Ikke før hadde vi onsdag blogga oss varme om bibliotekutlån av slagdriller, magnoliafrø og fiskestenger, så renner det inn et blodferskt svensk doktorgradsarbeid om samme tema (takk til Jan Szczepanski på Biblist). Det er Jonas Söderholm som skriver om «Borrowing and Lending Tools: The Materiality of X-Lending Libraries». Det kan låte fremmedarta, men vi finner at «Materialitet er … et perspektiv som ser ut over tingenes fysiske egenskaper, til den ’sosiale’ vekselvirkningen mellom ting og mennesker.» Okei.
Söderholm studerer biblioteket som modell «för att tillhandahålla resurser», til forskjell fra den tradisjonelle formidlinga av dannelse, kultur og kunnskap osv. Han har hovedsakelig studert utlån av fysiske verktøy (hus, hobby, hage osv.) og for det meste i USA, der biblioteka ligger i teten på dette feltet, etter en virkelig lang tradisjon med toy libraries. Samtidig som mange bibliotek der borte er generelt gode på å hjelpe folk som er «down and out».
Doktoranden opplever at det er lite som er skrevet om dette tidligere, så arbeidet hans blir viktig for alle som nå hiver seg på denne bølgen. Og for skeptikerne.
Sentralt i avhandlinga (NB: vi har ikke lest alle de 108 sidene, men alle sammendrag og litt her og der) står intervjuer med lånere og bibliotekansatte om opplevelsene deres med lån og utlån. Söderholm oppsummerer i et svenskspråklig resymé:
«De material som lånas ut kräver en annan typ av kunskap och kompetens hos personalen, och det innebär också en annan typ av interaktion mellan låntagare och utlåningspersonal. Deltagarna ser verktygsbiblioteket som att det medför en mer socialt intensiv plats än andra bibliotek enligt deras erfarenhet. Det faktum att det är verktyg och inte böcker som lånas ut, innebär exempelvis att utlåningspersonalen både kan och bör gå längre i att stödja låntagarna i korrekt användning av lånat material. Vidare ser deltagarna verktygsbiblioteket och lånandet därifrån främst som något av lokal och omedelbar betydelse».
Altså er dette også et innlegg i debatten om biblioteket skal bygge på felles nasjonale/globale tradisjoner og kulturell kapital, eller gjenspeile lokale behov i det meste av det de driver med (du verden, så mange viktige diskusjoner vi burde ta i tida framover. Og ta grundig).
Forfatteren kommer også inn på praktiske detaljer, for eksempel diskuterer han, gjennom intervjuobjektene, problemet med oppbevaring og utlån av svært små gjenstander, som bits til skrutrekkere. Söderholm siterer forresten en låner som syns verktøybiblioteket har større utvalg enn hardwarestoren på hjørnet. Dette mener forfatteren å forklare med at «This could be assumed to be more related to how well the collection reflected what the community needed, than to the actual quantity of items offered.» (stikk en tur på Claes Ohlson eller Jernia og få et inntrykk av mangfoldet der!)
Frivillige inntar biblioteket
Söderholm setter seg noen begrensninger, forståelig nok, men disse gjør at grunnleggende spørsmål blir hengende i lufta:
Hva skal og bør biblioteket tilby og hvem skal eventuelt tilby det hvis ikke biblioteket gjør det? (i herværende lystbåtkommune leier brannvesenet ut redningsvester for 20 kroner døgnet, og det funker visst bra. Bedre åpningstid enn biblioteket har de også, nemlig 24/7, om det ikke er storutrykning).
Og hva med vedlikehold og reparasjoner og kompetanse i biblioteket til dette? Og i fortsettelsen av dette: Hva med finansiering og eventuelle, for ikke å si sannsynlige, konflikter med «kjerneoppgavene» til et bibliotek?
Her kommer det for en dag at i USA drives verktøyutlånet i stor grad av volunteers. Hvordan det er med frivillige i bibliotek i Sverige, veit vi ikke, men i Norge fins det vel ingen som helst tradisjon på dette. Kan – og bør – dette etableres?
Det er altså viktige ting som står tilbake å forske på, men når Söderholm forslår oppfølginger, nevner han ikke disse.
Har Jonas Söderholm i det minste bidratt med et navn på dette, for oss, nye fenomenet? Han forsøker å etablere «x-lånebibliotek» på svensk. Det ukjente x kan altså byttes ut med hva som helst annet enn kunnskapsbærende materiale. Skal vi forsøke oss med «x-utlån» på norsk? Vi oppretter det som «tag» i skya her borte til høyre, og ser hvordan det slår an.
Biblioteket tar saka #librarycase 