På bloggen sin skreiv Tord H. fredag om Bibliotekarer som redaktører. Det er Vidar Lund og Line Rubach som har foreslått en bibliotekplakat for å stå friere når de blogger i egenskap av kommuneansatte og biblioteksjefer.
Tord skriver: “Dersom et tradisjonelt og familievennlig bibliotek plutselig begynner å sette søkelys på lokalpolitiske saker, er det ikke sikkert biblioteksjefen blir berømmet for sitt demokratiske sinnelag. … Selv om biblioteket ikke tar stilling til konkrete saker, griper det likevel inn i de politiske prosessene ved å påvirke den politiske dagsorden. I det ideelle Norge har biblioteket både rett og plikt til å fremme den frie debatten – som alle betrakter som demokratiets grunnlag. I det reelle kommune-Norge kan det hende at politikerne foretrekker et bibliotek som holder seg eventyrstunder og forfatterbesøk. De trenger ikke si det høyt – men mye kan antydes i neste års budsjett”.
I gårsdagens innlegg på denne bloggen skreiv jeg om den omfattende svenske debatten på 1970-tallet om akkurat dette! Bortsett fra at de ikke hadde blogger på den tida. Les Anna-Lotta Jadinge: Det politiska biblioteket (pdf). Praktisk talt alle – som deltok i debatten (dét er kanskje et avgjørende skisma…) – var enige om at folkebiblioteket bør ha en slik politisk rolle, som en demokratiforsterker. Men omtrent da debatten døde ut, av forskjellige grunner, kom samtidig 80-tallet med både sine klamme medborgerkontor (=sørvistorg), sitt nesten ufattelige nyliberale konsensus mellom våre respektive nordiske sosialdemokratier og de ny- og gammelkonservative. Som sjølsagt også påvirka bibliotekånden indirekte.
La oss se om det kan bli litt debatt om dette på Tords blogg. Jeg har såvidt begynt. På Facebook blei det fint lite av det, sjøl om jeg har fått nærmere 100 kjente og ukjente “venner” i BTS-gruppa!
Plutselig snubler du over perler der du ikke engang ante det fantes muslinger. Sånn er det også med faglitteratur. Noen sånne perler trilla rett i fanget på meg i løpet av mai. Hadde lest og hørt om noen av dem, men ikke tatt meg tid til å se nærmere på dem.
Først og fremst vil jeg bruke litt bloggplass på Anna-Lotta Jadinge. I 2004 skreiv hun sin magisteruppsats ved universitetet i Uppsala, med tittelen Det politiska biblioteket : Folkbiblioteket som rum för medborgardeltagande och offentligt samtal. Jadinge gjengir og analyserer blant annet en debatt i Sverige på 1970-tallet som inneholdt svært mye av det samme som jeg har forsøkt å få fram gjennom BTS:
Opphavsmannen til debatten var Ture Edbom, en sosialdemokratisk kommunalråd i Gävle, som i to artikler i Biblioteksbladet nr 1 og 2 1975 skildra det han kalte ”det politiske biblioteket”. Tanken var, ifølge Jadinge, ”att folkbiblioteken skulle ges en betydligt större roll i samhällets politiska liv än de dittills hade haft. Biblioteken skulle bland annat verka för att fler medborgare deltog i samhällsdebatten genom att ”metodiskt ge röst och rum åt opinioner” och ”vara en alldeles naturlig partner till partierna och politiska grupper”, på ett sätt som var förenligt med bibliotekens partipolitiska neutralitet. På det här sättet skulle biblioteken bidra till en vitalisering av den lokala demokratin, som allmänt ansågs hotad efter de omfattande kommunsammanslagningar som hade genomförts från 1950-talet och framåt”.
Et fåtall bestselgende boktitler på det norske markedet stikker av med den største og grundigste omtalen i media. Det bør ikke være bibliotekets oppgave å forsterke dette, snarere tvert imot. Dette tok Ås bibliotek i Akershus konsekvensen av når de i et prosjekt, sammen med bl.a. lokalavisene i distriktet og Norsk kulturråd, har skrevet og formidla bokomtaler om “de gode oversatte romanene”. Se omtale i Østlandets Blad 13. juni. (død lenke)
En beslekta tankegang ligger sannsynligvis bak bibliotekar Halfdan Wiiks serie med “retro-anmeldelser” i Klassekampen, seinest i dag om Arild Haalands “Den frosne freden”, ei “fredsbok” fra 1952!
I sammenheng med Biblioteket tar saka har jeg slått frampå med et liknende fokus fra bibliotekets side på glømte og forbigåtte bøker og debatter.
La sånt som dette bli noe mer enn et prosjekt, men en fast dugnad, gjerne sponsa av Kulturrådet. Og la omtalene bli lenka opp fra webkatalogene.
I Bodø ved månedsskiftet var jeg så heldig å slippe til som foredragsholder på konferansen til Norsk Bibliotekforenings avdeling Nord-Norge i Bodø. Programkomiteen deres viste seg å ha imponerende teft (og litt flaks?) for Det Som Er Viktig Akkurat Nå (og da kunne de jo ikke komme utenom BTS…). Jeg la vekt på at folkebiblioteket i framtida må bety noe for lokalsamfunnet og at BTS kan bidra til det. Her blei jeg ei uke tidligere, på den svenske bibliotekkonferansen i Stockholm, inspirert av Library 2.0-guruen Michael Casey som la vekt akkurat på dette. Powerpointen min ligger på NBF NN, men kan også klikkes fram her. (død lenke)
Jeg fikk et par henvendelser fra interesserte kolleger i landsdelen. Jeg signaliserte da at jeg stiller opp – gratis! – som teknisk og innholdsmessig konsulent for dem hvis/når de vil sette i gang. For nå er det på tide å få til noe mer enn bare flyplass-BTS-en fra i fjor.
