Tidsskriftene har et stort og ubrukt potensial når det gjelder kultur- og kunnskapsformidling i folkebibliotek. BoB gjør noe med det, og lanserer nå møterekka «Tid for tidsskrift». Dette er et av bibliotekets “anbefalte arrangementer”.
Filosofisk hjørne i Horten bibliotek
Avisa Gjengangeren skriver 28. 1. (bare i papirutgaven) om oppstarten med Filosofisk Hjørne på Horten bibliotek, som inngår i programmet til det tverrkommunale bibliotektiltaket “Litteraturhuset Vestfold”, som vi tidligere har skrevet om.
Fagfilosof og filosofisk praktiker Camilla Angeltun er engasjert til å lede denne møteserien, og hun sier til Gjengangeren:
– På Filosofisk Hjørne ønsker vi å skape en møteplass for dialogen, et rom hvor spørsmålene stilles, hvor nysgjerrigheten på eget og andres perspektiver bor og hvor det inspireres til ny innsikt.
Noe som minner oss om den viktige boka The Atlas of New Librarianship av R. David Lankes. Om denne skreiv Mikael Böök i Bibliotekforum nr. 7, 2011:
“Avgjerande er bibliotekarens bidrag som tilretteleggjar, ein som gjer samtalen lettare, får han i gang, stør samtalepartnarane, fremjar danninga av kunnskap”.
Også Jannicke Røgler har på bloggen sin lest og omtalt Lankes bok.
Debatt på biblioteket: Oljeavvenning nå!
2. februar: Grünerløkka filial av Deichmanske: “Kunstnere som jobber med olje- og miljøpolitikk møter folkeaksjonen mot oljeboringen i LoVeSE, Besteforeldrenes klimaaksjon og Norsk klimanettverk. Korte presentasjoner etterfølges av en åpen samtale med publikum. Vi møtes for å se hvor visjonære vi kan være for en reelt bærekraftig samfunnsutvikling”.
Samarbeid bibliotek og lokalavis?
I Fritt Ords rapport “Journalistikk og demokrati”, (også tidligere omtalt på denne bloggen) går et av forslaga for å redde norsk journalistikk ut på lokalt samarbeid mellom bibliotek og avis. Kort sagt: Kvalitetssikra kunnskapsinnhenting.
Rapporten er gjort av et utvalg framtredende norske journalister. BTS-bloggen har kontakt med redaktøren for rapporten, Sven Egil Omdal, for å forsøke å spleise eventuelle lokalaviser med lokale bibliotek. Så hvis noen er interessert, tips oss.
Det er jo ikke noe nytt at presseorgan bruker bibliotek og bibliotekarer til research. For eksempel har NRK gjort det i årevis. Mens bibliotekarer i andre større aviser osv er blitt offer for sparekniven. Men lokalaviser har ikke slike tradisjoner, annet enn sporadisk faktasjekk. Mens det kanskje fins ivrige bibliotekarer i lokalsamfunnet. Eller nettverk av bibliotek.
Dette er ikke bare enkelt, f.eks. reiser det etiske spørsmål og spørsmål om ansvar når noe går galt, men det kunne være noe å begynne å tenke på. Uansett viser det at stadig flere viser biblioteket tillit.
Drammen: Biblioteksjefen står fritt som debattarrangør
Bibliotek-Norge har ved årsskiftet fått ei ny formulering i biblioteklovens formålsparagraf: “Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt”. Men hvordan vil den bli praktisert, spør mange seg? Vil biblioteksjefene stå fritt i forhold til rådmenn og politikere når det gjelder å ta opp kontroversielle spørsmål til debatt, til og med kommunale stridsspørsmål?
Private sponsorer ønskes velkommen til “debattbiblioteket”
Nasjonalbiblioteket utlyser nå det blåblå statsbudsjettets ekstra 12,1 millioner kroner til å “utvikle folkebibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt”. Søknadsfrist er 17. februar.
Regjeringas nye kulturpolitikk kommer nå til uttrykk gjennom at sponsorer nå nevnes konkret som mulige kilder til delfinansiering. Som i utlysinga av prosjektmidler for 2013 (Internet Archive) heter det at “Egenandelen bør utgjøre minst 40%” og at “En del av finansieringen kan komme fra andre”. Men nå konkretiseres dette til “f.eks. lokale samarbeidspartnere eller sponsorer” (detaljene for 2013 finnes i en pdf bak lenke til “veiledningen til prosjekt- og utviklingsmidlene”).
Sponsing av bibliotek forekommer i dag, men sjelden i mer påtrengende form enn en logo på bæreposer o.l. Men nå skal privat næringsliv kunne delfinansiere ikke bare tradisjonell, “ufarlig” bibliotekdrift, men en ny type tjeneste der biblioteket bør ha frihet til å være mer kontroversielt i sitt innhold enn noen gang.
– Bibliotekarer i CIA – slipp informasjonen løs!
Julian Assange har holdt en tale og anbefalt folk å gå i Edward Snowdens fotspor; ta jobb i forsvaret og lekk mer informasjon til The Public Library of US Diplomacy. Mikael Böök følger opp dette på bloggen sin. Han siterer Assange: “Det handlar inte om att göra skada eller att sätta stopp utan om att flytta över informationen från ett apartheidsystem där den kontrolleras av dem som har extraordinär makt till den digitala allmänningen”. Før han legger til at dette sjølsagt også bør gjelde bibliotekarer og arkivarer.
Alt om “debatt-” / “litteraturhusbiblioteket” på BTS-bloggen
På bloggen har vi nå samla alle poster som omhandler den nye “debattparagrafen” i biblioteklova og norske biblioteks tilnærming til litteraturhusmodellen under en egen kategori – “Debattbiblioteket”. Se under “Kategorier” i ytterste kolonne til høyre. P.t. fins det 24 poster. Og under kategorien “Biblioteket-som-litteraturhus-tips” har vi samla eksempler på programinnhold.
Vestfoldbibliotekas felles “litteraturhus” satser på lokale krefter
Vestfold Litteraturhusbibliotek er en allianse av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Sandefjord bibliotek, Larvik bibliotek og Horten bibliotek. For andre gang er de nå på banen med et variert halvårsprogram. Flere bibliotek har de siste åra presentert omfattende kataloger over arrangementer, men Vestfold ser ut til å være de første som i særlig grad satser på annet innhold enn det som har med skjønnlitteratur å gjøre. Blant annet har det bibliotekbaserte Nord-Trøndelag Litteraturhus vært mindre opptatt av dette. Men det kommer kanskje?
Det siste halvåret har vi sett ei utvikling av folkebibliotekas arrangementspolitikk langs to ulike spor; la oss kalle dem “Litteraturhussporet” og “Biblioteklovsporet”. Det førstnevnte oppsto i ulike byer, og nå altså fylker, og var i utgangspunktet forsøk på å komme private litteraturhusprosjekt i forkjøpet, for å spissformulere det litt. Det andre tar utgangspunkt i den nye formuleringa i biblioteklova som pålegger folkebiblioteka å være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Litt misvisende, etter vår mening, er dette av flere blitt kalt “litteraturhusparagrafen”.
“Debattbiblioteket” + “evenementskulturen” = SANT?
I Bok og Bibliotek før nyttår skriver kulturforsker Georg Arnestad om den nye formuleringa i biblioteklovas formålsparagraf om at biblioteket skal være ”en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Hovedpoenget hans er redselen for at dette som han kaller “den store transformasjonen” vil gå på bekostning av filialnettet, eller det som er igjen av det: “folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt”.
Dagsavisen følger opp dette 4. januar, og her velger Arnestad å skjerpe språkbruken ytterligere og sette den nye funksjonen opp mot “de jevne brukere”. Det går ikke fram at tittelen på intervjuet, “Advarer mot elitebibliotek”, er Arnestads egen formulering, men han sier blant annet: “Dersom bibliotekene skal bli mer rettet mot å være debattarenaer, kan de bli mer attraktive for ressurssterke mennesker, slik som vi ser med litteraturhusene, som er dominert av folk fra det vi kan kalle en høyere middelklasse”.
Edward Snowden foreslått til bibliotekpris
ALA, The American Library Association, har siden 1986 delt ut James Madison Award for “å hedre enkeltpersoner eller grupper som har forfekta, beskytta og fremma offentlig tilgang til offentlig informasjon og allmennhetens rett til å vite.”
Bloggen LibraryJuice melder nå at varsleren Edward Snowden er foreslått til prisen for 2013 og skriver at “Det er vanskelig å tenke seg noen som fortjener årets pris som Edward Snowden”, særlig etter at også nå The New York Times på lederplass velger å hedre ham som varsler og ikke forræder, som blant annet den nordamerikanske regjeringa gjør.