Biblioteket tar saka #librarycase

I Bok og bibliotek nr 1, 2014 (ikke på nett) skriver igjen professor Ragnar Audunson om bibliotek og litteraturhus. Han tar for seg litteraturhusa i Tyskland og Norge og konstaterer at de “først og fremst [har] de litterært interesserte som målgruppe”. Men bibliotekas rolle på dette feltet på være en annen, presiserer han:  “Møteplasser der litterært interesserte møter og har samtaler med andre litterært interesserte er ikke tilstrekkelig. Det må ikke være modellen når folkebibliotekene skal utvikles til uavhengige møteplasser og debattarenaer. Utgangspunktet må heller være hvordan bibliotekene kan utnytte det mangfoldet av interesser, verdier og kulturbakgrunner som brukerne deres representerer til å skape lokale offentligheter som nettopp uttrykker dette mangfoldet”.

Noen folkebibliotek har i det siste valgt å kalle seg litteraturhus, enten enkeltvis eller som samarbeid på fylkesplan eller tverrkommunalt. Når disse presenterer seg som litteraturhus, gjennom f.eks. årets vinter- og vårprogram, kan de riktignok ha hovedvekt på det (skjønn)litterære, men verken disse eller flere andre som satser sterkt på arrangementer, ser ut til å trenge advarsler mot å kopiere litteraturhusa.

I Hamar Arbeiderblad handla kronikken 5. februar om “Biblioteket = litteraturhus”. Kronikken sto i papirutgaven, men kan også leses på NBF Hedmarks hjemmeside. For forfattere var Karianne Hagen, leder av NBF Hedmark, og Karianne A. Aam, varamedlem samme sted.

Også på Hamar er ideen om litteraturhus kommet opp. Men samtidig har byen nettopp fått nytt kulturhus, med nytt hovedbibliotek. De to bibliotek-kronikkørene siterer her avisas egen kulturredaktør som har skrevet at «Vi venter i hvert fall ikke på å få bygget et litteraturhus, for det har vi snart uansett – hvis vi vil. For i det nye kulturhuset i Hamar vil biblioteket være en sentral del. Og i samarbeid med blant annet biblioteket vil et litteraturhus ha de beste muligheter til å utvikle seg.»

Men han er samtidig skeptisk til bibliotekets evne og ressurser når det gjelder å stå for det man venter av et litteraturhus. Her svarer de to NBF-erne kontant: “Bibliotekene skal og kan, med sin spisskompetanse på nettopp litteratur og formidling av denne, være motorer i et arbeid som de allerede utfører og utvikler”. Og de nevner ei rekke bibliotek på begge sider av Mjøsa som er litteraturhus så gode som noen.