Biblioteket tar saka #librarycase

Det kan synes litt overraskende at bibliotekmiljøet for tida bare er opptatt av de fysiske debattmøtene. For de nettbaserte debattene er jo både effektive og populære. Bibliotek 2.0 var sterkt i vinden for få år siden, men ser ut til å ha stoppa ved Facebook og liknende hurtigpublisering. Det er overraskende også fordi vi alle veit at publikum på arrangementer på biblioteket er et ekslusivt utvalg av den relative eliten som boklånerne allerede utgjør. I alle fall skal det noe til at ikke-lånere og andre bibliotekvegrere kommer på debattmøter.

Det er på tide å slutte å tolke den nye formuleringa i formålsparagrafen så bokstavelig, med vekt på “møteplass” og “arena”. Det er på tide å utvide perspektivet og slappe av i forhold til litteraturhusbølgen.

Her kan vi få hjelp av svenskene. Og av R. David Lankes og boka hans “Atlas of Librarianship”, der han begrunner at framtidig bibliotekvirksomhet må dreie seg om å utvikle samtalen, men i alle slags former og med mange ulike virkemidler.      Les mer:

I «påskenummeret» sitt (nr. 15, 2014) bruker Morgenbladet fire fulle sider på å kvalitetsvurdere, samt å intervjue involverte i et antall paneldebatter som fant sted i Oslo i løpet av uke 14. Temaene spenner fra el-biler via assistert befruktning til investeringsbeskyttelses-avtaler (!). Sistnevnte «vant» faktisk.

Og, ja, MB nevner det ferske tillegget til formålsparagafen i biblioteklova: «Samtidig skal biblioteker over hele landet ta opp kampen med de stadig flere litteraturhusene. I fjor oppdaterte Stortinget bibliotekenes formålsparagraf og vedtok at bibliotekene skal bli debattarenaer. Til Morgenbladet sier flere biblioteksjefer at tørsten etter debatt virker enorm, og at lokalbefolkningen strømmer til bibliotekenes debatter». Men ingen av MBs debatter fant sted i bibliotek.

Reportasjen med tittelen «Den evige dialogen» er på nettet bare tilgjengelig for abonnenter, men idet vi anbefaler et abonnement for dem som ikke har, tillater vi oss å gjengi noen «highlights» som vi skulle tro også har relevans for landets «debattbibliotek».

Les videre nedenfor:

I påskestilla kommer vi i filosofisk modus og finner fram igjen en filosof, nærmere bestemt en bokomtale vi skreiv i Bibliotekforum i 2009 om ei bok av den franske filosofen Jacques Rancière. Vi omtalte boka på grunnlag av den svenske oversettelsen med tittelen “Hatet mot demokratin“.

Ranciere skriver om symptomene på det forvitrende demokratiet, lokalt, nasjonalt og i EU. Men, som vi skreiv: “… det finst også meir djuptgåande spørsmål rundt demokratiet som ikkje er kvardagskost korkje i pressa eller dei offentlege utgreiingane og debattane. Det er her Rancière kjem på banen”.

Vi skreiv: “Rancière hevdar at reelt demokrati ikkje er ein regjeringsform, men ein kontinuerlig prosess for å etablere ”polemiske situasjonar” eller ”polemiske plassar”. I denne og andre samanhengar har han sagt at Internett og særleg bloggar er med på å skape slike plassar”.

Og vi oppsummerte slik: “Bør ikkje også biblioteket, og særleg det lokalt forankra folkebiblioteket, sjå seg sjølv i rolla som ein slik ”polemisk plass”? Eller står vi ikkje tilstrekkeleg fritt i høve til eliten til å kunne takle det? Det vil innebere å stå i opposisjon til det etablerte ”demokratiet”, ifølgje Rancière”.

Les hele teksten: