Bloggeren forsøker nå å lufte dette med “debattbiblioteket” og tilliggende herligheter med et større publikum. I siste nummer av det åpne og idealistiske UK-baserte netttidsskriftet ISC – Information for Social Change – kan det derfor leses en artikkel med tittelen “The New Independent Norwegian “Debate Libraries” (side 4 ff). Den ble skrevet på tidlighøsten. Her viser jeg konkret til et annet bidrag i samme nummer: “Library activism – what it ought to become”, av finske Mikael Böök, på side 59 ff.
Jeg har ikke registrert annen engelskspråklig omtale av vår unike norske formålsparagraf, så inntil videre bør denne være noe å dele med internasjonale forbindelser.
Debatten “Bibliotek for alle?” på Deichmanske i går dreide seg mest om ytterkantene av debattbibliotekdebatten; de tilfellene der organiserte nazister, rasister og ulike hel- eller halvkriminelle leier møtelokaler eller også blir inviterte til debatter i bibliotekets regi. Og dette er viktig å snakke om. Men det dagligdagse “debattbiblioteket” i flertallet av norske bibliotek, blir noe annet. Det vil dreie seg om lokale, gjerne lokalpolitiske og/eller pragmatiske saker. Men disse kan også være debatter “med sprut”, jamfør Bibliotekforum nr. 6, der sju slike tilfeller er omtalt (side 6-11). Denne todelinga ble poengtert av flere i går.
Men i sentrum sto altså det omstridte møtet på Deichmanske nylig, der nettstedet/organisasjonen (?) dokument.no leide lokalene og der en svenske (Vilks) presenterte en danske (Park), som begge er nazist-/rasistaktivister, alternativt ikke-nazistiske/ikke-rasistiske kunstnere, stryk det som ikke passer. Det var en anti-rasistisk punktdemonstrasjon utenfor, der flere Deichman-ansatte fortalte meg at de hadde deltatt; ikke mot arbeidsgiveren sin, men mot aktørene og holdningene i møtet.
This birth took place 1st January 2014 and at the same time in both Norway and Sweden. We are talking about the two countries’ library laws that were revised with new, radical formulations that promote democracy through debate and exchange of opinions in the public library.
The Norwegian law, combined with signals by the Minister of Culture, even gives the chief librarian status as an independent editor of library debates, in line with newspaper editors.
The law proposal was not uncontroversial. The debate raged about the chief librarian’s new status, in both the professional and the general press. Would the chief librarian still be overrun by the city council? Have librarians the right skills and attitude? However, a great number of libraries have now taken the plunge and organise debates. They experiment and gain experience. They do it so well, that the chairman of Norwegian PEN, William Nygaard (best known as the Norwegian publisher of Rushdie’s “Satanic Verses” and for having survived an assassination attempt against him in 1993), said that the library has comea long way in a short time with its own debate profile. And mayors and administrators have publicly approved the new free position of the chief librarian.
Surprisingly very little has been said or written internationally about this innovative new service and policy. However in the latest issue of ISC – Information for Social Change – I have an article titled “The New Independent Norwegian “Debate Libraries” (page 4 ff ), hoping that other library communities and associations will consider it.
Bibliotekarer har begynt å vise seg som modige initiativtakere til kontroversielle debatter, som en følge av den nye formuleringa i lovens formålsparagraf. Her på bloggen oppretter vi derfor artikkelserien Barske Bibliotekarer, og vi vil begynne med en klassiker:
Vi befinner oss i gruvebyen Malmberget i Norrbotten i det nordligste Sverige. Det er i desember 1968 og biblioteksjef Adolf Henriksson rigger til en egenkomponert utstilling i biblioteket med utgangspunkt i den høyaktuelle reportasjeboka Gruva, der forfatteren Sara Lidman hadde intervjua arbeiderne ved gruvekonsernet LKAB og fortalt utilslørt om det umenneskelige slitet og de håpløse arbeidsforholda. Men initiativtaker til boka var fotografen Odd Uhrbom med en serie sterke svarthvite fotografier fra gruvene, som naturlig nok var sentrale på utstillinga. Gruva var allerede blitt en av 60-tallets mest omtalte reportasjebøker, og det sier ikke reint lite. Men så skjer det ting.
I festtaler, regjeringsdokument osv. sitter formuleringene løst om biblioteket som vår kollektive / nasjonens / samfunnets hukommelse. Også i fagmiljøet er dette internalisert. Men vi er lite oppmerksomme på BEGRENSNINGENE: Med unntak av NBs digitalisering av norske, verneverdige forlagsutgivelser, vel å merke de som er fjorten år gamle eller eldre, handler bibliotekhukommelsen om det som er TRYKT og som er utgitt på de samme trauste forlaga.
Det er mer enn pussig at vi, tjue år etter at WWW festa grepet, trenger høylytte påminnelser om at DET FINS MER:
På lista biblioteknorge trekker Pål Magnus Lykkja fram et intervju i studentbladet Under dusken med den tidligere islamisten Yousef Bartho Assidiq, som nå er aktiv i kampen mot radikalt islam. Lykkja skriver: “Dei verdiane som fekk han til å bryte, det er slike verdiar som bibliotekene godt kan verte langt flinkare med å styrkje i samfunnet hos ekstreme i alle leire. Det er ikkje nok å berre halde ope for boklån 6 dagar i veka med nokre småprosjekter undervegs, men biblioteka må skape strategiar som er tilpassa det behovet som sivilsamfunnet har for informasjon, og det er ikkje lite i dagens samfunn“.
Herværende blogger har i siste nummer (nr. 3) av svenske Bis – Bibliotek i samhälle – en artikkel om “debattbiblioteket” og de nye “demokratiske” formuleringene i de norske og svenske biblioteklovene.
Mats Myrstener har 18. oktober en kommentar til artikkelen på Bis-bloggen. I tillegg til en hyggelig (i norsk betydning; svensk “hygglig” = “akseptabel/grei nok”) omtale av herværende blogg, påpeker Myrstener at den nye formuleringa i den svenske loven dessverre ikke i klartekst gir biblioteksjefen rolla som uavhengig “debattredaktør” osv., som nå er blitt sentralt i den norske. Men han aner lys i tunnellen etter den nye svenske kultur- og demokratiministerens løfte om at bibliotekets demokratiske rolle skal utredes og planlegges.
Bis legger ut sine utgaver som pdf når neste nummer er på gata. Inntil da kan artikkelen min leses her. I tillegg til at et abonnement anbefales på det varmeste.
Sverige har ikke bare fått ny regjering i høst, men dermed også ny kulturminster, som også er demokratiminister. I introduksjonsintervjuet i Svenska Dagbladet med Alice Bah Kuhnke fra Miljöpartiet, handler det faktisk i stor grad om bibliotek. Hun forteller blant annet at “Kungliga biblioteket [Sveriges nasjonalbibliotek, min anm.], tillsammans med Kulturrådet, [ska] arbeta fram en plan för hur folkbiblioteken ska kunna uppfylla sin demokratiska roll. … Det ska inte bara vara så att vissa bibliotek i storstadsregionerna ska bli det här forumet för diskussion om samhällets utveckling. Utan det ska också vara likadant på biblioteket i Värnamo”.
