Adolf Henriksson – biblioteksjefen som utløste storstreik

gruveBibliotekarer har begynt å vise seg som modige initiativtakere til kontroversielle debatter, som en følge av den nye formuleringa i lovens formålsparagraf. Her på bloggen oppretter vi derfor artikkelserien Barske Bibliotekarer, og vi vil begynne med en klassiker:

Vi befinner oss i gruvebyen Malmberget i Norrbotten i det nordligste Sverige. Det er i desember 1968 og biblioteksjef Adolf Henriksson rigger til en egenkomponert utstilling i biblioteket med utgangspunkt i den høyaktuelle reportasjeboka Gruva, der forfatteren Sara Lidman hadde intervjua arbeiderne ved gruvekonsernet LKAB og fortalt utilslørt om det umenneskelige slitet og de håpløse arbeidsforholda. Odd Uhrbom hadde bidratt vesentlig til helheten med sine sterke svarthvite fotografier, som var sentrale på utstillinga. Gruva var allerede blitt en av 60-tallets mest omtalte reportasjebøker, og det sier ikke reint lite. Men så skjer det ting.

Henriksson får plutselig stukket til seg et hemmelig dokument, et sett med 31 teser som skulle ligge til grunn for en ny autoritær organisasjonsmodell for gruvene til LKAB. Tesene var begått av en nordamerikansk rasjonaliseringskonsulent ved navn George Kennings, en tidligere toppfigur i General Motors. Henriksson blåser opp tesene, henger dem opp på utstillinga, og dermed blir de kjent for alle. «Nu har dom spikat upp teser och infört militärfasoner på LKAB. Det börjar likna fascism,» heter det i en av riksavisene dagen etter.

De 31 tesene ville nok blitt kjent uansett, men det var faktisk utstillinga på biblioteket i Malmberget og avisoppslagene etterpå som utløste den største ulovlige streiken i Norden i etterkrigstida. 4.800 gruvearbeidere gikk i streik i nesten to måneder. Arbeiderne oppnådde vesentlige forbedringer, og streiken ga inspirasjon til flere titalls ulovlige, men høyst rimelige streiker i Sverige og resten av Norden de følgende åra.

Et stort konsern som LKAB «eide» gruvesamfunna i Norrbotten på 60-tallet, i tillegg til at de trakk i mange tråder også i Narvik, utskipingshavna for malmen. Sjølsagt «eide» LKAB også mye av informasjonen. Men folkebiblioteket i Malmberget lot seg ikke eie.

I varierende grad «eies» eller domineres mange lokalsamfunn også i dag av store industribedrifter, driftige eiendomsutviklere og entreprenører, ofte i kompaniskap med formelle eller uformelle grupperinger av partier og politikere samt toppene i kommuneadministrasjoner. Lokalavisene bør ifølge presseetiske regler og tradisjoner bidra til balanse i informasjon, men gjør det slett ikke alltid. Mens folkebiblioteka ifølge biblioteklov, regelverk og tradisjoner skal bidra til balanse. Adolf Henriksson gjorde bare jobben sin.

Henriksson fikk Svensk biblioteksförenings Bengt Hjelmqvists pris i 1976 for «framstående insatser på folkbiblioteksområdet». Han døde i 1995.

Biblioteksjefens enke, Britten Henriksson, skreiv om mannen og om hendelsen i 1968 i tidsskriftet Bibibliotek i samhälle (Bis) nr. 3, 1999 (tilgjengeliggjort med redaksjonens tillatelse). (Britten Henriksson var også en bibliotekar med spesielle kvaliteter; i 2007, i en alder av 86 tok hun doktorgraden i etruskiske vaser).

Les om biblioteket i Malmberget i kommunens informasjonsblad i 1973.

One Trackback to “Adolf Henriksson – biblioteksjefen som utløste storstreik”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: