Det var full sal under debatten på Deichman i går
Debatten «Bibliotek for alle?» på Deichmanske i går dreide seg mest om ytterkantene av debattbibliotekdebatten; de tilfellene der organiserte nazister, rasister og ulike hel- eller halvkriminelle leier møtelokaler eller også blir inviterte til debatter i bibliotekets regi. Og dette er viktig å snakke om. Men det dagligdagse «debattbiblioteket» i flertallet av norske bibliotek, blir noe annet. Det vil dreie seg om lokale, gjerne lokalpolitiske og/eller pragmatiske saker. Men disse kan også være debatter «med sprut», jamfør Bibliotekforum nr. 6, der sju slike tilfeller er omtalt (side 6-11). Denne todelinga ble poengtert av flere i går.
Men i sentrum sto altså det omstridte møtet på Deichmanske nylig, der nettstedet/organisasjonen (?) dokument.no leide lokalene og der en svenske (Vilks) presenterte en danske (Park), som begge er nazist-/rasistaktivister, alternativt ikke-nazistiske/ikke-rasistiske kunstnere, stryk det som ikke passer. Det var en anti-rasistisk punktdemonstrasjon utenfor, der flere Deichman-ansatte fortalte meg at de hadde deltatt; ikke mot arbeidsgiveren sin, men mot aktørene og holdningene i møtet.
PEN-leder og paneldeltaker William Nygaard hadde derimot vært på møtet og mente det hadde vært en «opplysende presentasjon». Han hadde visst hva han gikk til, og han mente han ble klokere: «Nyansene bak motivene kom bra fram, og møtet var berettiget».
Panelet fikk mange tråder å nøste opp. Ordstyrer Sarah Sørheim, til venstre, var glad hun ikke skulle oppsummere. Ellers fra venstre: Joakim Møllersen, Ervik Kohn, Mariann Schjeide, William Nygaard og Marit Egaas.
Ikke sånn å forstå at valg og erfaringer fra denne typen saker/debattmøter ikke har overføringsverdi til de lokale. Å «programmere» en bibliotekdebatt (lær deg denne bruken av verbet, først som sist) krever alltid forarbeid og kunnskap om saksinnhold og deltakere, inklusive publikum, og om møteledelse m.m. Her etterlyste både innledere og panel kurs og retningslinjer, men enighet om en egen «redaktørplakat» for biblioteka, var det ikke. NBF-leder Mariann Schjeide mente lovparagrafen med forarbeider og seinere avklaringer med kulturministeren var nok: Biblioteksjefen er sjefen, punktum.
Det er fortsatt skyttergravskrig, kunne vi konstatere, mellom på den ene siden «ytringsfrihetsfundamentalister» som journalist Sven Egil Omdal og PENs Nygaard, samt de fire-fem bibliotekarene som hadde ordet – og på den andre siden anti-rasistene, her solid representert ved Rune Berglund Steen, Björn Fröhlich, Joakim Møllersen og Ervin Kohn. De sistnevne argumenterte klart og tydelig imot å slippe inn rasister og nazister i biblioteket, spesielt fordi mange av storbrukerne av biblioteket i dag, nemlig etniske og andre minoriteter, både kan miste tillit til biblioteket og bli redde for å fortsette å bruke det. Det fins «gode» eksempler på at ekstreme holdninger «normaliseres» ved at presumptivt nøytrale institusjoner slipper dem til. Det ble sagt at det nevnte dokument.no nå har gjort Deichman til sin arena, og disse skal ha slitt med å leie lokaler tidligere.
I oppsummeringa var blant annet William Nygaard langt fra urolig for framtida til biblioteket som debattarena. Han mener de er på god og riktig vei, sjøl om en del er uferdig og «pubertalt». Han og flere, blant annet nasjonalbibliotekar Sira Myhre (før han måtte gå og «treffe Kongen»!), gjorde det klart at nazister i alle bibliotek slett ikke skal være noe mål eller bli dagligdags. Biblioteket må programmere en hel sesong under ett, og balansere møtene politisk og temamessig.
Biblioteket tar saka #librarycase 