Ifølge Sveriges Indre fiende og YLEs svenskspråklige nettutgave snakker nå den finske regjeringa om å gjøre kravene i biblioteklova frivillige for kommunene. Det betyr i praksis å oppheve den. Det finske nasjonale biblioteksystemet er antakelig verdens beste, takket være ei solid biblioteklov siden 1928, en sterk statlig innsats på viktige områder og at de ungikk å havne i “kulturfella”.
På statlig nivå sorterer finske folkebibliotek fortsatt under undervisning, ikke under kultur, i motsetning til de norske og de fleste sammenliknbare lands folkebibliotek i dag. De fleste steder er folkebiblioteket i praksis også skolebibliotek, og de har fortsatt viktige øremerka statsoverføringer på linje med skolen, særlig til bokbusser og lokaler. Men dette er altså i fare nå.
Stolte ikke på kommunepolitikerne
Også på tidlig 1990-tall ønska den finske regjeringa slutt på de gunstige statlige ordningene til bibliotek. Den nasjonale bibliotekforeninga starta da en kampanje der de oppsøkte alle politikerne i nasjonalforsamlinga (!). Ifølge en artikkel vi oversatte i Bibliotekforum nr. 3, 2011, ble en bibliotekdelegasjon spurt av riksdagsrepresentantene: ”Stoler dere ikke på embetsmenn og folkevalgte i deres kommune?” – og gruppen svarte, lik et kor i en gresk tragedie: ”Nei, det gjør vi ikke”.
Dette kan bli den historiske, internasjonale testen på bibliotekets levedyktighet under den globaliserte seinkapitalismen. Hvis det finske systemet viser seg å rakne når staten trekker seg ut, hva hjelper det da med lokal kreativitet i kommunene, apropos Norsk Bibliotekforenings ferske kampanje?
“Nå får papirløse tilgang på biblioteket”, heter det på sidene til Kirkens Bymisjon. “Takket være en løsningsorientert ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo kunne Kirkens Bymisjon inngå en avtale som gir papirløse tilgang på bibliotekets tjenester”, heter det. Dette er et gjennombrudd, men som neppe har mange paralleller, dessverre.
For fem år siden kom det ei bok som er blitt bortimot en “Bibel” på området bibliotek for fattige, nemlig ekteparet Glen E. Holt og Leslie Edmonds Holts Public Library Services for the Poor. Forfatterne er kanskje mest kjent som redaktører av tidsskriftet Public Library Quarterly, men har også jobba sammen i ledelsen av folkebiblioteket i St. Louis, Missouri. Sjøl om vi etter hvert kjenner godt til fattigdommen i USA, etter blant annet Michael Moore sine filmer og Barbara Ehrenreich sine bøker, er temaet ikke like presserende som i St. Louis, en av de mest fattigdomsprega storbyene i USA gjennom flere generasjoner. Boka kan kjøpes hos utgiveren, bibliotekforeninga ALA.
I går annonserte Bibliotekarforbundet “Stor tillit til folkebibliotekene”, samtidig som de hadde snakka med Nasjonalbibliotekaren, som slutta seg til. Det dreier seg om folkets tilfredshet med biblioteket; “Innbyggerundersøkelsen fra Difi viser at folkebibliotekene er en suksesshistorie! Ingen annen offentlig virksomhet skårer så høyt”.
Sånt er hyggelig, og det bekrefter forskinga som viser at svært mange, også ikke-brukere, setter stor pris på at det fins bibliotek og at de har et best mulig tilbud. Sjølsagt skal bibliotekvenner og biblioteklag bruke denne undersøkelsen i de nært forestående valg- og budsjettkampene. Men det har de gjort før også, og hva har de stått igjen med når kommune- og statsbudsjett er saldert i desember? Fint lite. For politikerne bruker andre målestokker når det kommer til stykket.
Ifølge Sveriges Indre fiende og YLEs svenskspråklige nettutgave snakker nå den finske regjeringa om å gjøre kravene i biblioteklova frivillige for kommunene. Det betyr i praksis å oppheve den. Det finske nasjonale biblioteksystemet er antakelig verdens beste, takket være ei solid biblioteklov siden 1928, en sterk statlig innsats på viktige områder og at de ungikk å havne i “kulturfella”.
