Biblioteket tar saka #librarycase

På debattforumet biblioteknorge ble informasjonssida og FAQ-en «Refugees Welcome to Norway» lansert, et nettsted for å støtte opp under det økende engasjementet blant vanlige mennesker i Norge for å hjelpe flyktninger. Nettstedet ble opprettet i forbindelse med Facebook-gruppa med samme navn, av ei gruppe engasjerte mennesker.

Det heter i introduksjonen: «Det er svært mange som etterspør og foreslår tiltak og arrangementer på bibliotekene, sånn som språkkafe, leksehjelp osv, for på den måten å bli kjent med flyktninger og gi et avbrekk fra det monotone livet på mottakene rundt om.» Og nettstedet gir lenker til tips og råd om hvordan man kan bidra, kalender og lenker til lokale facebookgrupper. Med mer.

I biblioteket vil nettstedet være til stor hjelp, ikke bare når folk spør, men også hvis biblioteket legger en synlig lenke til det på hjemmesida (om det da passer inn; på mange av de nye, stilreine hjemmesidene får jeg inntrykk av at alt sånt blir «støy» og er rydda vekk).

Etter oppfordring kommer det snart en  «knapp» til dette formålet, og det jobbes med mer oversatt informasjon enn bare navnet på engelsk. En oversetterdugnad vil raskt kunne skaffe introduksjoner på de mest aktuelle språka, ikke av det hele, for det meste er beregna på norsklesende hjelpere, men 8-10 linjer om hva dette er for noe. Bibliotek som driver språkkafeer rundt i landet har hundrevis av ikke-norske som kan bidra. Ja, hvorfor ikke bruke neste ukes språkkafé til nettopp dette oversetterarbeidet? Tekstutkast på alle språka kan legges på f.eks. Google docs, og bearbeides i snn tid på tvers av kongeriket.

Tanken bak dette nettstedet likner veldig på den vi har omkring kunnskapsportal-modellen Biblioteket tar saka, som denne bloggen handler om. «Refugees Welcome to Norway» gir viktige og nyttige lenker som angår folk i en aktuell sak, og den viser at bibliotek kan ta stilling. Hjelp til flyktninger må være klart innafor biblioteketikkens rammer, som igjen skal være uavhengig av politikken til regjeringa eller kommuneledelsen. Etter den nye paragrafen i biblioteklova står faktisk biblioteksjefen, om mulig, enda friere enn før. Det som kulturministeren har sagt om biblioteksjefen som redaktør, må også gjelde tjenester på webben. Og når det gjelder bokvalget er det jo ingen tvil om at bibliotekarene bestemmer.

Det eneste jeg syns mangler, er en liten avdeling lenker til regjeringa og den rådende flyktningepolitikken og til (de minst useriøse) motstanderne. De gode hjelperne vil møte motstand, og de vil trenge kunnskap om motstanderne. Nettestdet gir lenker til blant annet FB-gruppene Dropp Dublin-avtalen og Omkamp i Stortinget – Folk for Syria, og der fins mye om politikken både for og imot, men på FB er alt så flyktig; straks noe nytt kommer til forsvinner ting nedenfor skjermen og dermed ut av oppmerksomheten.

For øvrig har US-amerikanske bibliotek etter hvert omfattende erfaring med å hjelpe under katastrofer av ulike slag, som etter orkanen Katrina og gatekampene i Ferguson. Bibliotekforeninga ALA har ei ressursliste spesielt for bibliotek.