Det forlyder at enkelte bibliotek svir av tjue tusen på snakkesalige kjendiser og om saker som for lengst har vært på beste sendetid på tv. Mens andre bibliotek skaper spennende samtaler ved hjelp av lokale ressurspersoner. Her er det ting å lære av blant annet Horten bibliotek.
Bokmagasinet, Klassekampens lørdagsbilag, har det med å ringe bibliotek om hva de har på tapetet. En lørdag i august kunne vi lese at Horten bibliotek «skal snoke i bokhyllene til lokalpolitikerne og hente dem fram på scenen». Og da vi bare befinner oss ei ferjereise unna, tok vi sjansen på å møte opp ved et sånt høve. – Hva kunne nå dette være? En provinsiell, men bare enda pinligere variant av Dagens Næringslivs «På nattbordet»? Eller et naivt forsøk på å lappe på politikerforakten?
Det ble ingen av delene, men et profft og innsiktsfullt «bokbad», og i den grad det spora av, var det i retning av en poesiaften!
Alt før start skjønte vi at disse to politikerne var håndplukka for formålet. Begge viste seg å ha et djupt og allsidig forhold til litteratur, og begge er faktisk kulturarbeidere på si. De to i biblioteksofaen var kommunestyrerepresentantene Jennifer McConachie fra Miljøpartiet De Grønne og Alf Henriksen fra Rødt. Førstnevnte komponist og sistnevnte både poet og rockemusiker. Og som representanter for hvert sitt «småparti», kan de umulig være kjedelige backbenchere.
Vi slo også raskt fast at ordstyreren var spesielt utvalgt. Forfatter og journalist Trude Brænne Larssen har alt fullført sin første sesong i denne rolla. Møteserien er for øvrig et nært samarbeid med Trudes arbeidsgiver, lokalavisa Gjengangeren.
Biblioteksjef Silje Eggum er enig med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i at lokale bibliotek bør tenke lokalt og ikke kjøre reprise på riksdebattene.
Godt forarbeid
I en samtale etterpå var alle aktørene klare på at denne typen arrangement krever forberedelser. Trude hadde ikke bare gjort en teaser i Gjengangeren, men samtalt grundig med de to intervjuobjektene om innhold og vinkler (strømminga av møtet, se nederst i oppslaget, var dessverre bare dét, og ikke opptak).
Bibliotek som måtte fatte interesse for konseptet kan merke seg spørsmål og temaer vi noterte oss underveis:
- Hva betydde litteraturen for deg som barn?
- Favorittforfattere og -sjangre?
- Bruker dere litteraturen i det politiske arbeidet?
- Hvorfor er det fortsatt viktig å lese bøker?
- Blir man klokere av å lese bøker?
- Er det «lov» å bare kose seg med bøker?
- Hvor viktige er klassikerne – «de fire store»? (skotsk-oppvokste Jennifer slapp unna med å uttale seg (positivt) om internasjonale klassikere)
- Hvilken litteratur vil du ikke «ta i med ildtang»?
- Guilty pleasures? Hva skryter du ikke av at du også leser?
- Litteraturen i skolen – hva er en god norsklærer?
- Har du noe favorittdikt? Og vil du være så snill å lese det opp? (de to var begge Rolf Jacobsen-fans, og leste villig vekk, mens Alf avslutta med egne, entusiastiske dikt om hjembyen).
Det eneste vi savna, var kanskje spørsmål fra salen.
Og litt flere tilhørere. Hvor mange som så det på skjerm hjemme, vites ikke, men dette er kanskje et problem? Kanskje burde strømming kuttes ut? Men så var det også høstens første møte i sitt slag.
Det skal nevnes at Horten bibliotek har relativt lang fartstid i dette farvannet. De var tidlig ute med konkret oppfølging etter lovendringa i 2014 om biblioteket som møteplass, og de kom raskt under felles tak med tre andre bibliotek i prosjektet Litteraturhuset Vestfold. Her hadde de et fyldig halvårsprogram alt den første vinteren etter lovendringa. Og biblioteksjef Silje Eggum kunne fortelle om systematisk arbeid med de tekniske og estetiske sidene ved konseptet; alt fra lys og lyd til innredning av scenen. Men de har fortsatt ting å lære, innrømte hun; hun glemte å fjerne et skilt framme på scenen som i dagene før hadde annonsert møtet.
Nok av lokale ressurspersoner
Til neste møte skal de igjen håndplukke politikere, denne gangen blir begge med innvandrerbakgrunn, og med en fribyforfatter til avrunding. Men djupere i lokalpolitikermassen har de ikke tenkt å grave (med vår erfaring med arten, har vi forståelse for det). Men det vil likevel være mer å hente. I alle lokalsamfunn fins det interessante miljøer og personer, og med litteraturpreferanser som kan tåle å bli delt med flere.
Horten biblioteks nestleder, Heidi B. Kjuus, hadde med seg ideen til møteserien fra den andre siden av fjorden.
Men det har vært sterkt varierende besøk til møteserien. Amal Aden trakk sjølsagt mange tilhørere, men vi spør vi biblioteksjefen:
– Dere fortsetter likevel med lokale størrelser med lavere kjendisfaktor. Da må dere vel tro det går bra? Eller kanskje dere rett og slett er mer opptatt av sak enn av publikumstekke?
– Da vi gikk inn i prosjektet Litteraturhus Vestfold ønsket vi å bidra til økt engasjement i Vestfoldsamfunnet rundt offentlig debatt. Det har vært mange og lange diskusjoner på hvordan vi skulle klare å løse dette. Og jeg har, som sikkert mange andre, lurt på hvordan vi skulle få det til. Skal det være som tv-debattene? Skal biblioteksjefen være debattleder? Hvilke temaer skal vi kjøre? Hvordan skal vi være tøffe nok i et hett debattklima som kan oppstå? Og kanskje fremst av alt, hvordan skal vi klare å være dagsaktuelle?
– For et par år siden hørte jeg nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre si at bibliotekene måtte kjøre debatten på sin måte og at ikke alle måtte gjøre som Litteraturhuset i Oslo. Da ble jeg som biblioteksjef roligere og fant ut at det er nettopp det vi må gjøre. Vi er Horten bibliotek i en kommune med 27 000 innbyggere. Vi må bruke det nettverket vi har lokalt og skape program som er aktuelle for innbyggerne i Horten.
Biblioteket er ikke kommersielt
– Den viktigste jobben vi har gjort er å kontinuerlig være åpne for nye samarbeidspartnere og samtidig hele tiden utvikle programideene. Selvfølgelig synes også vi det innimellom er spennende å jobbe med store, aktuelle navn. Besøkstall er av betydning, men det er ikke viktigere enn hvem gjestene er. Bibliotekene har en stor mulighet til å gå sin egen vei, da vi ikke er kommersielle og ikke i like stor grad er avhengig av besøkstall for å få penger til drift. Vi har stor tro på sesongens Ansikt til ansikt.
– Valget å bruke lokale politikere føles veldig riktig, og det er spennende samtidig å få diskutert Hortensamfunnet gjennom litteraturen.
Det skal også nevnes at ideen til møteserien stammer fra den andre sida av Oslofjorden og dreide seg da spesifikt om kommunepolitikere. Horten biblioteks nestleder, Heidi B. Kjuus, var i mange år biblioteksjef i Vestby i Akershus og kjørte der en samtaleserie med kommunepolitikere, også der i samarbeid med lokalavisa. Intervjuene ble også lagt ut på nettet. I dag er intervjuet med den daværende ordføreren det eneste som ligger igjen der, mens vi i alle fall finner ei liste over alle møtene på Internet Archive.
– Hvor viktig er støtta fra Nasjonalbiblioteket?
– Støtta har vært avgjørende. Den har gitt mulighet til å ha et større antall arrangement, og det er jo bare gjennom å øve vi kan bli bedre. Det har vi nå gjort i tre år, og 2016 er første året vi står på egne ben. Midler fra NB har også vært avgjørende for det å kunne fremstå som profesjonelle arrangører når det gjelder teknisk utstyr av god kvalitet. Jeg er sikker på at vi hadde fått til mye uten også, men det ville tatt veldig lang tid å komme dit vi er i dag.
– Vi har også fått inn i Kulturplanen at det er viktig å sikre overgang fra prosjekt til drift når det gjelder Litteraturhus, derfor er budsjettprosessen ekstra spennende for vår del i år.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply