Hva med Trump og biblioteket?

Freedom America New York City Statue Of Liberty

Advarslene om «the New Administration» i Amerikas forente stater står i kø. Bare det siste døgnet har vi registrert flere prominente. Men også på bibliotekfeltet er det bekymring.

Mange bibliotek, bibliotekarer og bibliotekorganisasjoner i USA har i noen år nå markert åpent at de solidariserer seg med ofre for den økende sosiale og økonomiske ulikheten, for eksempel med hjemløse, og med ofre for naturkatastrofer (typisk orkanen Katrina, 2005) og større sosiale uroligheter (typisk Ferguson, 2014).

Når det nye politiske regimet innsettes om noen dager, vil bibliotekmiljøet også forberede seg på dette. Den nasjonale bibliotekforeninga, ALA, holder i neste uke møter der de diskuterer hva som kan gjøres.

Dette skjer likevel først etter påtrykk fra mange menige medlemmer, etter at ALAs såkalte «DC-kontor», som har hovedansvar for lobbying til de føderale myndighetene, straks etter valget gikk ut med en høflig hilsen til Trump & Co. om at de håpa på godt samarbeid de neste fire åra. Denne uttalelsen har foreninga nå trukket tilbake.

Allerede blir kurs holdt i samarbeid med aktivister og organisasjoner for demokrati og sosial og økonomisk utjamning. Og New York Public Library har gjort det klart at det i framtida skal bli vanskeligere for myndigheter å få utlevert lånerdata, brukerlogger og liknende.

Videre har det vakt internasjonal oppsikt at det private Archive.org, også kjent som Internet Archive og Wayback Machine, nå gjør en kopi av hele basen – i Kanada. Den Californiabaserte institusjonen begrunner det sjølsagt med faren for jordskjelv, men også med Trump: «On November 9th in America, we woke up to a new administration promising radical change. It was a firm reminder that institutions like ours, built for the long-term, need to design for change».

For fire dager siden lanserte samme institusjon et eget Trump-arkiv, med blant annet 520 timer tv-materiale, helt siden 2009 og fram til i dag, inklusive valgkampens mange «gullkorn». De har også lagt ut et regneark med lenker til fact checks utført av ulike organisasjoner som driver med sånt.

Det kan synes ironisk at et privat «bibliotek» som Archive.org gjør jobber som det offentlige bibliotekvesenet svært gjerne kunne ha gjort, men det hører til historia at det US-amerikanske nasjonalbiblioteket er identisk med Kongressbiblioteket og at dette tradisjonelt har vært svært lojalt overfor de statlige myndighetene. Det blir spennende å se om ting endres under den nye nasjonalbibliotekaren, Carla Hayden, som er kjent som svært radikal etter målestokken der borte. Konservative republikanere prøvde å stoppe Obamas utnevning av henne. Som leder av ALA gikk hun blant annet i spissen i kampen mot Patriotlova, som påla biblioteka å utlevere personsensitive data til FBI.

2 Responses to “Hva med Trump og biblioteket?”

  1. Har herr Trump yttrat sig om biblioteken? Det kan man kanske få svar på i Internet Archives Trump-dossier. Att Internet Archive har sammanställt en sådan, dvs samlat ihop en mängd av webbsidor, videor, transkriberingar av debatter och «fact check»-analyser som relaterar till fenomenet Donald Trump, är en god gärning, värdig internetbibliotekarier i stil med Brewster Kahle (tyvärr lyser dessa, som vi vet, vanligen med sin frånvaro i den nuvarande biblioteksvärlden).

    Mindre säker är jag på om det är nödvändigt att flytta Internet Archive till Kanada därför att Mr Trump snart ska tillträda som den amerikanska republikens president. Men OK, varje bibliotekarie bör naturligtvis ständigt bekymra sig om om sina samlingars säkerhet samt undvika att bära omkring (i och med digitaliteten blir ju alla samlingar mer eller mindre mobila) alla ägg i en korg.

    Vad «fact check»-analyserna beträffar tittade jag lite på Internet Archives eget exempel på vad det kan innebära. Exemplet ingår i presentationen av Trump-arkivet och handlar om diverse uttalanden som Trump har gjort angående sin relation till Rysslands president Putin–en av den aktuella stormaktspolitikens allra tyngsta frågor, ifall vi antar att enskilda individer med sina viljor och beslut spelar en avgörande roll i historien.

    Internet Archive presenterar sitt exempel såhär:

    «…in July 2016, Trump told ABC’s George Stephanopoulos, “I have no relationship with Putin…I don’t think I’ve ever met him.” Stephanopoulos pressed him on this point during the interview, saying that Trump had previously claimed a relationship with him. <a href="http://www.politifact.com/truth-o-meter/statements/2016/aug/01/donald-trump/donald-trump-gets-full-flop-whether-hes-had-relati/&quot;PolitiFact ruled this statement by Trump as a “full flip flop”: “Trump’s denial of a relationship with Putin contradicted what he had said on multiple previous occasions.”

    Eftersom detta bara är en bloggkommentar beslöt jag att inte gå djupare in på ämnet. Jag gick i alla fall vidare till PolitiFact för att kolla deras faktakontroll och tyckte mig då finna, att den bild som herr Trump har gett av sin relation till herr Putin faktiskt inte är helt fri från motsägelser. Vilket när allt kommer omkring inte är förvånande. Ty, som herr Trump själv uttrycker saken i ett av sina till saken hörande uttalanden: «Well, I don’t know what it means by having a relationship.»

    Exemplet väcker frågan om om hur bibliotekarien bör förhålla sig till sin dokumentation och i slutändan till sitt bibliotek. För bibliotekarien gäller det framför allt att försöka prestera någonting, som underlättar och förlöser («faciliterar») det fortsatta sanningssökandet. Däremot bör medlemmarna av ifrågavarande yrkesgrupp akta sig särskilt noga för att ikläda sig domarens kåpa.

Trackbacks

Leave a Reply