Ifølge Tønsbergs Blad i går er det et kvart hundreår siden Tønsberg/Nøtterøy åpna sitt nye bibliotekbygg. Som i altfor mange år var landets nyeste/flotteste/ mest spennende og klart mest studieturbesøkte.
Men i dag er det sjølsagt «noe meget annerledes enn det det var den gangen», ifølge daværende styreleder.
Noe som også er «meget annerledes» i dag er statens bibliotekpolitiske rolle og engasjement. Dette kan det være grunn til å tipse nyere bibliotekargenerasjoner om:
Mot slutten av 80-tallet ble ryktene fra Tønsberg stadig hyppigere om skandaløse tilhøve for både brukere og ansatte i den gamle villaen der biblioteket holdt til. Noe som ikke nevnes i avisa, men som også er en del av historia om bibliotekrevolusjonen i sagabyen, var at Else Granheim, direktør i daværende Statens bibliotektilsyn (SB), inviterte seg sjøl, samt hele tre undersåtter, til møte med de lokale kommune- og bibliotektoppene! Det må ha vært etter brannen i sidefløya i 1986. Fylkesbiblioteket og fjernlånet var delvis satt ut av spill av brannen. Så her måtte noe skje! Undertegna, den gangen saksbehandler i SB, var bare med på det første av flere møter det staten deltok.
At dagens statlige bibliotekoverhode skulle finne på noe liknende, er like sannsynlig som at Thorbjørn Jagland skulle få comeback som statsminister.
Det er usikkert akkurat hvor mye bibliotekbyråkratenes nærvær i Tønsberg hadde å si. Kommunalgubbene var nok mest høflig lyttende. For dette var helt på tampen av tidsalderen med statlig engasjement og omsorg på lokalt, faglig nivå.
Geir Vestheim beskriver denne store forvaltningsmentale omveltinga et tiår seinere i 50års-jubileumsboka om Bibliotektilsynet:
«Å være retoriker for den nasjonale folkebibliotekpolitikken er en viktig oppgave for den som er direktør for Statens bibliotektilsyn. Det var enklere før bibliotekloven av 1985 ble vedtatt, for da kunne bibliotekdirektøren sette makt bak sine ord. Etter den tid har det blitt vanskeligere, publikum er ikke lenger så lydhøre, den retoriske patos har ikke lenger den samme virkning. Og publikum vet at når de kommer hjem, gjør de nesten som de vil. Da Else Granheim gikk av som direktør i 1991 og Asbjørn Langeland tok over, markerte det et historisk skille i forvaltningsfunksjonen til Statens bibliotektilsyn. Asbjørn Langeland kom inn i embetet på et tidspunkt da de politiske og forvaltningsmessige forutsetningene hadde forandret seg ganske radikalt. Han ble direktør for et rådgivende organ, Else Granheim var i mange år direktør for et styrende og kontrollerende organ».
Else Granheim var utvilsomt en av de siste av sitt slag, uansett departementstilhørighet.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply