– a concept, an attitude – and this blog
 | Anonym til Frå Illuminati til tørrfe… |
 | Berit Ch. Nielsen til Frå Illuminati til tørrfe… |
| I den vestlege verda… til Det tetnar til | |
| Ver varsam. Men ured… til Tord Høivik om «Bibliote… | |
| Ver varsam. Men ured… til Biblioteket som utgivare: ett… |
Den danske bibliotekforeningas generalsekretær, Michel Steen-Hansen, anbefaler på bloggen sin 6. januar en kronikk i riksavisa Politiken med tittelen Internettet truer ikke bibliotekerne – tværtimod er det redningsplanken. En kronikk som er behørig murt inne, men som han siterer mye fra (tror vi — det er litt uklart når det er kronikørene og generalsekretæren som snakker). For noe er ganske råttent – ikke bare i det danske dronningriket:
Den oppgraderte nettavisa Bibliotekaren var raskt på banen etter NBFs innspillkonferanse om kulturmeldinga, med foredraget til Jannicke Røgler, den nye lederen av forbundet. Hun ga blant annet klar beskjed: «… meråpent er et problematisk begrep. Vi bør kalle en spade for en spade og si ubetjent åpningstid. Vi kjenner flere kommuner som har gjennomført kutt i bibliotekbudsjettene etter innføring av meråpent».
«Finsk test på bibliotekets tålevne #2»
Bloggerkollega Peter Alsbjer fra Örebro er frampå med en fersk film om finske folkebibliotek, som også inngikk i «programhelheten för Finlands 100-årsjubileum 2017» (finsk tale, men klikk på CC-knappen for svenske undertekster). Noe som sier mye om bibliotekets sterke posisjon der borte.
Den 28 minutter lange filmen er vakker, sympatisk og inspirerer til bibliotekbruk (rosende omtale av Deichmanske inngår også!), men er nok mest beregna på inhemska publiken. Derfor får vi bare en liten aning om det mest interessante sett utenfra, nemlig de suksessrike forsvarskampanjene for finske folkebibliotek på 1990-tallet – faktisk midt under den økonomiske krisa som ramma landet mye hardere enn vi har opplevd på flere generasjoner.
Når vi i Norge gang på gang krever statlige bibliotekløft, men hver gang blir avvist og får høre at vi må snakke med og stole på kommunepolitikerne, kan det finske eksempelet være til inspirasjon:
