Søndag kveld 21. januar har vi fortsatt ikke fått svar fra verken partia eller Kulturdepartementet om hva regjeringa mener med «nye modeller for drift av bibliotek». Om det ikke betyr konkurranseutsetting, er ingenting bedre enn dét. Men i motsatt fall er det all grunn til å forberede seg til kamp, ved blant annet å studere den omfattende bibliotekprivatiseringa i blant annet Sverige og særlig i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
En ny erfaring har de fått i London-bydelen Barnet, der byråden nylig har gått gjennom utlegga til firmaet som driver biblioteket. Og funnet at firmaet har tatt seg såkalt «skikkelig» betalt for alle slags «ekstratjenester». For eksempel gjennomsnittlig over 8 pund for hver telefonsamtale etter at kommunen sa ja til å rute bibliotekets telefontrafikk via firmaets maskiner. Og vi toppen av ironi er vel nær når firmaet tok seg betalt 1,4 millioner pund for å slanke bibliotektilbudet.
I et innlegg i Tønsberg Blad i går etterlyser NBFs nestleder svar fra Venstre i regjering, både om mysteriet nye driftsmodeller og om «bibliotekmilliarden»:
« – Norsk Bibliotekforening [har] stilt seg i spissen for et krav om øremerkede opptrappingsmidler til bibliotekene. Venstre har støttet dette. I Jeløya-erklæringen er det ikke spor av et slikt ønske.»
Med ujevne mellomrom trykker riksavisene engasjerte forsvarsskrift for folkebiblioteket, forfatta av sentrale kulturpersonligheter. Alle er sjølsagt mer eller mindre lesverdige, og argument for bedre bibliotek er jo bare å velge på øverste hylle. Men tekstene er sjelden såpass analytiske og konkret kritiske som Bernhard Ellefsens Kommentar i Morgenbladet denne uka. Han tillater seg å ikke bare hudflette rikspolitikere, partier og kulturministre, men også de statlige bibliotekmyndighetene, p.t. Nasjonalbiblioteket, for manglende innsats for de lokale biblioteka.
Men er dette rettferdig? Er det i det hele tatt mulig å kritisere en statsetat i 2018 for ikke å løfte fram og regelrett kjempe for noe som helst ute i kommunene? Kan de gjøre noe mer i 2018 enn å være rådgivende?
