15. februar ba NBF-leder Mariann Schjeide om innspill fra fagmiljøet til spørsmålet «Kva gjer biblioteka med tidsskrifta sine?» Her fullfører og publiserer vi nå ei «bekymringsmelding» som vi har hatt liggende halvferdig siden august om nettopp situasjonen for tidsskrifta i norske folkebibliotek. Dette er ikke annet enn en journalistisk betraktning fra en relativt storbruker av tidsskrift i mange fasonger og sammenhenger, og samtidig med litt peil på nasjonale bibliotekverktøy. Andre vil kunne grave djupere, og gjerne korrigere allerede i kommentarfeltet nedenfor.
I det norske fagmiljøet har debatten om bibliotekutlån av slagdriller, kakeformer,redningsvester og musikkinstrumenter (for ikke å si motorsykler) aldri tatt helt av, men når det nye stortingspartiet Rødt vil profilere seg på bibliotekpolitikk, er det dette de fronter (sant skal sies; i valgkampen var de også tilhengere av bibliotekmilliarden). Til Klassekampen i dag foreslår partileder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes å «gjennomføre en prøveordning med utlån av verktøy, musikkinstrumenter, leketøy eller andre ting, på ti offentlige biblioteker i minst ett år. De fleste av oss eier mange ting som vi bruker veldig sjelden. En drill brukes i snitt 13 minutter av sin levetid. Avfallsmengden blir unødvendig stor når alle disse tingene byttes ut.»
– Det var skattebetalerne som finansierte utdannelsen min og sørget for at jeg kunne låne bøker på biblioteket, helt gratis. Alt det der ble gitt meg av andre mennesker. VG, 25.11.2017
En plakat vi aldri hadde drømt om å se på et bibliotek. Bibliotekaktivisten Alan Wylie skriver på twitter: Is this one of the most depressing library notices ever? «Your library is now run by volunteers. They work limited hours and cannot deal with every enquiry. Please use the self-service machine as much as possible».
Norsk Bibliotekforenings utvalg for litteraturpolitikk har vedtatt en uttalelse, der de «er glad for kulturministerens initiativ og nasjonalbibliotekarens positive reaksjon. Selvsagt skal også e-lydbøker være tilgjengelige for utlån i norske bibliotek.» Men de går videre og krever en utvidelse av innkjøpsordningene: «Det kan ikke være slik at innkjøpsordningene bare er til for skriftlesere og ikke for lyttere. Et manglende tilbud går utover brukere som ikke får det tilbudet de forventer (eller har krav på) via offentlige bibliotek. Målet må derfor være at alle formater blir likestilte. Bibliotekene skal gjøre tilgjengelig og formidle litteratur uavhengig av format».
Klassekampen følger opp e-lydboka i dagens avis: Kulturminister Skei Grande og nasjonalbibliotekar Sira Myhre forteller nå at de lenge har hatt planene klare for e-lydboka til alle bibliotek. Noe de har valgt å ikke nevne tidligere, heller ikke da den lydløse søstera ble lansert i forrige uke.
Klassekampen har tilgang til det årlige «oppdragsbrevet» fra departementet til NB, der det står at «det er et mål at modellen skal balansere bibliotekenes behov for å tilby gratis utlån av lydbøker mot forlag og forfatteres kommersielle interesser.» Grande vedgår at «dette kan være en vanskelig balansegang, men at det likevel er mulig å finne gode løsninger.»
Dette kan virke lovende. Men da gjenstår det «bare» at det enkelte forlaget og det enkelte biblioteket kan følge opp. Lite tilsier at norske folkebibliotek får bedre økonomi framtida, og i gårsdagens avis var forlagssida ved Kristenn Einarsson klar på at «det er svært kostbart å produsere lydbøker. Det tilsier at det blir atskillig dyrere å låne ut disse enn vanlige bøker».
I går sa NBF-leder Schjeide til Klassekampen at «både Sverige og Danmark har fått på plass avtaler om utlån av innspilt litteratur.» Men trass i dette er bibliotektilbudene svært begrensa.
Dagens tweet er et tankekors fra øyriket i vest. Hvorfor er politikere så uinteresserte i bibliotek når budsjettet skal fastlegges, men så opptatt av å bli avbilda i bibliotek? Når de for eksempel besøker en skole.
Why when politicians do a photo call in schools do they do it in the school library, yet won’t adequately fund them? What happens if libs are closed? Will that mean no more photo calls and don’t bother with the fact that young people will be denied access to information? pic.twitter.com/ICsjjcO5A4
Dette var også Knut Hegna innom i en av sine i alt 50 tekster med tittelen «Mandag Morgen fra Informatikk», der han fra Informatikkbiblioteket ved UiO sendte uhøytidelige hilsener til kollegene over i Realfagsbiblioteket. Han samla dem i ei pdf-fil, der nummer 15 heter «Bibliotek og bøker som kulisse.»
Konklusjonen hans kan oppfattes som både en seier og et tap: «Det digitale bibliotek egner seg i hvert fall ikke som kulisse.» (Et bildesøk på «digital library» bekrefter dette. Så er det heller ikke mange politikere å se)
Det utmerka nettstedet M24 har snappa opp dette fra Nationen. Det heter at «Mens 72 prosent av Norges befolkning svarer at de er fornøyde med bredbåndsdekningen der de bor, svarer 13 prosent at de er misfornøyd eller svært misfornøyd. Misnøyen er størst blant dem som bor på landsbygda,» Der bibliotektilbudet også er dårligst.
Trine Skei Grande har gjort sitt første intervju som kulturminister der hun sier mer enn en bisetning om bibliotek. Tidsskriftet Kampanje gjengir NTBs intervju. Her tar hun først forbehold om fjerninga av moms på e-bøker: « … jeg kan ikke love noe som er i budsjettet før budsjettet kommer.»På spørsmål om hun er bekymret for at mange bibliotek vil forsvinne som følge av kommunesammenslåingene, bekrefter hun at: «Ifølge loven skal det være et bibliotek i hver kommune, det vil si at lokalpolitikerne kan velge å legge ned bibliotek med loven i hånd når to kommuner blir til en.»
På ei dobbeltside i Klassekampen i dag er temaet mangelen på elektroniske lydbøker i norske folkebibliotek. Som vi skreiv fredag, er dette en av flere viktige spørsmål som ikke er besvart etter lanseringa av Nasjonalbibliotekets nye e-bokordning.
Fra biblioteksida intervjuer Klassekampen Ørjan Persen, leder for Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for ebøker, og NBF-leder Mariann Schjeide. De er enige om at kulturministeren nå må gjøre noe, og gjerne begynne med å lage en modell for e-lydbøker på linje med den for e-bøker. Men Skei Grande var ikke tilgjengelig for Klassekampen i går.
Schjeide mener forlaga ikke vil selge til bibliotek, og at de er «litt angstbiterske». Og at bibliotekutlån ikke truer salget. Forlagssida, ved blant annet Forleggerforeningas Kristenn Einarsson, sier, som alltid, at «forlag og bibliotek kan inngå akkurat hvilke avtaler de vil.»
Det vises også til Bibliotekarforbundets innspill til den nye kulturmeldinga med krav om at regjeringa endrer åndsverklova slik at folkebiblioteka sikres retten til å låne ut digitalt innhold i likhet med papirbøker.
Privatiseringsforkjemper og FrP-er Peter N. Myhre er i vinden på Twitter etter overraskende (for ham) å ha uttrykt misnøye med all reklamen på TV Norge under OL-sendingene. Vi orker ikke gå i detalj om dette, men blant de mange syrlige kommentarene finner vi dette minneverdige intervjuet med ham i Aftenposten i 1988:
Samtidig med lanseringa i går av nye norske e-bøker i folkebiblioteka har nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre en spalte i Dagsavisen med tittelen «Størst av alt er kunnskapen.» Her oppklarer han ett av spørsmåla vi stilte tidligere i dag, nemlig om kulturfondordningas framtid, mens han om prisspørsmålet sier at det blir «en liten sum til forlag og forfattere for hvert utlån».
Sira Myhres tekst er ellers et godt sitérbart forsvar for fortsatt bibliotek og folkeopplysning. Han skriver blant annet:
Nettstedet Din side var klokka 2 natt til fredag de første og eneste som brakte NTB-nyheten om «Bedre utvalg av e-bøker på bibliotekene : Nå får alle bibliotek tilgang til samtlige e-bøker som er gitt ut i Norge, men du må fortsatt regne med å vente på de mest populære bøkene.»
NB-sjef Aslak Sira Myhre sier at «Vi har lisensordninger de første to årene, men etter at boka er to år gammel har alle tilgang på den over alt.» Altså «klikkmodellen» etter to år, den differensieringa som var varsla.
Men det er mye som ikke sies ved denne anledninga:
Tidsskriftet American Libraries intervjua i juni 2013 forfatteren Alice Walker i anledning et foredrag hun forberedte til den US-amerikanske bibliotekforeningas årskongress samme måned. Den da 69 år gamle farga sørstatsforfatteren fortalte at undertrykkinga av de svarte blant annet ga seg utslag i at de rett og slett ikke trodde biblioteket var for dem. Hun visste faktisk ikke før hun var 50 at det var et bibliotek i hjembyen, Eatonton i Georgia.
Hun har heller ikke seinere blitt noen bibliotekbruker, fordi følelsen av å være uønska i biblioteket har forfulgt henne:
«I’m imprinted with what, unfortunately, racism does to people, which is to make people feel unwanted because they truly are unwanted».
.jpg){kind=link}