Archive for juni 3rd, 2018

juni 3, 2018

Skei Grande gir og tar

trine skei Grande april18Offensive ministerutspill om folkebibliotek vokser ikke på trær, men da får vi sette pris på de defensive. Ifølge Bok og bibliotek 1. juni avskriver Trine Skei Grande privat drift av bibliotek, og dette er vel det viktigste bibliotekpolitiske utsagnet siden Giske gikk med på NBFs linje i revisjonen av åndsverklova i 2005. Da til slutt et enstemmig Storting stadfesta gratisprinsippets nærmest uttømmende omfang så tydelig som det går an, ved bl.a. å si at: ”Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale”.

Men samtidig kommer nå kulturministeren med noe helt nytt i forhold til Jeløyerklæringa når hun ønsker at folkebibliotek «skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter». Dette har vært prøvd før, med svært blanda hell både i fag- og folkebibliotek. Rogaland fylkesbibliotek, sammen med det daværende Høgskolesenteret i Rogaland, tok initiativ til en slik tjeneste for drøyt tjue år siden, men staten ga da klar beskjed om at fylkes- og deltakende folkebibliotek måtte trekke seg ut etter at brukerbetaling var innført. Med henvisning til samme lovfesta gratisprinsipp.

Og har vilkåra endra seg vesentlig? Riktignok fins mye mer tilgjengelig på Nettet i dag, men samtidig er folk blitt flinkere til å søke og finne. Da gjenstår de virkelig vriene spørsmåla, og rundt de spesielle tjenestene og basene som kan hjelpe, er betalingsmurene høye, og det kreves ofte årsabonnement. Jamfør det vi skreiv om Lovdatas samling med dommer denne uka.

I tillegg krever disse brukerne rask og utfyllende levering og tilgjengelighet bortimot 24/7. Og høy og jevnlig vedlikeholdt kompetanse. Bloggeren jobba faktisk med dette ved en ingeniørhøgskole i 1990. Dette var en betalingstjeneste, og når det gjaldt kapasitet var det lite prutningsmonn. Andre oppgaver måtte prioriteres ned når det hasta, ellers mista vi kunder.

juni 3, 2018

Færre årsverk, men mange flere nordmenn

nasjonalbiblioteket brannalarm

Stor pågang til biblioteket (etter en brannalarm, riktignok)

På twitter søndag formiddag var det spørsmål om antall årsverk i folkebiblioteka. Det ble en lang og god ordveksling, med blant annet kulturministeren på tråden. Som det framgår, tok vi en kjapp tur innom et par av Nasjonalbibliotekets tjenester (det skader uansett ikke å skygge unna sola her på Østlandet nå) og kunne fastslå at, jo, det har blitt drøyt 50 færre årsverk siden for eksempel 1992 (tilfeldig valgt år). Av rundt 1800. Dette virker ikke dramatisk, men det kan i alle fall være uttrykk for at ikke alle stillingene ved nedlagte filialer er blitt overført til gjenværende bibliotek i kommunene, slik vi liker å tro.

Hvis vi ser nedgangen i årsverk i forhold til det sterkt økende folketallet, blir ting tydeligere: Hver million innbyggere har tapt 71 årsverk siden 1992. Det er 20 % nedgang, eller hvert femte årsverk. Vi sier gjerne at teknologiutviklinga i denne perioden har frigjort arbeidskraft til formidling, men det er drøyt å påstå nå, i alle fall på landsbasis. Men nærmere undersøkelser hadde virkelig vært interessant.

  • 2015: 1752 årsverk i alt / 339 årsverk pr. 1 million innbyggere
  • 2010: 1794 / 369
  • 1992: 1810 / 423

Kilder årsverk: NBs statistikksider (se tabeller med «Rådata»). 1992: Årshefte fra Statens bibliotektilsyn.

Kilde folketall (NBs «Rådata» avviker noe, så derfor): Folkemengde og befolkningsendringar, 1. januar 2015 og Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie.