Offensive ministerutspill om folkebibliotek vokser ikke på trær, men da får vi sette pris på de defensive. Ifølge Bok og bibliotek 1. juni avskriver Trine Skei Grande privat drift av bibliotek, og dette er vel det viktigste bibliotekpolitiske utsagnet siden Giske gikk med på NBFs linje i revisjonen av åndsverklova i 2005. Da til slutt et enstemmig Storting stadfesta gratisprinsippets nærmest uttømmende omfang så tydelig som det går an, ved bl.a. å si at: ”Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale”.
Men samtidig kommer nå kulturministeren med noe helt nytt i forhold til Jeløyerklæringa når hun ønsker at folkebibliotek «skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter». Dette har vært prøvd før, med svært blanda hell både i fag- og folkebibliotek. Rogaland fylkesbibliotek, sammen med det daværende Høgskolesenteret i Rogaland, tok initiativ til en slik tjeneste for drøyt tjue år siden, men staten ga da klar beskjed om at fylkes- og deltakende folkebibliotek måtte trekke seg ut etter at brukerbetaling var innført. Med henvisning til samme lovfesta gratisprinsipp.
Og har vilkåra endra seg vesentlig? Riktignok fins mye mer tilgjengelig på Nettet i dag, men samtidig er folk blitt flinkere til å søke og finne. Da gjenstår de virkelig vriene spørsmåla, og rundt de spesielle tjenestene og basene som kan hjelpe, er betalingsmurene høye, og det kreves ofte årsabonnement. Jamfør det vi skreiv om Lovdatas samling med dommer denne uka.
I tillegg krever disse brukerne rask og utfyllende levering og tilgjengelighet bortimot 24/7. Og høy og jevnlig vedlikeholdt kompetanse. Bloggeren jobba faktisk med dette ved en ingeniørhøgskole i 1990. Dette var en betalingstjeneste, og når det gjaldt kapasitet var det lite prutningsmonn. Andre oppgaver måtte prioriteres ned når det hasta, ellers mista vi kunder.
