Archive for juni, 2018

juni 14, 2018

Falsk forsking

Tati postskolenEn hovedsak i Morgenbladet denne uka er en femsiders om vitenskap (krever at du har abonnement eller veit veien til biblioteket. Og at biblioteket har Morgenbladet). Vitenskapelige fakta er vel det vi dagstøtt hevder å formidle og favorisere i alle typer bibliotek. Men statistikeren Andrea Saltelli, for tida gjesteforeleser ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og med bakgrunn som leder av Europakommisjonens avdeling for «økonometri og anvendt statistikk», mener, og begrunner, at vitenskapen virkelig er i krise. Utfordringa er ikke lenger å unngå tilfellene av bevisst falske forskingsresultater, men at «en fryktinngytende andel av forskningen vi betaler for, ganske enkelt er feil. Vitenskapen har mistet evnen til å selvjustis over produksjonen sin, og det virker ikke som om samfunnet har noen anelse om hva det skal gjøre.»

Vi siterer videre: «Studier med få deltagere, hemmelighold av data, dårlig designede eksperimenter og misforstått bruk av statistiske analyser, er blant forklaringene på fenomenet. Ikke minst peker mange på målstyring og publiseringspress i akademia som den grunnleggende årsaken: Skaper belønningssystemene overproduksjon av artikler og en overflod av bortkastet eller dårlig forskning? Blir det for fristende å ta snarveier for å få flere eller mer sensasjonelle artikler på trykk?»

juni 13, 2018

Det horisontale biblioteket

Mannen som ikke Grundt tanumI en serie artikler har Klassekampen sett på den sterke vertikale integreringa innen norsk forlag og bokhandel; det faktum at de fire største forlaga nå eier hver sin bokhandlerkjede. Avisa har dokumentert oppsiktsvekkende tilfeller av favorisering av eiernes bøker, både i noen av kjedenes tilbud og hos Storytel, den p.t. største strømmetjenesten for lydbøker (eid 50 % av Cappelen/Damm). I dagens avis blir det påvist at «Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.»

Dermed enda et argument for å bruke biblioteket!

Men hvor horisontalt er egentlig biblioteket? Klassekampen kunne for eksempel ta for seg biblioteket i Norges mest vertikale kommune, som må være Årdal (fra Sognefjorden til Store Skagastølstind – 2405 moh.!). Her kan det enkelt ses hva de har kjøpt inn i det siste (klikk på fana «MARC-visning» for å se forlaget). Men full oversikt vil kreve mange klikk. Så hvor handler biblioteket bøker? Vi søker og finner bare én bokhandel i kommunen; en Norli Libris, ergo Aschehoug! Men her fant Klassekampen «ingen skjevheter som pekte i retning av en særbehandling av Norli Libris’ eierforlag Aschehoug.» Og som mange andre handler kanskje Årdal bibliotek mest i Biblioteksentralen? Som i alle fall per i dag har en uklanderlig eierstruktur.

PS: Bare åtte minutter etter publisering kom det protester. Luster kommune deler Store Skagastølstind med Årdal og er dermed akkurat like vertikal.

juni 11, 2018

Nyhetsbrev

På lista biblioteknorge er det vanligvis på fredager vi tipser om ukas ofte flere blogginnlegg. Men er du ikke med der, eller vil du få med ting når de skjer, meld deg på nyhetsbrevet her nede til høyre et sted >>

juni 9, 2018

Biblioteklova: Samordning pågår

Sommarnattens sent men bråttomFørst nå i helga fikk vi lest Erling Bergans rapport fra paneldebatten med kulturministeren på Lillehammer, og vi fikk dermed styrka mistanken vår etter et innlegg i spørretimen 25. april om at biblioteklova som sådan virkelig er under press. Skei Grande sier nå ifølge Bergan (og videoen fra møtet):

« ,,, bibliotekloven kommer til å ligge fast. Kanskje vi putter den sammen med en museumslov i framtida, at vi prøver å lovfeste flere ting på kulturfeltet.»

I Jeløyerklæringa var det snakk om «en gjennomgang av kulturlovene», men nå slipper hun altså mer konkrete prøveballonger med litt skiftende innhold. Noe som kan tyde på at regjeringa alt har begynt gjennomgangen og snart kommer med et borgerlig omforent og vedtaksklart forslag (jamfør kommunereformen med tre måneders høringsfrist).

Én ting er framgangsmåten, og en annen innholdet. Dette er alvorligere enn det kan høres ut:

read more »

juni 9, 2018

Ukas tweet

 

juni 8, 2018

Da «pampene i BAF» saboterte

Skjermbilde 2018-06-08 10.44.54Den nyeste manifestasjonen av Bibliotekaren, nummer 2/2018, handler om utgiveren Bibliotekarforbundets 25-årsjubileum, og dermed breddfullt av bibliotekhistorisk interessant stoff. Vi leser intervjuer med pionerer som Kari Mitchell (den gangen kjent som Kari Gulbraar), Rannveig Egerdal Eidet, Randi Rønningen og Frode Bakken, for å nevne noen.

Det var ingen sjølsagt ting at det skulle bli et eget forbund (og også i dag fins det jo alternativer for bibliotekarer og bibliotekansatte), og vi får, for første gang, vel?, en relativt omfattende, om ikke 100 % balansert, gjennomgang av mye av det som skjedde i fagmiljøet på begynnelsen av 1990-tallet. De nevnte intervjuobjektene er ikke kjent for å feie verken nye eller gamle konflikter under teppet, heller ikke tildragelser som ikke direkte hadde med organisasjonsbygging å gjøre. For eksempel gir Frode Bakken innblikk i kampene rundt innføringa av «EDB» (les: IKT) og forsvaret av gratisprinsippet. De som måtte lure på hvorfor samme Bakken ser seg nødt til å snakke om «pampene i BAF» og deres «sabotasje», bør lese Bibliotekaren.

Men alt kommer ikke fram her heller, og vi må oppfordre BF-ere og andre om å bearbeide dette stoffet til en form som passer i nye eller eksisterende artikler i bibliotekdelen av lokalhistoriewiki.no.

PS: Kommentarfeltet nedenfor kan også brukes til å diskutere dette.

juni 7, 2018

X-utlån?

Skjermbilde 2018-06-07 16.36.30Ikke før hadde vi onsdag blogga oss varme om bibliotekutlån av slagdriller, magnoliafrø og fiskestenger, så renner det inn et blodferskt svensk doktorgradsarbeid om samme tema (takk til Jan Szczepanski på Biblist). Det er Jonas Söderholm som skriver om «Borrowing and Lending Tools: The Materiality of X-Lending Libraries». Det kan låte fremmedarta, men vi finner at «Materialitet er … et perspektiv som ser ut over tingenes fysiske egenskaper, til den ’sosiale’ vekselvirkningen mellom ting og mennesker.» Okei.

Söderholm studerer biblioteket som modell «för att tillhandahålla resurser», til forskjell fra den tradisjonelle formidlinga av dannelse, kultur og kunnskap osv. Han har hovedsakelig studert utlån av fysiske verktøy (hus, hobby, hage osv.) og for det meste i USA, der biblioteka ligger i teten på dette feltet, etter en virkelig lang tradisjon med toy libraries. Samtidig som mange bibliotek der borte er generelt gode på å hjelpe folk som er «down and out».

Doktoranden opplever at det er lite som er skrevet om dette tidligere, så arbeidet hans blir viktig for alle som nå hiver seg på denne bølgen. Og for skeptikerne.

Sentralt i avhandlinga (NB: vi har ikke lest alle de 108 sidene, men alle sammendrag og litt her og der) står intervjuer med lånere og bibliotekansatte om opplevelsene deres med lån og utlån. Söderholm oppsummerer i et svenskspråklig resymé:

read more »

juni 6, 2018

Nye bein å stå på – eller fallgrav?

pass norsk

Bibliotekoppgave?

En debatt som går, eller burde gått, i bibliotekmiljø i flere land er den om utlån av fysiske gjenstander; verktøy og hjelpemidler som folk flest strengt tatt ikke trenger å eie, da de bruker dem sjelden, eller som de kan låne for å teste dem ut før de eventuelt kjøper sjøl. Behova er absolutt rimelige, og deling og gjenbruk er godt miljøvern. Sånt kan rette opp myter om biblioteket som noe for bare de «boklærde», og det kan gi avisoppslag og ettertrakta oppmerksomhet. Sjøl om mye av det slett ikke er nytt, noe Ragnar Audunson påviste i april, på det viktige (vi kan ikke få sagt det ofte nok) nettstedet Vox Publica.

Men er det oppgaver for biblioteket? Vi har nylig intervjua Audunsons svenske forskerkollega, Joacim Hansson. Han omtaler mye av det som «tveksamma satsningar, … exempelvis e-sport eller maker-space-aktiviteter som har mycket lite med demokratiutvecklande grunduppgifter att göra». Og som han mener «prioriteras för att fånga lokala beslutsfattares intresse.»

I slekt med dette er sammenslåing og samlokalisering av bibliotek med andre tjenester, noe som gis forskjellige begrunnelser, men der innsparing ofte viser seg å ligge under.

Vi har notert oss en god del eksempler på tilbud av denne typen:

read more »

juni 5, 2018

Sunstein og Holberg

I dag får Cass Sunstein Holbergprisen. For et enormt og ikke minst mangfoldig samfunnsvitenskapelig forfatterskap, men også lesbart for oss dødelige. To av 48 titler er oversatt til norsk. Boka «Why societies need dissent» burde vært pensum i utdanninga av Norges «debattbibliotekarer».

Vi blogga om Sunstein for et drøyt år siden, da han hadde bidratt i debatten om Facebook og andre nettgiganters ugjenkjenneliggjøring av nyhetsstrømmene i samfunnet.

Men vi stussa da han, i perioden som rådgiver for president Obama, foreslo at FBI burde få tillatelse til å infiltrere alt som kunne mistenkes for å være regjeringskritiske konspirasjonsgrupper og -teoretikere. Hvor skulle grensene gå for det, spurte mange seg.

Apropos Holberg – og sikkerhetspolitikk (!): I «Nils Klims reise til den underjordiske verden», pionérverket hans innen science-fiction fra 1741 (!), kan vi lese om et samfunn med et system for sensur og kassering av bøker som ville fått Bernhard Ellefsen til å dø på seg. Og om flygende bibliotekarer som håndterer bøker i mikroformat. God sommerlesning!

juni 4, 2018

Dragkampen om biblioteken

mika Mikael böök 2007

Artikkelens forfatter, Mikael Böök, i hjemmet i Isnäs i 2007

I dessa dagar utkommer en ny upplaga av Biblioteksaktivisten-essäer om makt och bibliotek i informationssamhället på förlaget Alhambra i Sverige. (Första upplagan utgavs för fem år sedan av finländska förlaget Artemisia edizioni). Här följer några tankar med anledning av denna bokhändelse.

Motto: Människans kamp mot makten är minnets kamp mot glömskan (Milan Kundera). Det pågår en dragkamp om biblioteken. Många anar, utan att förmå säga det rent ut, att digitaliseringståget håller på att köra över biblioteken. Finans- och makteliten skulle antagligen helst vilja behålla enbart de vetenskapliga biblioteken jämte de största och ytligt sett finaste stadsbiblioteken som ett skyltfönster för sin version av demokrati och frihet.

Bibliotekariekåren och den stora folkopinion som har stött och vill fortsätta stöda biblioteken är delad i jasägare och nejsägare. Men ingendera sidan har ett klart program.

read more »

juni 3, 2018

Skei Grande gir og tar

trine skei Grande april18Offensive ministerutspill om folkebibliotek vokser ikke på trær, men da får vi sette pris på de defensive. Ifølge Bok og bibliotek 1. juni avskriver Trine Skei Grande privat drift av bibliotek, og dette er vel det viktigste bibliotekpolitiske utsagnet siden Giske gikk med på NBFs linje i revisjonen av åndsverklova i 2005. Da til slutt et enstemmig Storting stadfesta gratisprinsippets nærmest uttømmende omfang så tydelig som det går an, ved bl.a. å si at: ”Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale”.

Men samtidig kommer nå kulturministeren med noe helt nytt i forhold til Jeløyerklæringa når hun ønsker at folkebibliotek «skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter». Dette har vært prøvd før, med svært blanda hell både i fag- og folkebibliotek. Rogaland fylkesbibliotek, sammen med det daværende Høgskolesenteret i Rogaland, tok initiativ til en slik tjeneste for drøyt tjue år siden, men staten ga da klar beskjed om at fylkes- og deltakende folkebibliotek måtte trekke seg ut etter at brukerbetaling var innført. Med henvisning til samme lovfesta gratisprinsipp.

Og har vilkåra endra seg vesentlig? Riktignok fins mye mer tilgjengelig på Nettet i dag, men samtidig er folk blitt flinkere til å søke og finne. Da gjenstår de virkelig vriene spørsmåla, og rundt de spesielle tjenestene og basene som kan hjelpe, er betalingsmurene høye, og det kreves ofte årsabonnement. Jamfør det vi skreiv om Lovdatas samling med dommer denne uka.

I tillegg krever disse brukerne rask og utfyllende levering og tilgjengelighet bortimot 24/7. Og høy og jevnlig vedlikeholdt kompetanse. Bloggeren jobba faktisk med dette ved en ingeniørhøgskole i 1990. Dette var en betalingstjeneste, og når det gjaldt kapasitet var det lite prutningsmonn. Andre oppgaver måtte prioriteres ned når det hasta, ellers mista vi kunder.

juni 3, 2018

Færre årsverk, men mange flere nordmenn

nasjonalbiblioteket brannalarm

Stor pågang til biblioteket (etter en brannalarm, riktignok)

På twitter søndag formiddag var det spørsmål om antall årsverk i folkebiblioteka. Det ble en lang og god ordveksling, med blant annet kulturministeren på tråden. Som det framgår, tok vi en kjapp tur innom et par av Nasjonalbibliotekets tjenester (det skader uansett ikke å skygge unna sola her på Østlandet nå) og kunne fastslå at, jo, det har blitt drøyt 50 færre årsverk siden for eksempel 1992 (tilfeldig valgt år). Av rundt 1800. Dette virker ikke dramatisk, men det kan i alle fall være uttrykk for at ikke alle stillingene ved nedlagte filialer er blitt overført til gjenværende bibliotek i kommunene, slik vi liker å tro.

Hvis vi ser nedgangen i årsverk i forhold til det sterkt økende folketallet, blir ting tydeligere: Hver million innbyggere har tapt 71 årsverk siden 1992. Det er 20 % nedgang, eller hvert femte årsverk. Vi sier gjerne at teknologiutviklinga i denne perioden har frigjort arbeidskraft til formidling, men det er drøyt å påstå nå, i alle fall på landsbasis. Men nærmere undersøkelser hadde virkelig vært interessant.

  • 2015: 1752 årsverk i alt / 339 årsverk pr. 1 million innbyggere
  • 2010: 1794 / 369
  • 1992: 1810 / 423

Kilder årsverk: NBs statistikksider (se tabeller med «Rådata»). 1992: Årshefte fra Statens bibliotektilsyn.

Kilde folketall (NBs «Rådata» avviker noe, så derfor): Folkemengde og befolkningsendringar, 1. januar 2015 og Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie.

juni 1, 2018

Uslåelig rekord i bibliotek-nedsnakking?

dansk flagg askebegerVi kan vel være enige om at stadig flere politikere i våre, riktignok stadig færre, velferdsstater er eksplisitt positive til gratis folkebibliotek for alle, drevet av det offentlige. Vel å merke i den grad den positive valgeffekten av dette er større enn faren for redusert valgeffekt som resultat av ikke fullt så dristige valgløfter som ved forrige valg når det gjelder helse, omsorg og skole (grunnet den nevnte lovprisinga av biblioteket). Hertil kommer faren for reduserte valgkampbidrag fra entreprenører med særlig interesse for tjenester som lar seg konkurranseutsettes og/eller privatiseres og dermed lettere kommersialiseres.

Bare noen få politikere og samfunnsaktører er positivt negative til bibliotek, ta for eksempel våre venner i partiet Liberalistene. Men det de sier om bibliotek og markedsandeler har vi spurt folk med solid bokføringskompetanse om, uten å komme nærmere noen aha-opplevelse.

Men nå begynner rekordene å falle:

read more »

juni 1, 2018

Lovdatas monopol under press

Arne Jensen, generalsekretær for Norsk Redaktørforening, forsvarer i dag på Medier24 frislipp av offentlig domsavgjørelser: «Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale?»

Viktig for Bibliotek-Norge å følge med på, og å støtte.

Translate »