Ja, det blir reprise på reprisene å blogge om blindsoner eller ikke-saker i norsk presse. Pål Steigan skriver i dag om BRICS 2018 – et viktig møte du ikke hører om. Og det stemmer: Et søk på «BRICS» i Atekst for juli 2018 viser:
Patronene og vi
Patron: “Your library is too crowded and noisy!”
Me: “Thanks!”
— Drunkest Librarian (@DrunkestLibrary) July 28, 2018
Politikerne våre …
tjener nå gjennomsnittlig 65 160 kroner per måned, ifølge Fri fagbevegelse. Vi har i det siste interessert oss litt for lønninger her på bloggen, og kan nå slå fast at politikerne tjener 25 tusen eller over 60% mer enn bibliotekarer.
Men likevel tjener politikerne mindre enn de langt fleste i ledelsen i Kulturdepartementet, som hanker inn fra 670 000 (det klart laveste; nemlig arkivlederen) til 1 528 678.
Bibliotekhagen er lett å plyndre
Vi har – til det kjedsommelige mener kanskje noen – vært opptatt av bibliotekkrisa som pågår i Storbritannia på sjuende året. Men vi gjør det fordi vi aner et forvarsel der om skjebna til det norske folkebiblioteket når innstramminga i kommuneøkonomien blir et par hakk verre. Under en høyreregjering med Frp, som kan bli resultatet i tredje valg på rad. I flere, særlig små kommuner er krisa en realitet, jamfør blant annet boka til Jo Straube og Frode Grytten, som nå alle bibliotek har fått fra Kulturfondet. Og en fersk analyse fra KS.
En understreking av alvoret i UK er når daglig leder i CIPFA, interesse- og profesjonsforeninga til revisorer og finansfolk i offentlig sektor, kommenterer nedskjæringene på bibliotekområdet:
«Cuts in local authority funding are forcing councils to make difficult choices about which services they can afford. Unfortunately for libraries and library users, this is a low-hanging fruit that continues to be picked.»
Han ser positive tegn, som at bibliotek fortsetter å modernisere, men fra ståstedet sitt mener han at også det økende antallet frivillige i biblioteket er noe positivt, da det viser at «libraries remain an important community asset.»
Hvilken forfatterutsikt?
Bloggeren har vært på tur og spør: Hvilken norsk forfatter hadde denne utsikta fra skriverommet sitt? Svar i kommentarfeltet nedenfor. Et hint: Om du ikke har vært der, men mener du kjenner igjen landskapet og kanskje byggestilen, så er det likevel 50% sjanse for at du tar feil (lurt smilefjes). Premie? Nja … du får et påskudd til å oppdage eller friske opp igjen et forfatterskap, eller to.
Vårt håp for kulturministeren
>> 12.3.2020: Ny og viktig utvikling i denne saka.
Avisa Vårt Land sommerintervjua 24. juli Venstre-nestleder Terje Breivik (ikke på åpent nett). På slutten av denne typen intervjuer kommer ofte sånt som: – Fortell noe vi ikke vet om Trine Skei Grande?
Og Breivik svarer:
– Hun er et ekstremt systematisk ordensmenneske. Hun har for eksempel systematisert hele biblioteket sitt på mellom 4.000 og 5.000 bøker etter ISBN-nummer.
Det fins, som kjent mange og tildels veldig fantasifulle måter å organisere ei boksamling på, men hvis opplysninga i Vårt Land, mot formodning, er korrekt, har kulturministeren virkelig brutt ny mark.
Bomtur igjen
Forståelig, med de ressursene mange bibliotek har, at tilbudet i juli blir nedprioritert. Men for andre gangen på ei uke må vi konstatere at denne typen endringer ikke blir opplyst om på hjemmesidene.
Frivilligfella
UCL (University College London) er et av metropolens største universitet, som også tilbyr bibliotekutdanning (og som har et gedigent hovedbibliotek, men der du ikke slipper inn om du ser ut som en turist, heller ikke med pressekort; you need an appointment). Men ved UCL har Gina Barber gjort en studie av den stadig mer omfattende bruken av frivillige i britiske bibliotek.
Et søk på frivillig.no viser p.t. 91 invitasjoner til frivillig innsats i norske bibliotek. Det dreier seg mest om språkkafér og seniorsurf, litt leseombud og litt leksehjelp. Men frivillige som mer eller mindre utfører arbeid i bibliotek hører vi lite om (bloggeren hadde riktignok praksis ved et bibliotek på begynnelsen av 70-tallet, der ektefellene til professorene ved stedets vitenskapelige høgskole hadde hevd på å få «jobbe» ved det lokale folkebiblioteket. På et tidspunkt var det tre av det slaget, mot to ansatte).
Men i UK og USA er dette en lang og «god» tradisjon. Ekstra omfattende er det blitt i UK etter at lånere har meldt seg for å overta lokale bibliotek etter ultimatum om nedlegging. Nå er misforholdet mellom ansatte og frivillige blitt virkelig dramatisk:
Dette med Linked Data
Vi leser at den svenske samkatalogen Libris har tatt i bruk Linked data, som den første i verden. Og det forlyder at Deichmanske bibliotek i Oslo jobber med det samme. Dette er ting vi ikke fullt ut begriper ennå, men det sies at linked data vil gi tilgang til alle typer ressurser i et (eller altså flere) bibliotek i ett og samme katalogsøk. Derfor spør vi: Deichman var pionerer på Filmbib, som nå fins ved veldig mange bibliotek. Men når får vi treff i katalogen på for eksempel den framifrå filmen “Møte med Halldis”, om og med Halldis Moren Vesaas?
Informasjons- og omdømmekaskader
Bjørn Vassnes i Klassekampen, i vitenskapspalta si denne torsdagen (og alle torsdager – grunn god nok til å abonnere), skriver om Cass Sunstein si siste bok #republic. Overskrifta til Vassnes er «De tusen ekkokamres tid», som antyder ei velkjent retning. Men det kommer mer:
«Utstyrsbibliotek» i vekst
Lørdagens Klassekampen (14. juli, men ikke på nett) har et større oppslag om BUA, som er intet mindre enn «en nasjonal forening [som] skal bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter for barn og unge uavhengig av sosioøkonomisk status.» Dette skjer «ved å styrke og synliggjøre utlånsordninger, utstyrssentraler og utstyrsbanker som låner ut sports- og fritidsutstyr til barn og unge.»
Den daglige lederen innrømmer at «de kanskje [er] Noregs best bevarte løyndom.» Noe vi skriver under på. Organisasjonen BUA var helt nytt for oss. Noe som ikke er en løyndom, er at en del bibliotek også driver med sånt. Tre av dem, Oppegård, Nedre Eiker og Vågan, har slutta seg til BUA.
Det er heller ingen løyndom at dette er omstridt. Det er i dag en risiko for at sånt går på bekostning av de kjerneoppgavene, fri tilgang til kunnskap og kultur, som biblioteket blir stadig mer aleine om og som mange steder lir under dårlig økonomi. Særlig må dette gjelde utlån av verktøy og teknisk utstyr, som, i tillegg til plass og innkjøp krever kompetanse for vedlikehold og instruksjon.
Det framgår av bua.io at det meste av virksomheten er sponsa av private og med gaver, og at en god del arbeid utføres av frivillige.
Vi har gruppert innlegga om dette på bloggen under stikkordet X-utlån.
Når verden blir for liten
«Poesien vekker opp en døende verden og skaper den om. Mange bryr seg ikke om bøker, og i hvert fall ikke poesi. Og det er helt greit, så lenge vi har institusjoner som skole, universitet, bibliotek, forlag og avishus som bryr seg. Da kan folk vende seg til institusjonene den dagen de eventuelt oppdager at verden er for liten, for dårlig beskrevet, eller rett og slett helt ulidelig uforståelig».
Atle Christiansen i en omtale i Aftenposten 15.7. av «Verden ønsker at se sig selv», ei bok basert på den danske lyrikeren Inger Christensens personlige arkiv som hun donerte til Det Kongelige Bibliotek i 2009.
Biblioteket publiserer i DK
Vi vender stadig tilbake til den danske bibliotektjenesten Faktalink.dk. Gjennom den demonstrerer folkebiblioteka i dronningriket at de tar ansvar for sjøl å publisere også når andre nøler, og å gjenspeile debatter, hele tida uavhengig av myndigheter og administrasjon.
Ta for eksempel denne grundige artikkelen (uten abonnement får vi langtfra hele saken, og ikke vellet av lenker og referanser) om «Danmarks aktive krigsdeltagelse siden 2001». Innholdet samsvarer ikke over alt med det danske Forsvarsministeriets. For å si det mildt.
Vi mener, og har lenge ment, at sånt som dette burde vært en naturlig følgetjeneste til det norsk «debattbiblioteket», til møtene og debattene som trekker folk til biblioteket.
Vyer om hybridbiblioteket og det digitale biblioteket blir tomme ord om det bare skal dreie seg om å låne ut forlagsutgitte e-bøker og digitaliserte bøker fra det forrige tusenåret.
Neste runde, uten ekstraomganger, men med straffespark?
NTB-melding blant annet i Fri fagbevegelse i dag: Mæland vil ha null kommuner med under 5000 innbyggere, som kan bety danske tilstander i norske kommuner.
Og danske bibliotek-tilstander? (2007: Antall kommuner ble redusert fra 270 til 100. I løpet av det første året etter reformen ble antall folkebibliotekavdelinger redusert med 131) :
Fra portalen Nye kommuner – nye bibliotek?:
- Holmgaard Larsen, Jonna, m.fl. 2005. Det nye Danmarks folkebibliotek. Kbh.): Biblioteksstyrelsen. 2005. Fulltekst.
- Folkebibliotekerne efter kommunalreformen. Styrelsen for Bibliotek og Medier, november 2008. Fulltekst PDF.
- Aftale om løngaranti for ansatte omfattet af opgave- og strukturreformen. Kommunale Tjenestemaend og Overenskomstansatte. 2005. Fulltekst PDF
- Iversen, Frank m.fl. Når vi flytter sammen: ledelse af kommunale fusioner. [Kbh.]: KL, 2004. Fulltekst.
- Bibliotekarforbundets hjemmeside: Søk på “kommunalreform”.
- Tank, Elsebeth, 2015. Folkebibliotekernes aktuelle tilstand : en diagnose med forslag til kursskifte. Spitzen Publish. E-bok. Første kapittel på forfatterens blogg. Se også nyhetsartikkel her i portalen.
Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen
Hvor går grensa for hva et bibliotek må skaffe og låne ut av bøker og materiale med rasistisk, nazistisk og annet mer eller mindre lovstridig innhold? I Sverige har denne debatten de siste par åra vært mye mer aktuell og intens enn i Norge. Den har til og med gått til justitieombudsmannen (JO), tilsvarende sivilombudsmannen i Norge. Bakgrunnen er i stor grad at frontene er hardere i Sverige når det gjelder innvandring, takket være blant annet de åpent innvandringskritiske Sverigedemokraterna, som på mange måter står sterkere enn vårt FrP, trass i (eller på grunn av?) sistnevntes regjeringsposisjon. Og etter at det enda mer ytterliggående høyre fikk delta på bokmessa i Göteborg ble det full splitt om boikott mellom Sveriges Biblioteksförening og foreninga Bibliotek i samhälle (bis).
Denne uka har dette kommet til overflata også i norsk rikspresse, nå i en miks med både #metoo og den svenske Nobels litteraturpris-kalibaliken. Det er Åsa Linderborg som i lørdagens Klassekampen (14. juli, ikke på nett) tar fatt i dette: