Vi prøver å holde oss orientert om mobilabonnementer. Derfor drages vi til TV2 på nett i dag når de skriver om hva som sender de norske prisene til verdenstoppen, nemlig duopolet Telenor og Telia. Men så henger vi oss opp i en formulering: « … det koster mer å bygge samfunnskritisk mobilnett-infrastruktur i Norge …». Den bruken av ordet var ny og høyst tvilsom, tenker vi. Skal de ta fra oss samfunnskritikken også, nå, omtrent som de forsynte seg med radikal og radikalisering?
Men så finner vi at Per Egil Hegge slakta denne bruken alt for ti år sida. Så skal dette kunne bli et nyttig blogginnlegg en fredags ettermiddag, får vi bruke anledninga til å presentere ei fersk svensk bok som berører denne typen språkutvikling, nemlig Nyliberal ordlista (gratis som e-bok!). Det er riktignok ingenting å finne der om uttrykket vårt (det måtte vel bli samhällskritisk på svensk). Og ikke er det noen vanlig ordliste heller, mer som små essays. Men ganske lesbar og underholdende innimellom. Litt i slekt med den norske Ordbok for underklassen. Go hælj.
Offentlighetslova og retten til innsyn i maktas korridorer er et av de verktøya som ikke bare pressa, men også biblioteket må ta aktivt i bruk for å kunne gjøre jobben sin. Det er ikke tilstrekkelig bare å formidle myndighetenes egen «offentlig informasjon», sånn tradisjonen dessverre har vært i folkebiblioteket (bloggeren skreiv kritisk om dette i boka i « … videst mulig informasjon …»).
Nå har offentlighetslova vært gjenstand for utredning med tanke på en større revisjon etter innføringa av IKT i alle sammenhenger, men det drøyer med sluttbehandlinga. I mellomtida har regjeringa foreslått ei innstramming, men dette er en som utrederne ikke engang har funnet grunn til å ta opp, nemlig innsyn i hvem myndighetspersoner har møter med, noe man i dag kan få via avtalekalenderne. I Dagbladet 12. juli, uttaler jussprofessor Jan Fridthjof Bernt seg kritisk til statsminister Solbergs forslag om å endre offentlighetsloven sånn at kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Bernt kaller dette «å skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning.»
Og samme regjering, nå med kulturminister Trine Skeid Grande i spissen (også leder av det sjølerklærte åpenhetspartiet Venstre) har nå rota det til for seg i en annen sak:
