Lørdagens Klassekampen (14. juli, men ikke på nett) har et større oppslag om BUA, som er intet mindre enn «en nasjonal forening [som] skal bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter for barn og unge uavhengig av sosioøkonomisk status.» Dette skjer «ved å styrke og synliggjøre utlånsordninger, utstyrssentraler og utstyrsbanker som låner ut sports- og fritidsutstyr til barn og unge.»
Den daglige lederen innrømmer at «de kanskje [er] Noregs best bevarte løyndom.» Noe vi skriver under på. Organisasjonen BUA var helt nytt for oss. Noe som ikke er en løyndom, er at en del bibliotek også driver med sånt. Tre av dem, Oppegård, Nedre Eiker og Vågan, har slutta seg til BUA.
Det er heller ingen løyndom at dette er omstridt. Det er i dag en risiko for at sånt går på bekostning av de kjerneoppgavene, fri tilgang til kunnskap og kultur, som biblioteket blir stadig mer aleine om og som mange steder lir under dårlig økonomi. Særlig må dette gjelde utlån av verktøy og teknisk utstyr, som, i tillegg til plass og innkjøp krever kompetanse for vedlikehold og instruksjon.
Det framgår av bua.io at det meste av virksomheten er sponsa av private og med gaver, og at en god del arbeid utføres av frivillige.
Vi har gruppert innlegga om dette på bloggen under stikkordet X-utlån.