Bjørn Vassnes i Klassekampen, i vitenskapspalta si denne torsdagen (og alle torsdager – grunn god nok til å abonnere), skriver om Cass Sunstein si siste bok #republic. Overskrifta til Vassnes er «De tusen ekkokamres tid», som antyder ei velkjent retning. Men det kommer mer:
Sunstein skriver om landsfedrene (over there) som oppretta en av datidas best begrunna demokratier: « … demokratiet skulle sikres ved et system med maktfordeling og forsinkelser, slik at ingen forhastede avgjørelser skulle kunne ødelegge det. Poenget var at alt skulle drøftes grundig, gjennom en fri og saklig debatt» (OBS – fremmedord: Det snart overflødige, håper mange, ordet forsinkelse, betyr ifølge Stor norsk ordbok: «oppholde noe så det inntreffer eller kommer for sent»).
Og: « … i økende grad er [det] mediene selv som velger, gjennom algoritmer, hva slags nyheter du får servert – ofte uten at du er klar over det. Og for det andre fordi du, ved at du slipper å «utsettes» for fakta og synspunkter du ikke liker, ikke kan vite hva du egentlig liker eller er interessert i».
Og videre: « … de sosiale mediene … sprer informasjon så lett og raskt, uten at man får tid til å tenke seg om. Det er to typer av disse: Den ene er informasjonskaskader, som inntreffer når visse nyheter, gjerne falske, sprer seg med rekordfart, fordi de passer inn i manges verdensbilde og forsterker dette. Den andre er omdømmekaskader, som sprer negative rykter og karakteristikker av personer. Begge typer kaskader (som spiller på våre flokkinstinkter) bidrar til fragmentering.»
Husker vi at bibliotek faktisk har løsninga på mye av dette? Stikkord: Mangfold og serendipitet (ifølge Det norske akademis ordbok: «det tilfeldig å oppdage eller finne ut noe interessant, mens man leter etter noe annet.»
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply