Archive for september, 2018

september 18, 2018

Åpne (bibliotek-)debatter eller no-platforming?

ringvej kk 18 sept18I Klassekampens kronikk i dag (på papir og i e-utgaven med passord) skriver historiker og forfatter Mona Ringvej om «Ordskiftets gråsoner». Det handler om begrensing av ytringsfriheten i det offentlige, noe som i det siste har fått seg en ny merkelapp; no-platforming. Men Ringvej mener at:

« … no-platforming er ikke ordet man bør bruke, og ei heller sporet man bør følge – da disse gruppene [«fascister, rasister, islamofobe eller andre … man helst ikke vil hjelpe frem i deres kamp for en mer splittet og fiendtlig verden»] som oftest har en plattform. Det er ikke mangelen på plattform som er trusselen disse representerer, det er den isolerte plattformen slike grupperinger allerede er samlet på. Deltakelse i fora der man møter motstand innebærer at man må forlate plattformen der de likesinnede står og heier. Ut i det politiske feltet, ut i det offentlige, i lyset».

Ved oppstarten i 2014 av det stortingsvedtatte, for ikke å si -pålagte, «debattbiblioteket» gikk ikke bølgene høyere enn at …

read more »

september 17, 2018

Bli en god desinformatør!

bad news logoTidsskriftet Frᴉ tanke (nasjonalbibliografien tar klokelig ikke hensyn til opp-ned-i-en), utgitt av Human-etisk forbund, kom i kassa i dag (og på pdf). Og åpner med en åttesiders sak med overskrifta «Skurker, løgnaktige dyr og jakten på falske nyheter» (side 6 ff). Her tar de utgangspunkt i den ferske forskinga fra UiO (sannsynligvis sann … ) som viser at 15-åringer har overdrevne forestillinger om egne navigasjonsevner på nettet. Så finner FT-journalisten seg en ny gjeng ungdommer og tester et dataspill på dem: Bad News! Her er utfordringa: «How bad are you? Get as many followers as you can». Vi prøver det og oppnår raskt stjernestatus som desinformatør! Både antall følgere og (dermed!) truverdighetsgraden flyr til himmels!

I strevet for å bekjempe falske nyheter kan kanskje dette være noe også for bibliotek og unge, for ikke å si gamle bibliotekbrukere.

Men til FT sier forsker og lærer Tobias Staaby at «Jeg tror nok det vil fungere for noen, men jeg tenker at det fordrer en del kritisk tenkning fra før. … [Han] er kritisk til om spillet virkelig kan «fungere som en helhetlig pakke» uten at noen hjelper den som spiller å overføre kunnskapen til den virkelige verden». Men i biblioteket er det jo bibliotekarer, ikke sant.

I Sverige jobber de med å oversette spillet til svensk. Hva med Norge?

Artikkelen avsluttes med «Tretten tips for kritisk tenkning». Disse trur vi faktisk kan  kommunisere bedre med ungdom enn IFLAs og NBFs falske-nyheter-plakat.

september 15, 2018

Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?

Skjermbilde 2018-09-15 12.48.38

Hva med balansen? Klikk og kikk

Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.

>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.

Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.

Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).

Men fra København konstaterer Steen-Hansen at:

read more »

september 13, 2018

Sagt om biblioteket

spionen kulden

Agent i Bayswater Library for Psychic Research. Klikk og kikk på traileren

«Bra bibliotekarier är borna agenter. De äger alla färdigheter och egenskaper som behövs i underrättelsetjänsten: nyfikenhet, vida kunskaper, gott minne, fallenhet för organisation och analys samt försiktighet».

Av Marilyn Johnson i boka This Book Is Overdue! How Librarians and Cybrarians Can Save Us All. Oversatt av Mikael Böök og sitert i boka Biblioteksaktivisten.

september 12, 2018

Brussel i dag: Vedtok EU-parlamentet sensur og lenkeskatt?

>> Oppdatering 14.9: Viktige kommentarer nederst.
>> Oppdatering 13.9.: Dagens Næringsliv i dag gjør mer enn å gjengi NTB. Fra intervju med Torgeir Waterhouse i IKT-Norge: «Worst case scenario er at store konsern, med mange advokater i spissen, vil fjerne innhold over en lav sko med trusler om søksmål. Da beveger vi oss inn i et landskap som i verste instans vil hindre folk over hele verden muligheten til å delta, ytre seg og legge ut ting på nettet.»

eblida logo

Den europeiske bibliotekorganisasjonen engasjerer seg imot direktivet. Klikk og les

Ved sankthanstider skreiv vi om det nye opphavsrettsdirektivet til EU (og dermed EØS og Norge) som skulle til behandling i EU-parlamentet, og vi påsto i overskrifta at «Boktips på hjemmesida kan bli forbudt». Men både fram til da og i løpet av sommeren, etter at parlamentet ga seg sjøl en tenkepause, har det rast en skyttergravskrig med tildels svært sterke påstander, mellom grovt sett to parter:

read more »

september 7, 2018

Teoretiker og praktiker

hegna_forskningsbiblioteket-214x300Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

read more »

september 6, 2018

Google i tjue

I tilknytning til Bærum biblioteks utmerka Nettguide (bruk den, del den!) fortsetter Lasse Christensen å blogge om vesentligheter i skjæringspunktet mellom WWW og bibliotek. I dag tar han for seg Googles 20-årsjubileum på godt («De leverer stort sett de beste søkeresultatene») og vondt (det meste av resten av teksten hans …).

september 3, 2018

Biblioteket – vidunderlig nytteløst!

the misfits

En film om noen relativt verdiløse

I en avisbunke fra juni finner vi Morgenbladet nr. 23, der den britiske litteraturprofessoren og forfatteren Terry Eagleton er intervjua av Ingrid Grønli Åm (nå med flere svært gode intervjuer i MB, men også kjent som vikarierende redaktør av NBFs salige Bibliotekforum i 2014). Eagleton var i Bergen for å foredra om «krisen i humaniora». Han har markert seg sterkt imot ulike myndigheters markedstilpassing av høyere utdanning og forsking, noe han mener rammer humanistiske fag spesielt sterkt: «- Krav om markedsretting, publikasjonspoeng og tellekanter går særlig utover humaniora … fordi de humanistiske fagene ikke kan måle sin verdi i hverken nytte eller penger».

Grønli Åm spør Eagleton om hvordan humanister bør svare når de blir bedt om å gjøre seg nyttige? «- De burde si at de ikke er nyttige, og at det er hele poenget», svarer han. «Vi er vidunderlig nytteløse!»

Hva om vi ser på folkebiblioteket fra samme synsvinkel?:

read more »

september 1, 2018

Opps!

barnearbeidSpalta «På teppet» i Klassekampen kan, som i dagens utgave, være nådeløs. Men denne lille sosialmediale glippen overrasker ikke oss, etter over førti år i et fagmiljø der «barnearbeid» er et helt dagligdags uttrykk for bibliotekansattes arbeid med tilbudet til barn …

Men på den samme avissida får vi den yrkesmessige sjølrespekten på stell igjen. For en av de faste bidragsyterne til spalta «Innspill» er Aslak Storaker, som i dag skriver klokt om klassekamp og identitetspolitikk. Aslak signerer som vanlig med «bibliotekar».