Bildesøk på «møteplass». Første bibliotek på 93. plass. Klikk og kikk
I nummer 3 av Bok og bibliotek og på nett forteller Ragnar Audunson, vår klart mest formidlende professor, om en pågående oppfølging av den snart tjue år gamle studien hans om «bibliotekets begrunnelse» (se artikkelen hans i artikkelsamlinga Det siviliserte informasjonssamfunn fra 2001).
Grovt sett, før vi får tabeller og mer kjøtt på beina, betyr vel dette for det første at biblioteket som kultur- og litteraturformidler står fast som Dovrefjell. På tjue år har riktignok biblioteket som møteplass fått godt gjennomslag i fagmiljøet, ikke minst gjennom forskinga til RA og flere ved HiOA/Oslomet. Men i liten grad i befolkninga. Audunson lurer på hvorfor. Er det ikke ganske enkelt sånn at:
Fra Stockholms stadsbibliotek. Foto: Bloggeren. Men kan bildet av skjermen bli ulovlig?
Svensk biblioteksförening har reagert raskt og godt på EU-parlamentets omstridte vedtak om opphavsrett 12. september. I en uttalelse signert Johanna Hansson, foreningas leder, er de kritiske på svært mange punkter, og hun trekker konklusjonen at biblioteksektoren må kreve unntak fra viktige deler av direktivet. EUs ønske om lisensordninger i øst og vest er ingen god løsning for bibliotek.
Hansson minner om at prosessen som nå nesten er avslutta (det gjenstår en lukka runde mellom rikspolitikerne i hvert av EU-landa, og så en siste avstemming) skulle blitt en modernisering av opphavsretten i tråd med teknologi- og medieutviklinga de siste tjue åra. Kreativiteten og innovasjonen på Internett kunne her fått en juridisk plattform. På flere områder og i flere land blir nå etablert praksis reversert.
Hansson skriver så blant annet (dette er en virkelig god uttalelse fra et bibliotekstandpunkt, så les hele):
Ifølge avisa Nordlys i Tromsø fins det om kort tid ei plate i sjangeren «diverse electronica» med et cover som «prydes av en kreativt manipulert utgave av biblioteket i Tromsø». Vi gratulerer.
PS: EU har vedtatt et nytt opphavsrettsdirektiv. Vi valgte å ikke legge ut bildet vi fant av platecoveret, da det fort kan bli ulovlig. Men hva med lenka til Platekompaniet? Fotoet fra Tromsø bibliotek har vi tatt sjøl. Det blir vel lovlig? Eller nei?: Vi lot et fransk magasin bruke det. Vi lar det likevel stå til!
Nettstedet Studvest ved Universitetet i Bergen intervjua torsdag professor i litteratur Eirik Vassenden som sier kloke ting om hvorfor studenter bør lese skjønnlitteratur, som «avbrekk fra en prestasjonsrettet lesemåte» og som «fristed fra det dagligdagse stresset», men også med begrunnelser av typen utvida horisont og at man får «ta del i samfunnsdebatten på en mer nyanserende måte.»
Det minner oss om at vi for femten år siden for Bok og bibliotek intervjua en jussprofessor med liknende ideer, men som konkret integrerte lesing av klassikere og skjønnlitteratur i undervisninga – og det ved en handelshøgskole! Leif Alsheimer (1953 – 2010) praktiserte dette både ved Handelshögskolan i Jönköping og ved et college i USA. Litteraturlista til studieopplegget hans er fortsatt på nett.
Skryt fra direktøren i den danske bibliotekforeninga i dag, som har oppdaga og blogger om det interaktive kartet til NBF over «hvordan folkebibliotekene jobber bærekraftig i tråd med FNs bærekraftmål for 2030».
Jo, det er interessant og bra, sjøl om en del av innførslene bare er av typen «Biblioteket tilbyr litteratur til utlån om temaet». Søk etter bibliotek som bidrar med debatter gir p.t. 13 treff. Her fins det ubrukte muligheter, for å si det pent.
Ifølge svenske Ny Teknik går det mot separate nett for henholdsvis Kina og for Røkla (har fått så mange utenlandske lesere, så denne lenka ble nødvendig), sistnevnte fortsatt styrt av kapitalsterke krefter i USA. I Kina er den åpne sensuren alt kommet langt, blant annet gjennom nært samarbeid mellom myndighetene og Google. Sistnevne har på oppdrag gjort en egen søkemotor som filtrerer vekk det meste fra det dekadente Vesten. Her leser vi at Beijing også vil kunne overvåke deg ved at søk du gjør blir lenka til mobilen din og logga.
Internett burde sjølsagt mye heller styres etter ubestikkelige kunnskaps- og sannhetsfokuserte bibliotekprinsipper, jamfør Mikael Bööks bok Biblioteksaktivisten. Fins på Tanum.
>> Do you read this Norwegian blog through Google Translate? Enøyd up in the title is NOT enjoyed but one-eyed! 🙂
I Dagsavisen i dag (bare på papir) får vi et sjeldent oppslag om EU-parlamentets vedtak om opphavsretten for fjorten dager siden. Nå handler det ikke om uvesentligheter som mulig selfieforbud på fotballkamper, men om at SV, som det første norske partiet, nå øyner at kunstnerne kan få del i milliardene som Facebook og YouTube/Google tjener på at vi deler verna åndsverk på plattformene deres. «Men hva vil kulturminister Trine Skei Grande gjøre for å følge det opp?» spør partiets kulturpolitiske talsperson Freddy A. Øvstegård. Spørsmålet hans vil trolig dukke opp på Stortingets nettsted i løpet av dagen.
I valgkampen i fjor sto kunstnerlønna mye høyere på saklista enn for eksempel bibliotek, så SV og flere partier som sikkert vil slutte opp om EU-parlamentet og påfølgende revisjon av den norske Åndsverklova, skal i alle fall ha ros for ikke å vingle.
Verdens to største bibliotekorganisasjoner, europeiske EBLIDA og verdensomspennende IFLA, er positive til visse sider ved direktivet, der blant annet lobbyistene deres har fått gjennomslag for justeringer, men de tillater seg fortsatt å mene at spørsmålet om deling av nettinnhold har flere sider enn for og imot GAFA:
Computerworld melder i dag at «Rettspraksis.no er dømt til å fjerne rettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. De er også idømt saksomkostninger».
Dermed er prinsippet definitivt brutt om at offentlige dokumenter er fritt tilgjengelig. Vi tok opp dette i større bredde i juli.
Den offentlig initierte stiftelsen Lovdata ble oppretta i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved UiO. Men det var først i 1997 at lovtekstene ble sluppet fri på det åpne nettet, og først etter flere års kamp (også fra bibliotekhold), og etter tre års drift av «piratutgaven» Norges Lowwwer, fra utenlandske sørvere, først i CERN i Sveits og så ved MIT i Boston.
Vi har riktignok litt redusert hørsel, men vi har aldri før hørt om straffegebyr på 200 kroner for purring nummer to på bibliotekmateriale som ikke er innlevert innen fristen. Noe Bergen offentlige bibliotek nå må innføre, ifølge budsjettlekkasjer til Bergens Tidende (papir og på nett for abonnenter). I dag koster dette grusomme overgrepet mot skattebetalerne en femtilapp.
Det vil sikkert gi resultater i form av at bøkene kommer raskere i retur, men med den følgen at de ekstra inntektene til bykassa raskt vil nærme seg null. Men la oss ikke undervurdere hanseatenes ætlinger i vest:
Okei, vi innrømmer at dette langt på vei er et klikk-optimerende stunt fra vår side (vi vil offentliggjøre det eventuelle resultatet her).
Men samtidig: I en fem siders hyggelige-men-diskrete-sørlendinger-på-gata-reportasje fra Grimstad i dagens VG (papir) forsikrer blant annet byens rådmann at den fallerte kraftinvestoren Einar Aas har hatt stor positiv betydning for lokalsamfunnet (145 millioner skattekroner de siste tre åra). Blant annet for realiseringa av det nye biblioteket, se bildeteksten til vedlagte snipp fra avisa.
Grimstadfolk har grunn til å glede seg over biblioteket sitt, men vil det etter dette ha noe innhold?
Vi fortsetter å dryppe litt fra Mikael Bööks bok Biblioteksaktivisten, som nylig er utgitt i Sverige, fem år etter førsteutgaven i Finland. Her tar han fatt i et sjeldent stykke norsk bibliotek-sci-fi (!), nemlig Krøniken om stjerneskipet Alexandria, fire frittstående romaner for barn og ungdom skrevet av Jon Bing fra 1975 til -85 (er de virkelig ikke pensum ved alle verdens bibliotekutdanninger?!). Böök skriver:
Ingen relevans til bloggposten, men en höjdare innen svensk film og litteratur
Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren har i nr. 3/2018 satt av bortimot tretti sider til temaet meråpne bibliotek, eller det danskene kaller «åbne biblioteker» (i motsetning til hva, har vi ofte spurt oss?). Men BF-leder Jannicke Røgler skjærer gjennom og mener uttrykket «selvbetjent eller ubetjent åpningstid» er best dekkende, inspirert av det britiske uttrykket «staff-less». Tidsskriftet bringer intervjuer med bibliotekledere og tillitsvalgte med erfaringer fra bibliotek av ulike slag som har innført denne utvida tjenesten, og de fleste tenkelige sider ved fenomenet er berørt.
Her på bloggen har vi dermed elleve artikler med nøkkelordet meråpent, der flere handler om fenomenets utbredelse på de britiske øyene. Der sparing og halvhjerta filialredningsaksjoner ligger bak de fleste. Der og også i Danmark fins det nå «bibliotek» uten betjening i det hele tatt, der blant annet alle under 16 har mista bibliotektilbudet sitt.
I Klassekampens kronikk i dag (på papir og i e-utgaven med passord) skriver historiker og forfatter Mona Ringvej om «Ordskiftets gråsoner». Det handler om begrensing av ytringsfriheten i det offentlige, noe som i det siste har fått seg en ny merkelapp; no-platforming. Men Ringvej mener at:
« … no-platforming er ikke ordet man bør bruke, og ei heller sporet man bør følge – da disse gruppene [«fascister, rasister, islamofobe eller andre … man helst ikke vil hjelpe frem i deres kamp for en mer splittet og fiendtlig verden»] som oftest har en plattform. Det er ikke mangelen på plattform som er trusselen disse representerer, det er den isolerte plattformen slike grupperinger allerede er samlet på. Deltakelse i fora der man møter motstand innebærer at man må forlate plattformen der de likesinnede står og heier. Ut i det politiske feltet, ut i det offentlige, i lyset».
Ved oppstarten i 2014 av det stortingsvedtatte, for ikke å si -pålagte, «debattbiblioteket» gikk ikke bølgene høyere enn at …
Tidsskriftet Frᴉ tanke (nasjonalbibliografien tar klokelig ikke hensyn til opp-ned-i-en), utgitt av Human-etisk forbund, kom i kassa i dag (og på pdf). Og åpner med en åttesiders sak med overskrifta «Skurker, løgnaktige dyr og jakten på falske nyheter» (side 6 ff). Her tar de utgangspunkt i den ferske forskinga fra UiO (sannsynligvis sann … ) som viser at 15-åringer har overdrevne forestillinger om egne navigasjonsevner på nettet. Så finner FT-journalisten seg en ny gjeng ungdommer og tester et dataspill på dem: Bad News! Her er utfordringa: «How bad are you? Get as many followers as you can». Vi prøver det og oppnår raskt …
Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.
>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.
Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.
Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).
Ifølge avisa Nordlys i Tromsø fins det om kort tid ei plate i sjangeren «diverse electronica» med 
>> Do you read this Norwegian blog through Google Translate? Enøyd up in the title is NOT enjoyed but one-eyed! 🙂
I Klassekampens kronikk i dag (på papir og i 
Tidsskriftet Frᴉ tanke (nasjonalbibliografien tar klokelig 