Tromsø bibliotek en «lys» formiddag i desember 2007. Klikk for større oppløsning. Foto: Bloggeren.
Vi leste et sted, men husker ikke hvor, noe sånt som at: Om man slumper innom enkelte folkebibliotek i dag og ikke kjenner til formålet, ideen og tradisjonen til denne typen institusjon, kan man tro at man står overfor en variant av en bokhandel eller et leikeland med bokhyller.
Dette er spissformulert, håper vi, men det antyder hvorfor bibliotekhistorie er viktig for denne bloggen.
Og da vi i forrige uke først fikk tilsendt lenka til en blodfersk artikkel om Tromsø biblioteks historie og så ble forært boka om Mandal bibliotek, så måtte det bli en bloggpost av det:
Men som en del vil huske, var det første nordiske forsøket på å legge ut bibliotekdrifta til private i oktober 1990 i den svenske «alpin-kommunen» Åre i Jämtland, der firmaet Nordisk biblioteksutveckling AB (NBU) fikk i oppdrag av kommunen å overta drifta av folkebiblioteket. De nye «driverne» gikk offensivt i gang, med introduksjon av …
Shoah er i sin helhet på YouTube. Klikk og kikk. Del 1: 4 t og 34 min.
På VoxPublica nylig: Under overskrifta «Hvorfor vi faller for falske nyheter og desinformasjon» intervjuer de den svenske filosofen Åsa Wikforss. Her får vi forklaringa hennes på dét; blant annet fordi det falske ofte framstilles som «alternative fakta». Men, sier filosofen, «Det finnes jo ikke alternative fakta». Hun sier at «i hvert fall i Sverige, … finnes [det] en slags relativisme som har blitt tatt opp blant folk i allmennheten. Det er et problem. Da har man ikke beskyttelse mot sånne som Trump, demagoger som lyver og desinformerer». Hun har også påvist liknende relativisme i skoleverket og pedagogikken.
Men like interessant er kritikken hennes av den norske tverr-redaksjonelle tjenesten Faktisk.no: «De skriver desinformasjonen i overskriften. Man vet fra forskning at om man skal inn og faktasjekke og korrigere så er det ekstremt viktig at man ikke løfter fram den falske påstanden. Om man sier at en viss påstand er falsk, så husker folk selve påstanden. Sånn er vi bare».
Og følgende kan norske «debattbibliotek» med fordel ta til seg:
