Bergan skriver blant annet: «Men betyr det at det var bortkastet av SV å fremme forslaget? Nei, ikke nødvendigvis. For arbeidsmåten i slike saker tvinger partiene på banen i bibliotekpolitikken. I innstillingen gjengis nemlig synspunktene til alle partiene som er representert i Familie- og kulturkomiteen (som er alle bortsett fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt), hvilke forslag de har fremmet alene eller sammen med andre partier.»
Strauss var trekkplaster på Kapittel-konferansen i Stavanger i høst. Klikk og hør foredraget hans
Vi støtte på Simon Strauss for over tre år siden, men uten å merke oss navnet, da han i Frankfurter Allgemeine Zeitung regelrett slakta Århus’ nye bibliotek, Dokk1, under tittelen (fritt oversatt): Og hvor har de gjort av bøkene?
Avisas illustrasjoner viser svært få bøker, men han besøkte faktisk biblioteket og intervjua daværende biblioteksjef Knud Schultz, som han mener var «bevisst provoserende». Ikke overraskende, sånn vi kjenner den for øvrig hyggelige dansken. Så har vi altså med to kranglefanter å gjøre, fra hver sin fløy i bibliotekdebatten.
Så leser vi Strauss’ debutbok, romanen «Syv netter», som kom på norsk i høst (Vagant har lagt ut innledningskapitlet), og vi gjenkjenner mye, ganske ordrett, fra Århus-omtalen. I jegpersonens enetale blir bibliotekets forfall, sånn forfatteren opplevde det i Århus og flere steder, et bilde på forfallet i hele den europiske og vestlige kulturen:
Skei Grandes kulturmelding ble lagt fram i dag. Etter første gangs gjennomsøking og sporadisk lesing kan vi i alle fall si «faren over» om ett usikkerhetsmoment: På side 91 (i pdf-en/trykt utgave) heter det at «Det er ønskjeleg å halde på særlover med føresegner for enkeltområde som arkiv og bibliotek.»
Da har kulturminister Skei Grande ikke fått gjennomslag for Venstres utspill til Stortinget i fjor om å «vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng …». Trass i at det ble enstemmig vedtatt. Noen revisjon av biblioteklova ser heller ikke ut til å være nevnt. Da har vi fortsatt en god formålsparagraf og kompetansekravet har motstått ytterligere angrep.
Digitalisering er viktig i denne meldinga, og her er Nasjonalbibliotekets virksomhet nevnt flere ganger.
Folkebiblioteka har ikke noe eget hovedkapittel og er mest omtalt i kapittel 11 – Danning og demokratibygging (side 79 ff i pdf/trykt utg.). Her får vi blant annet bekrefta …
GLLs varmerke «Better» fins over alt i biblioteka de driver. Bedre – for hvem?
De siste ukene har et vinneranbud fra det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead gitt mange og store overskrifter i norsk presse, med blant annet sterke mistanker om taktisk budgiving.
Men liknende tilstander viser seg nå også i konkurransene om å «drifte» bibliotek i britiske kommuner. London-avdelinga av fagforbundet Unite, som organiserer svært mange bibliotekansatte i øyriket, avslører i dag på Facebooksidene sine at den største private «bibliotekdriveren» i landet, Greenwich Leisure Ltd (GLL), vinner kontrakter ved å love kommunene store kutt i tjenestene. Videoklippet viser Diana Edmonds, leder av bibliotekseksjonen i selskapet (de driver også idrettsanlegg og fritidssentra for kommunene) idet hun innrømmer hvordan det skjer. En leder i Unite forteller at forbundet har vært i forkant med å avsløre …
Tilbudet av JULEBØKER kunne kanskje tålt en nedjustering?
Cappelen Damm skal ifølge Klassekampen i dag redusere antall sakprosautgivelser med 20–30 prosent og nedbemanne avdelinga. Spartacus sier de «har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.»
Norsk bokbransje har hatt det svakeste bokåret siden 2005, får vi vite. «Spesielt sakprosaen sliter, og omsetningen i år har så langt gått ned 5,8 prosent.» Riktignok benekter de fleste forlaga at de skal kutte i sakprosa, og både Gyldendal og Aschehoug skal gjøre det motsatte, hevder de.
I en bisak (ikke på nett) er fokus på «den selektive innkjøpsordningen, hvor budsjettet avgjør antall innkjøp. For 2017 ble 302 titler oppmeldt, men bare …
eReolen kan fort bli en parentes i den danske bibliotekhistoria
>> Oppdatering av debatten – se nederst i blogginnlegget.
I et større oppslag onsdag i Berlingske Tidende åpner Danmarks kulturminister Mette Bock for at folkebibliotek kan «overlade udlånet af digitale bøger til en privat virksomhed … hvor brugerne betaler for et abonnement.» Bock tilhører Liberal Alliance (LA) som har på programmet at «Der skal være en vis brugerbetaling på alle kulturelle institutioner, f.eks. museer.» Bibliotek er tydeligvis ikke noe unntak.
I BT-oppslaget lar hun seg i tillegg inspirere av sjefen for en konservativ tenketank som drømmer om at biblioteket overlater både medievalget og utlånet (les: utleia) av e-innhold til en kommersiell leverandør. Men biblioteket må sjøl sørge for det som som «markedet ikke skriger efter».
Slike eksterne baseløsninger bruker norske fag- og også folkebibliotek i dag, for eksempel Pressreader, men med den forskjellen at …
Fra Jenny Jordahls tegneserie Ski-Fi. Klikk og kikk
Snart er det bare ett år til de nye kommunene er en realitet. Det er ingen vei tilbake, men mye gjenstår av forberedelser de fleste steder. Ikke minst av den mentale typen. Hva kan biblioteka i de rundt 120 berørte kommunene gjøre for å lette dette arbeidet?
På Oppegård bibliotek si Facebookside finner vi info om utstillinga «Å bygge en kommune». Initiativtaker er Folloarkivet, og i presentasjonen skriver de: «Her finner du eksempler fra Drøbak og Frogn ved opprettelsen av kommuner i 1837, du kan se hva Oppegård gjorde ved utskillelsen fra Nesodden i 1915 og hvordan Frogn og Drøbak slo seg sammen i 1962. Gjennom historien er det en helt tydelig tendens: Kommunene har gradvis fått flere oppgaver og det stilles langt større krav til både oppgaveutførelsen og dokumentasjonen om den.»
Om ikke tilsvarende arkiv, museer eller andre gjør noe tilsvarende, kan vel biblioteka gå sammen om lokale initiativ? Tenker vi.
Serien Illustrerte klassikere vil de fleste med oppvekst på 40- til 60-tallet huske godt. Den var da, i alle fall for noen, en viktig inngang til verdenslitteraturen. Et utvalg av heftene ble gitt ut på ny i forrige ti-år. Vi ser at for eksempel at heftet om «De tre musketerer» fins i 12 norske folkebibliotek.
Men i digitalisert form, og på engelsk, kan vi nå lese alle (?) heftene på det fantastiske nettstedet Archive.org. Og i 12 forskjellige nedlastbare formater (inklusive Daisy for synshemma!). Vårt eget Nasjonalbibliotek har digitalisert utgavene …
Danmarks Radio på nett har sammenlikna egenskapene til disse tre hovedtypene av bøker. Ikke overraskende er papirboka, den tradisjonelle trykte codex, fortsatt klart mest populær og sto for «81,5 procent af omsætningen, mens det digitale indhold kun bragte 18,5 procent ind.»
Men noe vi ikke hadde tenkt på er at lydboka er mest energieffektiv! Da snakker vi ikke om at lydbokfila som strømmes eller cd-en som presses sluker mindre energi enn papirboka, som blant annet krever koking av cellullose og trailertransport av sluttproduktet. Vi snakker derimot om at:
«Der foregår to overordnede processer oppe i din hjerne, når du læser i en bog. Først oversætter din hjerne blækklatterne på papiret til en række af ord, der former en meningsfuld sætning. Herefter går hjernen i gang med at prøve at forstå sætningen i den sammenhæng, den skrevet i bogen. Lytter du til en lydbog, kan du derimod springe hele den første del af processen over. Det kræver altså mindre af din hjerne at lytte – og det skyldes, ifølge Bo Steffensen, at vi fra naturens side er designet til at lytte og tale, men ikke til at læse.»
Til andre deler av artikkelen har vi enkelte kommentarer, for ikke å si protester:
Vi har i det siste her på bloggen slengt med leppa til Apple som sjarmerer seg inn på norske skoler og fortrenger skolebibliotekarer. Så leser vi på DemocracyNow om den gigantiske nettbaserte bok-og-alt-mulig-sjappa Amazon som nå spiller byer opp mot hverandre når de planlegger nye, digre anlegg for nettsalg. Med en gulrot i form av 50 000 jobber får de bystyrene til å underby hverandre med skatteletter på opptil 3 milliarder dollar (New York). Amazon har til og med fått politikerne med på bygging av en helikopterplattform for konsernets direktør Jeff Bezos, verdens rikeste mann.
Opp mot dette står blant annet lokalpolitikeren Ron Kim. Han mener løftene om nye jobber er en bløff og foreslår ei ny lov mot denne typen subsidiering av private selskap. Og mener videre at de tre milliardene heller bør brukes til å lette studenters gjeldsbyrder.
Kim har analysen klar: «Amazon ikke bare kontrollerer markedet, de er blitt markedet, fra forsyningskjeden via detaljistleddet til nettet. Og de forteller kundene: «Hei, dette er avtalen dere får.» Og så, når de har trukket ut alt av verdi og penger, endrer de vilkåra».
Dette kunne ikke Apples markedsføringseksperter gjort bedre. Den «internasjonale anerkjennelsen» handler om at Ramberg skole på Jeløya «Som første skole i Norge har … fått en internasjonal Apple-sertifisering, som i praksis vil si en anerkjennelse for jobben de gjør og hvordan de bruker Apples teknologi i hverdagen.» iPad over hele fjøla, der også.
De franske bøkene skiller seg ut i Stockholms stadsbibliotek. Kultwatch sin undersøkelse handler om en annen slags hvithet
Bibliotek i samhälle (bis) lenker oss i dag opp til publikasjonen «Biblioteken, representation och vithetsnormen» som handler om «Hur kan det mätas hur maktstrukturerna ser ut i en verksamhet? Ett nästan övertydligt enkelt sätt är att titta på vilka som finns representerade bland de anställda. Det finns förstås många andra möjligheter också. Det går att titta på språkbruk, urval av böcker och vilka normer som finns i den interna kulturen.»
De som står bak er Kultwatch, «sajten för kulturverk, kulturanalys och debatt med en feministisk, klassmedveten och avkoloniserad blick.»
… i Bærum vil kommuneledelsen gjøre det ved å fjerne hver femte skolebibliotekarstilling i løpet av tre år. Hovedargumentet er at alle elevene har fått nettbrett. Men underskriftene til protestaksjonen renner inn.
Oslomet-baserte bibliotekforsker Evjen minner om fersk norsk forsking som viser at elever «kjenner i liten grad kunnskapskilder, de navigerer dårlig og er i liten grad kritiske til det de finner». Og samtidig at «Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger viser at skjermlesing gir kvalitativt dårligere kognitiv forståelse av innholdet enn det å lese på papir.»
Vi registrerer at professor Anne Mangen ved Lesesenteret, og tidligere gjesteforsker ved HiOA, i dag Oslomet, er en hovedkilde til artikkelen om Screen reading på engelskspråklig Wikipedia.
For få dager siden skreiv vi om Bærum-skolene som har kjøpt 16 000 iPader til elevene og dermed føler at de kan 
