– a concept, an attitude – and this blog
Her fant vi noe vi aldri hadde tenkt vi noen gang skulle få behov for å vite. Kan enkelt lagres med ikon på hjemskjermen og diskret åpnes i hoftehøyde.
Og i tillegg et stk. litterær juletrepynt som illustrasjon og julehilsen (bloggerferien har nemlig starta). Lånt fra hjemmesida til Ringe bibliotek på Fyn, DK. Det er bare en tilfeldig navnebror av bloggeren som figurer midt på kula; teksten heter «Peters jul» og er «indbegrebet af dansk hyggelig jul» (reprise fra 2016).
Jo Straubes bok fra i fjor fikk prisen som Norges vakreste, men mange overså derfor baksida av bibliotekmedaljen som Straube og Frode Grytten legger stor vekt på.
Hvordan blir bibliotekstrukturen i framtida? Hva med filialene? Dette er sentralt i Bibliotekaren nr. 4 og i nettutgaven. Her inngår blant annet et langt intervju med Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør og leder for Sekretariat for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket.
Tinnesand er tydelig på at vi må regne med endringer, men han har tiltro til at fornuften vil seire. At både nye storkommuner og gamle vil finne fram til gode og varierte løsninger for biblioteka. Han lener seg her på Jeløy-erklæringa som som oppfordrer til nye driftsmodeller, og der det kan komme prosjektstøtte etter hvert. Og ikke minst har han stor tiltro til biblioteksjefene.
Og når det gjelder gledelig mange byer og større kommuner er vi enig med ham. Med både nye, attraktive hovedbibliotek og god evne til å planlegge arrangementer og PR og å utnytte prosjektmidlene fra NB, ser framtida ganske lys ut.
Men mange bibliotek er faktisk ikke der:
På europeiske høyere læresteder, fagbibliotek og kunnskapsmiljøer er Plan S blitt et mantra på kort tid, jf blant annet Almuth Gastinger som videresendte fra norainfo-lista 23. november. Og i dag er dette på «førstesida» hos det ledende kanadiske vitenskapsmagasinet The Scientist. Her sier ei gruppe nye tilstrømmende deltakere i denne «bevegelsen» at målet er «to end the reign of subscription-based journals.»
Norge er med, jf blant annet Norges Forskningsråds tilslutning.
Spalten «På teppet» i Klassekampen kunne 20. desember henge ut Tanta i Akersgata på denne måten.
M24 bringer i dag en hyggelig nyhet til mediefolk, kulturinteresserte, historikere og bibliotekfolk, nemlig at alle årgangene av Mediehistorisk Tidsskrift (MT) og forgjengeren Pressehistorisk Tidsskrift nå ligger som gratis pdf-filer på nett.
Så da oppfordrer vi Nasjonalbiblioteket (som ennå ikke har lagt ut dette tidsskriftet): Be om å få forsyne dere og OCR-lese filene og legge dem ut i Bokhylla.no. Da blir ikke bare alt søkbart, men søkbart sammen med alt annet i basen. Pluss at det kanskje sparer et ledd i prosessen?
Flere tidsskrift har gjort liknende. Kunne vi her ute tipse NB og få til liknende løsninger?
Ifølge Nrk.no mener en antikvarbokhandel i Oslo at det «i dag kanskje bare er 10–20 igjen» av Ingvar Ambjørnsens debutbok Pepsikyss. Og de fins trolig hos samlere av førsteutgaver, pluss fire eks. i to bibliotek, fant vi ut. Forfatteren sjøl sier at «Diktene er helt forferdelige – selv til å være skrevet av en ung mann. … Å selge dette produktet ansikt til ansikt med leseren ble etter hvert helt umulig.» Men å få den trygt på plass i Bokhylla.no hadde vært en rimelig julegave til folket 🙂
Etter tiår i norsk bibliotekvesen blir man vant til å høre om mange veldig små deltidsstillinger, så etter første lesing lurte vi seriøst på hvorfor Klassekampens ironi-spalte «På teppet» trykte dette.
For noen år sida var det geiter. Her er enda en julegavedonasjonsopsjon.
Sporten på Nrk.no har faktisk et valg som heter «Langlesing». Den lengste artikkelen der ser ut til å være en sak om «Tidenes lengste VM-kamp», i sjakk. Så på NRK-sportensk betyr altså langlesing at man komprimerer nesten et halvt år med sjakk-remiser til en tekst på ca. 2,5 A4-sider.
Vi er nå – endelig – ordentlig i gang med James Joyce: Ulysses. 623 sider. Dette bør være urovekkende for sportsinteresserte som er oppdratt av NRK, for i romanen oppdaterer vi oss både om tradisjonsrike gæliske idretter (bl.a. steinkast og støt av sekstenpunds kule) og en god del om hesteveddeløp.
(U)heldigvis er Verdensveven full av kortversjoner.
Meråpent enn kanskje nødvendig? Spør spetta.
Trenger meråpne bibliotek være så uberørte av menneskehånd, for ikke å si -ånd? Er det ikke mulig å supplere automatene og balansere effektivitetskravet med noen tjenester med i alle fall et snev av levende kompetanse? For sånne hybride tjenester fins jo. Eller fantes.
Dette slår oss etter å ha lest en artikkel i siste nummer av Norsk medietidsskrift – nr. 4/2018: Digitalisering : Modernitetens flyttebyrå av Lene Pettersen:
Et av biblioteka i New York, nærmere bestemt i Brooklyn
Saftig og kraftig fra Elsebeth Tank, som har vært på biblioteksymposium i New York og skriver om det på bloggen sin, eTank.nu.
Vi klipper litt fra oversettelsen hennes:
The Library Cop. Klikk og kikk
Overdagspenger har blitt et debattema her på bloggen den siste uka (se flere kommentarer etter bloggposten). Nå pusher også den svenske bloggeren Peter Alsbjer lenker om bibliotek som har slutta med förseningsavgifter, både i Sverige og Storbritannia.
Han viser til Biblioteksbladet som formidler at «Att ta bort förseningsavgifterna blev en lyckträff för Karlskoga bibliotek. Svinnet har inte ökat och personalen kan ägna sig åt uppgifter som är viktigare för verksamheten». De har spart inn 40 prosent av en stilling, som før ble brukt til dette.
Og i UK skriver Libraries Hacked om to trender internasjonalt:
OBS: På museet er The Old Reading Room nå bygd inn under glasstak. Men dessverre stengt for publikum.
Om mange, i alle fall i Sør-Norge, drar til København for å koble av eller på i julestria, er det vel like mange som prøver på det samme i London. Og i begge byene er det nuomstunder bibliotekrelevante kulturopplevelser man kan få med seg. I Køben, som nevnt, en storveies bibliotekdokumentar på Cinemateket, og på British Museum i London ei femstjerners utstilling der et bibliotek står helt sentralt; nemlig det til Ashurbanipal (685 – 627 f.Kr.), omtalt som verdens første bibliotekeier med målsettinga å samle all verdens visdom under ett tak. Og som praktiserte kat og klass i stor stil.
Bibliotekaren var likevel mest kjent som imperiebygger og konge av Assyria, og av Verden, etter eget utsagn.
Som om The Donald skulle hatt bibliotekar-ambisjoner!
Toppen av ironi må være at sistnevnte, på linje med alle US-presidenter før ham, vil få bygd et minne-bibliotek etter seg. Med målsettinga å samle all verdens falske fakta under ett tak, da?
Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.
Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»
På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.
Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.
Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)
Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære
Collateral Murder. Klikk og kikk
Lørdag 8. desember hadde bibliotekaktivist Mikael Böök et svarinnlegg i Helsingfors-avisa Hovudstadsbladet (Hbl) til et forslag om å gi Julian Assange asyl i Finland. Han mener dette er urealistisk, men vil diskutere hva som faktisk kan gjøres. I motsetning til politikerne peker han på hva to yrkesgrupper kan få til, henholdsvis journalister og bibliotekarer:
«Professorn i världspolitik vid Helsingfors universitet, Heikki Patomäki, har i uusisuomi.fi (28.11.) upprepat sin åsikt från 2011 att Finland borde ge WikiLeaksgrundaren Julian Assange asyl.
Den allmänna utgångspunkten för Patomäkis argumentation är offentlighetsprincipen, även kallad informationsfriheten: att alla (åtminstone i Norden och i många andra länder) enligt grundlagen har rätt att ta del av offentliga handlingar och att närvara vid domstolsförhandlingar och beslutande politiska sammanträden.
Under senhösten 2018 har Assanges situation som politisk flykting på Ecuadors ambassad i London förvärrats. I enlighet med Ecuadors nya USA-orienterade utrikespolitik under president Lenin Moreno har Assanges kommunikationer med yttervärlden skurits av. Vidare läckte en åklagare i USA nyligen ut information, som bevisar att Assange står anklagad för brott i det landet (jfr Hbl 16.11.), något som han själv länge har hävdat men som världen först nu har fått officiellt bekräftat.
