«We are all foolproof and incapable of error»
Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».
Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».
Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett). Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»
>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld.
Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.
NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har …«siden 2010 … Språkbanken [som NB har overordna ansvar for, vår merknad] vært bygget opp som en offisiell database, for å sikre det norske språk og hindre tap av dialektmangfoldet i møte med teknologisk utvikling.» 72 millioner har vært brukt på dette. Men de sliter med å få utviklerne av smarthøyttalere, som Google Home og Amazons Alexa, til å bruke tjenesten.
Men det fins enda mer «spennende» utfordringer: På IFLAs blogg for «Library policy and Advocacy» skriver de nylig om hvordan artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv kan komme til å true hele fagdisiplinen digital humaniora. De konstaterer først at slik bruk av digitale verktøy for humanioraforskning ikke bare har åpnet nye muligheter for analyse, «men også er en pådriver for konvergens, noe som gir mulighet for mer fullstendig og helhetlig forskning enn tidligere. Med kompetansesenter som dukker opp på universiteter over hele Europa, er dette et sentralt område for vekst i forskning.» [vår oversetting].
Men dette krever visse unntak i opphavsretten, nemlig retten til å digitalisere tekster og verk og retten til å utføre analyse på dem for forskningsformål. Det nye og skumle med artikkel 6 er at bibliotek og forskere i Europa vil måtte velge mellom enten å digitalisere for å bevare et lovbeskytta verk, bruke det til analyse (data mining) eller bruke det i fjernundervisning. Når først en av disse aktivitetene er valgt, kan du ikke bruke verket på noen av de andre måtene som er skissert i direktivet.
IFLA-bloggeren mener «Such a choice is absurd, and would put an end to much of the work that digital humanities are doing today.»
Og avslutter med en oppfordring om å ta dette opp med respektive rikspolitikere.
Biblioteket tar saka #librarycase 