Bokbad-boomens bakside?

 

Skjermbilde 2019-12-16 17.50.01

… snakke ut hos Skavlan …                    CC-BY-SA-2.5-DK
Wikimedia / J. Jansson

I juli retta medieprofessorane Slaatta og Rønning kritikk mot biblioteket som ein urimeleg skattepengefinansiert konkurrent til litteraturhus og anna privat fremming av litteraturen. Dette blei solid  tilbakevist frå autoritativt bibliotekhald.

Men her om dagen var det det samla «arrangementsveldet» som måtte til pers. På BOK365 kunne vi lese litteraturkritikar Carina Elisabeth Beddari sitt nyttårsønske på vegner av bokbransjen, nemleg at «eventifiseringen av litteraturen blir avskaffet og alle festivaler og litteraturhus nedlagt».

Klassekampen i dag blir ho konfrontert med dette:

«- Du hadde kanskje et smil om munnen da du kom med den uttalelsen?

– Ja, selvfølgelig mener jeg ikke på alvor at alle festivaler og litteraturhus bør legges ned, det ble sagt med en viss humor. Men jeg synes det er verdt å diskutere arrangementsveldets konsekvenser. … For det første er jeg bekymret for at samtalen om litteraturen blir mer ensformig idet arrangementer blir litteraturens hovedformidlingskanal. Litteratursamtaler favoriserer gjerne bøker som enkelt lar seg tematisere.

– For å sette det på spissen, er den generelle formelen slik: Skriv en bok om skilsmisse, dra på turné med Sissel Gran og avslutt med å snakke ut hos Skavlan.»

Eit hovudpoeng hos Klassekampen er at inntekta frå sal av bøker går ned: «Norske forfattere tjener stadig mer penger på andre oppdrag enn skriving». Forfattar Demian Vitanza seier han «har hatt over 100 foredrag om min siste bok.»

Endringane er likevel ikkje veldig dramatiske i snitt. I rapporten «Kunst i tall 2019» frå Kulturrådet, som saka i Klassekampen er basert på, er inntektene frå boksal reduserte med 1,7% på fem år, mens «framføringsinntektene» har auka 4,9%.

Leave a Reply