I Klassekampen i dag finn vi eit av dei betre innlegga i debatten om statue-riving eller ikkje av i 2020 politisk ukorrekte førfedrar eller -mødrar. Forfattar er Andrea Gaarder, mangeårig aktivist på skolebibliotek i den vidaregåande skolen, tillitsvald i BF osv.
Ho let oss re-printe heile innlegget her på bloggen:
Reis nidstanga!
Flere ønsker å fjerne statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo. Om de vil opplyse nye generasjoner om helters mindre heroiske sider, vil det være bedre å rette en nidstang mot statuene. Dette var en effektiv demonstrasjonstradisjon på Island og i Norge mot noen man mente hadde gjort seg skyld i stygge saker. Et dyrehode ble tredd på en stang og langs sidene ble det risset inn en tekst om det gale noen hadde gjort.
Nidstanga ga uttrykk for avsky og vanære. Et kjent eksempel omtales i Egils saga – om da den islandske høvdingen Egil Skallagrimsson reiste en nidstang mot den norske kongen Eirik Blodøks og dronning Gunhild.
Å rive statuene vil være løsrevet fra den historiske sammenhengen. Jo visst hadde Holberg en aksje i slavehandelen og Churchill hadde i ord og gjerning vist sin rasistiske innstilling. Men det gjelder også å se …
… hvorfor statuene ble reist. Holbergs diktning var ikke rasistisk. På underfundig vis kritiserte han snobberi og diverse former for vold og undertrykkelse. At Churchill var rett mann ved roret i Storbritannia under andre verdenskrig, er det dessuten bred enighet om.
Nidstang var forbudt under Gulatingsloven, men er ikke forbudt i dag. En fredelig markering kan heve opplysningsnivået og tjene hensikten.
andreagaarder@outlook.com
Biblioteket tar saka #librarycase 