– a concept, an attitude – and this blog
På heimveg etter ein heilt vanleg søndagstur på Jeløya. Vi hadde snakka om bøker, frå novellene til Lucia Berlin og Tarjei Vesaas (nokon hadde sett Odd Nordstoga på Lindmo kvelden før) til mossingen Ola Innset si nyaste om den norske nyliberalismen. Og vi hadde jo snakka om pandemien. Og her under restane av herregårdsalleen nedanfor Framnes melde assosiasjonen seg til ein viss film (og roman) der ein skog, litteraturen og det eksistensielle smeltar så kraftig saman i sluttscena.
I avisa Nationen sitt debattforum, «Motkultur», har i dag Maria Almli, biblioteksjef i Steigen i Nordland, som i tillegg er bygdeforskar, eit tankevekkjande innlegg: «Norge trenger en nærbibliotekreform». Poenget hennar er at det er vel og bra at mange byar får lysande nye bibliotekbygg (ho kunne ha nemnt nesten-nabokommunen Bodø, sjå fotoserien vår frå 2015), men samtidig slit svært mange bygder og småkommunar med «overfylte, støvete boklagre i -70,-80, -90-tallsstil. Rommene er statiske, reoler fastmonterte, og fordums lysstoffrør gjør at besøkende griner for å tolke titler av bokryggene».
Dette er ein kontrast som sjeldan kjem til uttrykk, men tydeleg var Jo Straube i fotoboka si for tre år sidan: «Det norske biblioteket».
Kven har ansvar for denne utviklinga? I alle fall delvis Nasjonalbibliotket, meiner Almli: