Særleg under og etter lovrevisjonen i 2012-14 blei demokrati eit heilt sentralt punkt i bibliotekpolitikken og -debatten, noko som førebels har kulminert med den andre, nogjeldande nasjonale bibliotekstrategien med den ambisiøse tittelen «Rom for demokrati og dannelse». Men har regjeringa og bibliotekstrategane klart å heve ordparet bibliotek og demokrati over klisjé-nivået og det heilt allmenne?
Eit seriøst forsøk på å svare finn vi i ein fersk artikkel i «Nordic Journal of Library and Information Studies» (vol 1 no 2 2020) med tittelen «Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken». Forfattarane er professor Håkon Larsen ved OsloMet og spesialbibliotekar Per Alexander Solheim ved UiO. Men i studien deira av dei sentrale styringsdokumenta finn dei alvorlege manglar:
«Den siste bibliotekstrategien har flere beskrivelser av hvordan biblioteket skal være en sterk bidragsyter til opparbeidelse av digital medie- og informasjonskompetanse for befolkningen, men i likhet med den forrige bibliotekstrategien er det ingen konkrete eksempler på hvordan bibliotekene skal gjennomføre dette, utenom generelle målbeskrivelser».
Men noko Larsen og Solheim ikkje har sett på er prosessen knytt til bibliotekstrategien som Nasjonalbiblioteket er i gang med no i haust. Dette skjer i samarbeid med eit «Strategisk råd», og bak ei lenke på nb.no med dette namnet finn vi fila «Status for arbeidet med bibliotekstrategi». Så no nærmar vi oss vel det meir konkrete?: