I tida med redusert tilbod ved biblioteket i Toronto har tjue tilsette brukt arbeidstida til å ringe dei eldste i byen, både brukarar og ikkje-brukarar. I utgangspunktet berre for å «fortelje at vi tenkjer på dei», heiter det på den lokale bibliotekbloggen. Men også for å skryte av bibliotektilbodet før og etter gjenopning. Nokre har fått hjelp til digitale tenester, bruk av e-bøker «og til og med veret». 22 tusen innbyggjarar over 70 vil ha fått ei oppringing når dei bibliotektilsette er ferdige.
«Mange bibliotek over heile verda har starta ei liknande teneste», heiter det også. Har ikkje høyrt om sånt her i landet, men kommentarfeltet er ope for heimlege rapportar.
I kommentarfeltet til den siste Pottersaka vår har debatten fått eit par gode, nye trådar. Det som i starten skjedde på ulike Facebookgrupper vil vere både vanskeleg å lokalisere, lese i samanheng og å søke og finne fram i. I kommentarfeltet her blir det litt enklare. Men vér obs på at det som ser ut som kronologisk rekkefølgje, ikkje er det heile tida.
Sørafrikanske Denise Nicholson snakka om kunnskaps-kolonialisme i Oslo i 2005
Urettvis vaksinetilgang mellom nord og sør er ei stor sak i media no. På NRK.no heiter det: «Norge og flere rike land bidrar til de internasjonale programmene ACT-A og COVAX for å kjøpe opp vaksiner og donere til fattige land. Men det monner lite», seier eit representant for Leger uten Grenser.
Ein parallell er tilgangen eller mangelen på tilgang til forskingsdata; artiklar, bøker og forskingsresultat. Alt i 2005, på det avsluttande plenum under IFLA-konferansen i Oslo, snakka sørafrikanske Denise Nicholson om ”kunnskaps-kolonialisme” (knowledge colonialism). Dette inngikk i karakteristikken hennar av den vestlege verda og særleg USA og EU sin politikk i høve til Afrika og den tredje verda når det gjeld spreiing av åndsverk og kunnskap. Til dømes kunne ikkje bibliotekvesenet i Sør-Afrika overføre bøker til punktskrift eller cd for blinde og svaksynte, noko som var sjølvsagt i vår del av verda. Og tekster av landets eigne forskarar blei ”låste inne” i internasjonale databasar, til marknadspriser fastlagde i USA og Europa. Forskarar, blant anna på sjukehus, risikerte å bli saksøkte om dei brukte eigne manus dei hadde fått publisert i vestlege akademiske tidsskrift. Dermed stod det elendig til med balansen mellom behovet til opphavsmannen og brukarane, der biblioteket vanlegvis er den einaste som stiller opp for dei sistnemnde.
Og i dag er det ikkje særleg betre. Derfor tok den kasakhstanske dataprogrameraren Aleksandra Elbakayan og andre meir anonyme initiativ til «skuggebibliotek» som Sci-Hub og LibGen. Som vi her på bloggen forsøker å skape debatt om. Og som er lasta ned 581 gongar i løpet av ei veke.
På ein laurdag må ein bibliotekpolitisk bloggar ha lov til å gå lite grann off topic: Amanda Gorman si diktlesing under presidentinnsetjinga av Joe Biden blei ei stor mediesak også her i landet (146 treff på namnet hennar i Atekst etter 14.1.). Blant anna i hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen 25. januar, der ymse norske lyrikarar fekk uttale seg om dei «Savner poesi i politikken».
Éin av dei nemner at: «I den grad poesien har vært i Stortinget, har det vært til spott og spe, som da Arild Nyquists dikt ble lest med tullestemme i 1972, for å vise det uforklarlige og nytteløse ved poesien».
Men i Klassekampen i dag, 30. januar (ikkje på ope nett), startar Kristoffer Jul-Larsen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, eit lesarinnlegg om dette slik:
«I Klassekampens sak om at norske poeter «Savner poesi i politikken» gjentas fortellingen om at Arild Nyquists «Nå er det jul igjen! og andre dikt» ble latterliggjort fra Stortingets talerstol. Historien har blitt emblematisk for den brede offentlighetens forhold til absurdistiske poeter som Nyquist spesielt, og modernisme og postmodernisme generelt. Den har blitt så viktig at fortellingen til og med gjentas av flere litteraturhistoriske fremstillinger. Dessverre er denne gode historien ikke sann».
Kva som er sant og Jul-Larsen si poengrike fortsetting (blant anna om kva for eit dikt (av ein bibliotekar, kan vi leggje til!) som faktisk blei hetsa på Stortinget) kan og bør …
I eit debattinnlegg i Klassekampen i dag (ikkje på ope nett) er Kira M. Del Mar einig med alle som no har forsikra at norske bibliotek ikkje vil «at bøkene til Rowling bør fjernes, eller for at vi bør hindre folk i å lese dem … For mange bibliotekarer har det vært frustrerende å se oss selv fremstilt slik». Men, held ho fram: «Det må ha vært langt verre for transpersoner å følge debatten, men de få gangene de har fått uttale seg, er det kritisert som «tvilsom kildebruk».
>> Interessante debattar pågår i kommentarfeltet lengst nede
Ho utdjupar her ei viktig side ved denne sjeldent offentlege bibliotekdebatten. Del Mar har tydelegvis lese meir om dette på Facebook enn dei fleste, blant anna underteikna, og som «bibliotekarstudent som forsker på lhbtiq+-personers erfaringer med folkebibliotek», kjem ho vel til å dokumentere også denne kjeldebruken i eit større format.
Vi trudde kanskje debatten var over i førre veke, men på Atekst ser vi eit nytt oppsving med åtte treff på «Potter AND bibliotek*» dei siste to dagane. På den positive sida kan vi slå fast at etter dei i alt 34 artiklane sidan starten må titusenvis avislesarar ha fått med seg at ingen bibliotek har tenkt å kassere eller setje bøker av Rowling på bakrommet. Og i tillegg kjem det fram i fleire av artiklane at det lokale biblioteket/biblioteksjefen sjølv avgjer kva dei skal kjøpe inn. Og kva dei vil arrangere.
Men likevel kjem vi over sånt som i Sørlandets store regionavis, Fædrelandsvennen, der kulturredaktøren (eller var det desken?) i gårsdagens store kommentarsak sette ein tittel som «Bibliotekarer til kamp mot bøker» (ikkje på ope nett).
Redaktøren skriv mykje klokt om ytringsfridom, naudsynt debatt, krenking osv., men også slikt som at (her må vi rasjonere for ikkje å overskride sitatretten):
Ifølgje Finansavisen i dag er Deichman på Hammersborg, det gamle, fråflytta hovudbiblioteket, selt for 245 millionar kroner, mot prisoverslaget på 60 millionar! Kjøparen, Møller Eiendom, seier «Det vil bli flere serveringssteder, event- og arrangementslokaler og noen kontorer. Vi har flere spennende planer som har med fotografi å gjøre, sier markedsdirektør Pål Bøe».
Vi reknar med at Deichman Bjørvika får såpass mykje av dette at dei kan kjøpe ut dei private leigetakarane…
Fotoet: Det bør også bli eit lite heimefrontmuseum i lokala. Langt inne i magasin-fløya er det tronge gangar og trapper til eit lite rom der motstandsrørsla mot nazistane hadde hemmelege møte under 2. verdskrig. Sjå også eit NRK-program.
PS: Her på bloggen har vi ein bunke proffe, verkeleg proffe, fotografi med motiv frå blant anna Deichman: «Bjerks bilder».
Tidligare professor Geir Vestheim ved Bibliotekshögskolan i Borås og Universitet i Sørøst-Norge fall om og døde under ein skitur 4. januar, 74 år gamal. I ein nekrolog i avisa Varden heiter det korrekt at «Han regnes som sentral i oppbyggingen av et norsk – og nordisk bibliotekforskningsmiljø på 1990-tallet». Boka hans frå 1997, «Fornuft, kultur og velferd : ein historisk-sosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk» var den første og til no grundigaste kritiske analysen av dette emnet, og ho er noko av det vi har sitert mest frå på denne bloggen.
På Lokalhistoriewiki kan vi lese at han tok «cand.philol.-graden ved Universitetet i Oslo og seinere fil.dr.-graden ved Göteborgs universitet. Han var ansatt ved Elverum videregående skole, Østlandsforskning, Høgskolen i Hedmark på Rena, Högskolan i Borås og Göteborgs universitet før han ble ansatt ved Høgskolen i Telemark på Bø. Her jobbet han i omlag ti år; samme periode som institusjonen ble en del av Høgskolen i Sørøst-Norge. Hovedfeltet til Vestheim var forskning på kulturpolitikk».
Underteikna hadde gleda av å samarbeide med han blant anna om jubileumsboka om Statens bibliotektilsyn i 1999. Geir Vestheim var fødd på Eidskog og var ein stor kjennar av litteraturen i Hedmark frå 1900-talet, blant anna Hans Børli og Alf Prøysen. Dei fleste bøkene og artiklane skreiv han på eit velformulert og levande austlandsk nynorsk som har inspirert blant anna denne nynorskkonvertitten.
Det blir spennande å følgje med på nye bibliotekprosjekt i inn- og utland og særleg korleis arkitektar og utbyggjarar, for ikkje å seie utstyrsleverandørar, tar omsyn til den nye situasjonen etter koronapandemien. Og for framtida, for ifølgje WHO er pandemien «likely to become endemic and the world will have to learn to live with it».
Mange av dei 19 punkta i denne artikkelen handlar om fysiske pandemi-relaterte forbetringspunkt i eksisterande og nye biblioteklokale.
Her på bloggen vurderer vi å opprette ei fast side med oversikt over prosjekt, planar og idear. Om ingen andre og meir ressurssterke gjer det.
Her ein smakebit; døme på bibliotekprosjekt ein bør følgje med på (tips oss gjerne i kommentarfeltet eller til frilanders @ gmail.com om fleire … alt etter éin time, takk for tre nye tips!):
Sci-Hub is since 2011 the world´s most celebrated – and despised – «shadow library», performing «pirate style» copying and republishing for free of subscription based academic articles. The initiator, Alexandra Elbakyan (32) of Kazakhstan, has given a number of interviews but here Finnish library activist and philosopher Mikael Böök in an e-mail interview asks his own specific and very current questions. Just now she´s in the news with a lawsuit against her by Elsevier, Wiley etc. We also get her opinions on Plan S, on joining IFLA and on her alleged Russian communist espionage.
Bloggarens kommunikasjon med bibliotek skjer stort sett med sms og e-post, men ein les og høyrer om bibliotek som bruker Messenger til varsling og anna. Vi er jo alt er på Facebook, lissom. Men no skriv NRK Beta at «Millioner av mennesker bytter meldingstjeneste. Dette trenger du å vite». Vi får blant anna stadfesta at FB sin Messenger er verstingen når det gjeld å spreie persondataen din til nettannonsørar og verdiskapande innovatørar av ulike slag. Heller ikkje protesterer dei altfor ivrig når slike data finn vegen til NSA- og FBI-liknande instansar, har vi høyrt.
Apropos (1) sistnemnde, så har vi tidlegare skrive utførleg om fire bibliotekarar sitt forsvar av lånarane sine persondata mot FBI, ulike regjeringar og The Patriot Act etter 9/11:
Som aktiv tvittrar har Trump sikkert etterlate seg mange fleire «dokument» enn nokon annan US-amerikansk president, men ifølgje The Guardian har han hatt eit anna tilhøve til vanlegare arkivalia. Éin ting er at han hadde som vane å rive i filler dokument han ikkje likte, men der meir samvitsfulle i staben var raske med å tape dei saman igjen. Men i tillegg valde han å ikkje sende fleire viktige elektroniske dokument til arkivet. Dette kan no skape problem i riksrettsaka mot han, men i tillegg kan det eigne biblioteket som tradisjonelt blir oppretta etter avgåtte presidentar, ende opp med store hol i samlingane.
Vi lenka i desember (også då på ein fredag) til ei sak om eit ambisiøst arkitektutkast til dette framtidige biblioteket, men illustrasjonen vår i dag viser eit bibliotek av det litt enklare slaget.
Norsk rikspresse og kringkasting bryr seg sjeldan om noko viktig når det gjeld bibliotek; ikkje om e-bok- og lydboktilgangen som er nær null, ikkje om den svært varierande standarden rundt i kommunane, ikkje om den øyremerka koronastøtta som ikkje kjem og som alt i år vil gjere det urimeleg tungt å kome tilbake til før-pandemisk nivå.
Men svære oppslag blir det, og då går avishusa gåsegang, når bibliotek til dømes følgjer bibliotekprinsippet om sjølv å avgjere kva dei vil stille til rådvelde, og når dei tillet seg ikkje å boikotte ei feiring av viktige barne- og ungdomsbøker fordi forfattaren privat har sagt noko som nokre seier dei kjenner seg veldig krenka av.
Sidan vi ikkje har tilgang til det aller meste av Aftenposten og ikkje orkar å leite meir etter FB-gruppene der debattane skal ha gått, avgrensar vi oss til vere heilt einige med BF-leiar Veronicha Angell Bergli i eit Aftenposten-innlegg (som gjekk klar av betalingsmuren):
Dette er forslaget i ei statleg svensk utgreiing ifølgje Göteborgsposten: «Skollagen ska ställa tydligare krav på skolbibliotek. Bland annat föreslås krav på att alla skolbibliotek ska vara bemannade, i första hand med personer med examen inom biblioteks- och informationsvetenskap». Utgreiinga krev også ei skjerping av kravet om skolebibliotek på alle skolar. «I dag är det vanligt att skolan i stället samverkar med ett folkbibliotek – något som endast föreslås vara tillåtet i undantagsfall framöver. I dag saknar över hälften av skolorna ett bemannat bibliotek på plats. – Det här är en illustration av hur likvärdigheten i svensk skola brister och vi hör fortfarande talas om skolor som inte ser till att eleverna har tillgång till skolbibliotek. I vissa fall för att spara pengar eller lägga pengarna till vinst, säger utbildningsministern».
Og dette med profitt til eigarane av privatskolar er ein lang tradisjon i Sverige. For sju-åtte år sidan hadde dei blant anna John Bauer-skandalen, der eigarane tente seg søkkrike ved blant anna å ikkje følgje lova om skolebibliotek, men heller rekne med at elevane brukte det lokale folkebiblioteket. JB-skolen gjekk konkurs, men systemet er stort sett uendra.
