Urettvis vaksinetilgang mellom nord og sør er ei stor sak i media no. På NRK.no heiter det: «Norge og flere rike land bidrar til de internasjonale programmene ACT-A og COVAX for å kjøpe opp vaksiner og donere til fattige land. Men det monner lite», seier eit representant for Leger uten Grenser.
Ein parallell er tilgangen eller mangelen på tilgang til forskingsdata; artiklar, bøker og forskingsresultat. Alt i 2005, på det avsluttande plenum under IFLA-konferansen i Oslo, snakka sørafrikanske Denise Nicholson om ”kunnskaps-kolonialisme” (knowledge colonialism). Dette inngikk i karakteristikken hennar av den vestlege verda og særleg USA og EU sin politikk i høve til Afrika og den tredje verda når det gjeld spreiing av åndsverk og kunnskap. Til dømes kunne ikkje bibliotekvesenet i Sør-Afrika overføre bøker til punktskrift eller cd for blinde og svaksynte, noko som var sjølvsagt i vår del av verda. Og tekster av landets eigne forskarar blei ”låste inne” i internasjonale databasar, til marknadspriser fastlagde i USA og Europa. Forskarar, blant anna på sjukehus, risikerte å bli saksøkte om dei brukte eigne manus dei hadde fått publisert i vestlege akademiske tidsskrift. Dermed stod det elendig til med balansen mellom behovet til opphavsmannen og brukarane, der biblioteket vanlegvis er den einaste som stiller opp for dei sistnemnde.
Og i dag er det ikkje særleg betre. Derfor tok den kasakhstanske dataprogrameraren Aleksandra Elbakayan og andre meir anonyme initiativ til «skuggebibliotek» som Sci-Hub og LibGen. Som vi her på bloggen forsøker å skape debatt om. Og som er lasta ned 581 gongar i løpet av ei veke.
Biblioteket tar saka #librarycase 