I Khrono.no i mars blei Jan Erik Frantsvåg grundig intervjua om desse publikasjonane versus «kommersielle tidsskrifter med profittmarginer som ikke ligner grisen»:
«- Om du ikke bryr deg om disse tidsskriftene setter du krokfot på mange forfattere.
– Disse tidsskriftene, som Frantsvåg snakker om, er tidsskrifter innen såkalt diamant-OA. Det dreier seg kort sagt om tidsskrifter som publiserer med åpen tilgang (OA), uten å ta betalt fra verken lesere eller forfattere. De utgis ofte av en institusjon og er basert på utstrakt gratisarbeid. Mens institusjonene stiller infrastrukturen til disposisjon, stiller forskere og andre med egen arbeidstid».
Lesbart for folk som jobbar med sånt, men tyngre å bidra med kloke kommentarar og eventuelle innvendingar for ein bloggar med folkebibliotekbakgrunn. Sjå gjerne dette også i samanheng med Lars Egeland sin tekst frå BIBSYS-møtet i ferske Bok og bibliotek nr. 2. Og på bloggen hans.
