Archive for mai, 2021

mai 31, 2021

« … gjenstår å se … »

Forleggarforeininga har lansert ein Lesehelt-stafett: «Vi inviterer offentlige personer til å fortelle om sin lesehelt og hvorfor lesehelter er viktige for oss. Rollemodeller er verdifulle, og vi vet at voksne spiller en stor rolle for barn og unges leselyst og leseferdigheter». Kronprinsesse Mette-Marit er ein av dei, Siv Jensen og Guri Melby har også leseheltar å fortelje om på videoinnslaga som ligg ute.

Bloggaren måtte google éin av leseheltedyrkarane; Isabelle Ringnes. Ho ser ut til å vere mest kjend for å ha tent 36 millionar i fjor og for eit samlivsbrot med godt over middels medieappell.

Ein notis om stafetten i Klassekampen laurdag blir avslutta slik: «Om dette er en tilnærming som får ungdommen til å sprinte til biblioteket, gjenstår å se».

mai 31, 2021

Spionering på politikarar – og bibliotekbrukarar

Frå NRK Beta. Klikk og kikk

For to år sidan studerte bloggaren ganske grundig metodane for spionering som no Danmarks Radio har avslørt at USA praktiserer mot europeiske politikarar. For metodane er også brukte i biblioteka sine datasystem for å spore terrorisme og annan alvorleg kriminalitet. Bloggposten om dette handlar om alt frå oppdikta politietterforskarar som lurer bibliotekarar til å sladre om brukarar til styresmaktene i USA si tapping av utlånsdata i stor stil.

Her kan du lese om FBI sitt hemmelege ”Library Awareness Program” på 1970- og 80-talet. Her var målet todelt; å hindre at utlendingar, særleg frå austblokka, skulle få tilgang til ”uklassifisert vitskapeleg litteratur” (!), og å verve bibliotekarar som rapportørar når utlendingar av denne typen brukte biblioteket til slike og endå meir mistenkjelege føremål.

Vi las og refererer også frå boka ”What Every Librarian Should Know about Electronic Privacy” frå 2007. Forfattaren meinte der at slik overvåking av stordata er lite effektivt. Datamining og såkalla mønsterattkjenning av mengder av e-post, sms og telefonsamtalar førte til svært få konkrete mistenkte per år som er kvalifiserte for full avlytting. For, som også den norske PST-sjefen stadfesta i tilfellet Anders Behring Breivik, er kvardagen til terroristar så lik den til alle oss andre, at dei ikkje vil skilje seg ut i dei store datamengdene. 

Men etter 2007 har utviklinga av stordata skote fart. Truleg er «marknadsverdien» av bibliotekdata på veg opp.

mai 28, 2021

Bibliotekmat!

Frå bloggarens bokhylle

I Klassekampen i dag, 28. mai, er det fire heilsider om debatten om debatten om kva heimefronten visste eller ikkje visste om jødeutryddingane før dei fann stad. Den eine artikkelen ligg open for alle og handlar om Espen Søbye si nye bok «Hva vet historikerne?». I tillegg finn vi ein to siders pedagogisk gjennomgang av dei tre bøkene, altså Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?», motboka «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» av Berggren, Bruland og Tangestuen og til slutt «motboka om motboka» av Søbye.

Dei to førstnemnde finst i alle bibliotek, i alle fall i eitt eksemplar, då begge kom på innkjøpsordninga. Men Søbye står med null. Førebels.

Men her kan ikkje biblioteka vente på innkjøpsordninga, og sikkert er det jo ikkje at ho kjem der heller. For dette er ei av få sjansar til å få det norske folket til å lese, tenkje og meine noko meir enn om véret og MGP. Og til å bruke biblioteket sitt. Til hausten kjem i tillegg den reviderte utgåva av Michelet si bok.

Dei aller mest interesserte kjøper alle desse bøkene. Men dei andre interesserte – og dei er mange – treng biblioteket.

Og: I tillegg til å rokke ved ein del av den norske folkesjela er dette generelt ei «kunnskapsfilosofisk» viktig sak. Sjå kva Søbye seier om dette.

PS: Eit hjartesukk: Søket på Michelet si bok viser altfor tydeleg at Biblioteksøk manglar eit fungerande FRBR. Her får vi fire paralelle oppføringar på same tittel, pluss ei for NLB-formata. I tillegg finn vi at ei oppføring med feilskriven tittel har passert kontrollen. Kanskje det ikkje finst nokon kontroll?

mai 26, 2021

Folkebiblioteket og høgare utdanning i distrikta

Lesesalar som denne ved gamle British Library (dessverre stengd no) er uaktuelle ved desentrale UH-tilbod, men bibliotektilbod må dei ha

For ein månad sidan skreiv vi om Støre og AP sitt desentraliseringsforslag av høgare utdanning, med utgangspunkt i Kongsvinger bibliotek sitt samarbeid med det lokale utdanningssenteret til Høgskolen i Innlandet (men Støre nemnde aldri denne viktige sida ved det).

Etterpå har det vore ein god del skriving, blant anna i Dag og Tid, og i dag kan vi på Khrono.no lese om eit initiativ frå «ressursgruppa for framtidsskulen» i Nesna. Dei skal ha eit ope videoseminar i Bodø onsdag 2. juni kl. 8.30.

Får vi snart sjå om bibliotekbehovet kjem opp i debattane?

mai 21, 2021

Romærane kåmmer (de ær freddan)

Cicero, romar (ekte)

Bloggaren er blitt svak for Fredrikstad bibliotek sine faste bok- og mediemeldingar i Fredriksstad Blad. I dag skriv avdelingsbibliotekar Anne Trine Skjulhaug varmt om boka «SPQR – det gamle Romas historie» av Mary Beard.

Underteikna har også stor glede av denne boka. Noko bibliotekrelevant som dukkar opp i minnet er om Marcus Tullius Cicero (106 – 43 f.v.t.), blant anna kjend for fyndordet «Har du ein hage og eit bibliotek så treng du ikkje noko meir». Men i Beard-boka kan vi også lese om to av bibliotekarane hans, som også var slavar (sic!), men som begge rømte, etter å ha knabba med seg bøker. Beard diskuterer med seg sjølv om motiv; om dei rømte for å skjule at dei hadde stole bøker eller om dei stal bøker for å finansiere livet i fridom. Men ho er i tvil om kor god marknaden i Roma var for stolne bibliotekbøker.

Når vi først er i Fredrikstad og snakkar om rampestrekar – og om romarar, og sidan det er fredag: På Lykkeberg, midt i sentrum, men på ein knaus bak rådhuset og hotellet, kinoen, Blå Grotte osv., står eit svært spesielt «fortidsminne» som slett ikkje alle veit om.

mai 21, 2021

Lydbokfest – for nokre

Lyttinga til bøker her i landet har ifølgje Bok365 auka med 32 prosent sidan i fjor på denne tida. Og sjølv om forlagsinntektene i dette segmentet «berre» har auka med 11 prosent, så går investeringslysta til himmels. Nyleg kom det to nye strøymetenester, Nextory (svensk opprinneleg) og Coop Story (Ebok.no + Coop). Og med avtalar som brått har fjerna Fabel sin «einerett» til Gyldendal og Aschehoug. For to veker sidan spekulerte Aftenposten i at også svenske Bookbeat kan dukke opp i Noreg.

Men dette blir som storm i eit vatnglass når vi i dag på blant anna KulturPlot kan lese om lydboksamarbeid mellom Spotify og Storytel: «Spotifys mål er å være en plattform for all lyd». Det er på dette nivået Amazon kjem med sin Audible, truleg også her i landet.

Mens til dømes Alta bibliotek er gått tomt for lydbøker alt i mai. Biblioteksjef Sonja-Kristin Granaas fortel til Altaposten om svikten i tilbodet samanlikna med i fjor. I 2020 « … fikk vi [konsortiet Troms og Finnmark, bloggarens merknad] 920.000 kroner ekstra fra Nasjonalbiblioteket til dette budsjettet. Disse midlene har vi ikke i år».

Det heiter at «politikk er det muleges kunst». Dette trudde kulturminister Skei Grande på for to år sidan, men tok visst feil. Så får vi sjå om det likevel er muleg i Rhode Island, USA, og kanskje i Maryland og New York, der eit lovforslag kan sikre biblioteka lydbøker og e-bøker på linje med p-bøker.

mai 20, 2021

Som om ikkje falske nyheiter var nok

Relativt lett å skilje her

No har Medietilsynet i ei ny undersøking funne ut at slett ikkje alle ser skilnadane mellom redaksjonelt innhald, reklame og offentleg informasjon: «Rundt åtte av ti klarte de fleste testene, men fire av ti forvekslet en redaksjonell test av håndsprit i nettavisen VG.no med kommersielt innhold. Nesten halvparten svarte feil på at en sak om Netflix-serien The Queen’s Gambit var redaksjonell».

Men vi får også vite at « … Medietilsynet utvikler derfor råd og veiledningsmateriell for ulike grupper, og kommer snart med et nytt opplegg for eldre i samarbeid med Seniornett, … Medietilsynet har også utviklet undervisningsopplegg om kildekritikk for ungdomsskoleelever».

I september spurde vi om korleis det går med kursing for seniorar i nettbruk. I alle fall har Kristiansand folkebibliotek hatt ein aktiv vår med datakurs.

Kategorien «Falske nyheiter» her på bloggen er p.t. knytt til 38 innlegg.

mai 19, 2021

Viktigast för mig med biblioteket – och i biblioteket

De sex teserna finns att tillgå i en tryckt broschyr och som pdf-filer i de finländska bibliotekens gemensamma materialbank

Viktigast för mig med biblioteket är en kampanj, som Finlands Biblioteksförening driver inför kommunalvalen i Finland 13 juni 2021. På kampanjens webbplats möter ögat sex teser som förklarar varför bibliotek är viktiga:

“DEMOKRATI Kommunala bibliotek ger alla en chans att öka sin kunskap”

“EKONOMI Bibliotek har både direkt och indirekt inverkan på regionens ekonomi”

GEMENSKAP Bibliotek finns för att utveckla det lokala kulturlivet och regionens livskraft

“LÄSKUNNIGHET Den finländska läskunnigheten visar oroliga tecken på att försämras”

“DIGI Biblioteken hjälper fler och fler människor med sina vardagliga digitala problem”

HÅLLBAR UTVECKLING Kärnan i biblioteksarbetet är att stödja hållbar livsstil genom att låna ut”

Det vällovliga syftet med kampanjen är uppenbarligen att inspirera bibliotekarierna till att aktivt upplysa de bortåt 40.000 kandidaterna i valet om hur viktigt det är att stödja och finansiera de kommunala biblioteken.

För att motivera webbplatsens användare och göra det hela roligare uppmanas alla att testa sina egna bibliotekspolitiska åsikter.

Ett annat syfte med detta test kan förstås vara att fungera som en liten sociologisk enkät bland biblioteksarbetarna. Jag vet inte vad Biblioteksföreningen har tänkt göra med datan som flyter in varje gång någon besvarar de nio testfrågorna, men den kan onekligen ge t ex föreningens ledning en hel del värdefull information om vad medlemmarna tycker och tänker.

read more »
mai 18, 2021

Debattpilot

Foto (utsnitt): James Crookall/Flickr (CC BY 2.0)

Danmarks Biblioteksforening lanserer no «en fælles idestorm om lokale demokrati-aktiviteter», blant anna knytt til haustens kommuneval der nede. Danskane har ressursar og kompetanse, så det er viktig å følgje med på kva dei får til.

Dei viser også til prosjektet Frirummet og kurset deira for «debatpiloter». Dette handlar om «undervisning i blandt andet konfliktanalyse, spørgeteknikker, debatstyring, kunsten at afbryde respektfuldt, opsummering mv». 

Her på bloggen i desember var vi også inne på kva vi konkret kunne gjere for å «få fart på» debattbiblioteket. Kurs for ordstyrarar var éitt av forslaga:

Kva med ein nasjonal dugnadsbasert «debattredaksjon» som på eit enkelt forum kunne:

  1. Foreslå gode debatt-tema + relevant litteratur (analog og digital) å presentere for publikum og debattantar på førehand? 
  2. Så lenge koronaen rår, og seinare, lage eit opplegg for å strøyme desse til andre bibliotek som er interesserte?
  3. Lage og køyre kurs for ordstyrarar? Og lokale redaktørar = biblioteksjefar? [eller altså: debattpilotar]
  4. Dele røynsler og videoar av lokale debattar, for å inspirere andre bibliotek?

mai 16, 2021

Lydbokhåp i Sverige (?) og Rhode Island

Oppdatert 16.5. kl 23.45

Media har verkeleg fått auga opp for klikkepotensialet til e-lydboka. Jørn Lier Horst versus Gyldendal er blitt ein typisk juridisk avisføljetong, og dei to nye «strøymarane» som fekk forlaga til å lee litt på seg i skyttargravene har ført til nokre ganske omfattande, men ikkje avklarande oppslag.

Som i Aftenposten 7. mai. Forskar Terje Colbjørnsen trur «ikke det lar seg gjøre å samle alle lydbøker i praksis. … Jeg tror ikke vi noen gang kommer dit heller». Mens Bok365-redaktør Vebjørn Rogne trur «det kan være mulig å skape en modell for lydbøker som er bærekraftig for både forfattere og forlag».

Men ingen nemner biblioteket. Det er over to år sidan dåverande kulturminister Skei Grande bad «Forleggerforeningen bli enig med Nasjonalbiblioteket om en snarlig utlånsordning for e-lydbøker». Men ikkje sidan Sira Myhre sin lovnad om gjennombrot 21. oktober i fjor har vi høyrt noko meir.

I svenske Biblioteksbladet skreiv fredag Karin Linder, generalsekretær i Svensk biblioteksförening, ein kronikk der ho forsøker å sjå dette temaet litt i fugleperspektiv. Ho slår først fast at «Den digitala tekniken rubbar det litterära eko-systemet», eit system som stammar frå 1974, og spør seg så om «inte hela systemet måste ses över. Är det verkligen bara ett problem för biblioteken när förutsättningarna att utföra uppdraget är fundamentalt förändrade? Även förläggare och författare på­verkas av hur vi som användare av olika tekniska lösningar för medier beter oss. Jag tror att det är mycket olyckligt att utifrån enbart delar av system lappa och laga och med tekniska förutsättningar fastna i ett spår. Vi behöver se över hur samverkan kan ske i det litterära systemet och hur olika verksamheter bäst stöttar varandra». Bra!

Det norske litterære systemet kan seiast å vere endå femten år eldre enn det svenske, og heller ikkje dét særleg fornya sidan då. Ironisk nok var folkebiblioteket heilt sentralt i eit forslag sett fram under eit legendarisk litterært toppmøte 12. februar 1959 på restaurant «Glohane» i Oslo. Forslaget skulle seinare, i form av innkjøpsordninga, bli starten på ei unik fornying av ein nasjons litteratursystem. Ironisk? Fordi vi for to år sidan fekk lese at biblioteka i dag er nærmast uinteressante i litteraturpolitikken. Men om svenskane no kan få til noko, så kanskje nokon kan bli inspirerte her også.

Men i den US-amerikanske delstaten Rhode Island må dei alt ha hatt ein systemgjennomgang, for der …

read more »
mai 16, 2021

For mykje kunnskap

W. Ewart, den første biblioteklovas far. Foto: Rept0n1x, Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Forskarar, har vi høyrt, må lese mykje og samanhengande. Blant anna derfor er denne bloggaren ikkje blitt forskar. Han har alltid vore ein halvstudert oppsnappar av stort og smått, og er sjeldan sett med ein skikkeleg «murstein» i fanget. Og på nattbordet ligg helst slike bøker som Steve Lowe og Alan McArthur: «Is It Just Me Or Is Everything Shit? : The Encyclopedia of Modern Life». God, britisk samfunnsatire i passe korte kapittel. Her frå oppslagordet «Libraries, public» (vår omsetting):

«Då den liberale parlamentarikaren William Ewart introduserte lova om folkebibliotek i 1849 protesterte dei konservative mot at dei skattebetalande middel- og overklassene skulle finansiere ei teneste som hovudsakeleg blei brukt av arbeidarklassen. Ein Tory-parlamentarikar meinte at «folket allereide har for mykje kunnskap: det var mykje lettare å administrere dei for 20 år sidan; jo meir utdanning folk får, jo vanskelegare er dei å administrere».

«Heldigvis», skriv forfattarane, «slik det moderne biblioteksystemet er blitt, er det ingen stor fare for at folket blir grusomt overutdanna eller vanskeleg å administrere. I fjor blei det oppdaga at heile samlinga til eitt bibliotek i Taunton besto av eitt seks år gamalt eksemplar av Gramophone magazine. Der dei fleste sidene mangla».

mai 15, 2021

«Like Merton Said and Sci-Hubs do»

The Library Publishing Forum 2021 was held on Zoom, May 10-14. Below, we publish the text of Mikael Böök’s presentation ”How to cooperate with Sci-Hub and Libgen (if at all)?”:

Hi, my name is Mikael Böök, and I live in Finland. The subject of my presentation is the extrajudicial publishing of scientific articles and books, which is also called piracy. I thought I would begin with a little song. It’s a cover of a hit from the nineteen sixties by Sam the Sham and the Pharaohs. It was called Little Red Riding Hood, but I have have written some new lyrics for my band:

Who’s that I see walking in these woods? Why, it’s the Scholarly Library: 

Hey there Scholarly Library

You sure are looking good

You’re everything a Big Tech Clan could want!

Scholarly Library!

I don’t think that a library should

go walking with this spooky crowd alone.

Is copyright a human right? Oh no!

But knowledge is a human right

and science is a commons, too

like Merton said and Sci-Hubs do

I sure think you ought to admit

that science is not property

so give it all with no delay

for everybody free to share

Hey there Scholarly Library

You sure are looking good

You’re everything a Big Tech Clan could want!

(The song can be listened to via Youtube https://youtu.be/Z55Jd-JZbGQ )

See the presentation below:

read more »
mai 15, 2021

Barn og unge: 500 mill. til trafikktryggleik, 20 til leselyst

Nokon har no fjerna dette skiltet i Rygge, men med ein halv milliard til trafikksikring kjem det nok på plass igjen. Men kva med leseløftet?

Regjeringa si ferske stortingsmelding om barne- og ungdomskultur har ikkje fått typisk stor merksemd. Norsk Bibliotekforening sitt høyringssvar er berre moderat heftig og begeistra, blant anna ser dei ikkje spor av det samla litteraturmiljøet sitt innspel frå til eit leseløft for barn og unge.

Silje Tretvoll, dagleg leiar i Foreningen !les, blei intervjua i Morgenbladet og:

« … meiner at dei 180 sidene i meldinga ber preg av å vere ei utgreiing for stoda i feltet, heller enn ei satsing for å lyfte det. Når det gjeld lesing, kjem det mellom anna fram at prosentdelen norske elevar som ikkje les på fritida har auka frå 35 % i år 2000 til 50 % i 2018. Dette blir omtala som ei stor utfordring, men …

– Likevel vert det ikkje løyvd midlar til å gjere noko med det, seier Tretvoll og held fram Nasjonal transportplan, som vart presentert same dag som kulturmeldinga, til samanlikning: Medan 500 millionar kroner vart sette av til å betre trafikktryggleiken til barn og unge, vart det berre sett av 4 millionar kroner til tiltak for å auke leselyst, og 14,5 millionar kroner til lesestimulering i skulebiblioteka. Desse midlane er ikkje nye, og har faktisk blitt kutta i, fortel Tretvoll.

– Nedgangen i lesing vert ikkje handsama som den samfunnsutfordringa det er».

I dag har Dagsavisen lese endå ei ny undersøking: «Blant barna mellom 16 og 19 økte tallet til 25 prosent som ikke leste en eneste bok i 2020. Blant guttene er det hele 35 prosent som ikke leste en bok i 2020, mens det blant jentene var 15 prosent som ikke leste en bok i 2020»

 

mai 12, 2021

«Null til barns lesing»

Eitt treff på søket «barn» i Googlesøk i eigne foto … Men faktisk er det låven på Vesaas sitt Midtbø. Dei der ville likt at derimot søket «born» leverer foto av menneskeborn!

Revidert nasjonalbudsjett er eit dokument som sjeldan har fått oss til å leggje alt anna lesestoff til sides. Så heller ikkje i år. Men Forleggerforeningen kliner til i dag på Bok365 med denne overskrifta. Adm.direktør Heidi Austlid seier:

«– Når vi vet at barn og unge leser dårligere og mindre enn før, er det kritisk at lesing skvises. Dette var regjeringens siste sjanse til å innfri løftene fra barne- og ungdomskultur- meldingen». 

Vidare: «Austlid mener elevenes rett til skolebibliotek blir lite verdt om barna bare finner få og gamle bøker der. Norge har 2500 grunnskoler, men dagens forsøksordning med innkjøp til skolebibliotek dekker bare 200 skolebibliotek.  – Forleggerforeningen vil at alle barn skal finne nye bøker i skolebibliotekene. Forsøksordningen må oppjusteres fra 5 til 70 millioner kroner om grunnskolene skal likebehandles. Først da får norske elever reell tilgang til skolebibliotek, som de har lovfestet rett til.  Forleggerforeningen mener også at skolebibliotekene bør utvikles til mer åpne bibliotek». 

Elles skjønte vi tidleg at statleg kompensasjon til det norske kulturfeltet berre skal gå til kulturverksemder som tar inngangspengar eller driv med bissniss. Og at Raja & co meiner at bibliotek er heilt utan ekstrautgifter både under og etter pandemien.

mai 11, 2021

11. mai: Grøn lampe-dagen!

Vi må orsake at vi 11. mai 2009 ikkje markerte hundreårsjubileet for «the Banker’s Lamp». Men i dag feirer vi i alle fall 112-årsdagen for Harrison D. McFaddin si innlevering av patenten på første utgåve av dette opplysande produktet med den grøne skjermen som i tillegg har ein så roleg og avslappande verknad på sinnet. Seier dei.

Typen lampe blir ofte assosiert med lesesalar i bibliotek. Ikkje kor som helst, men i tradisjonelle, eldre bibliotek eller nyare i retrostil.

Den flottaste Banker’s lamp-filmscenen ein kan tenkje seg er i den framifrå, men grufulle «Se7en» frå 1995 med Brad Pitt og Morgan Freeman i hovudrollene som politietterforskarar. Her går sistnemnde til ein biblioteklesesal med fleire titals slike grøne arbeidslamper og får stadfesta at seriemordaren deira bruker Dante sine sju dødssyndar som mønster for drapa (ein kan stusse over at alle lampene står og lyser sjølv om Freeman er einaste besøkande, men dette var lenge før Al Gore klarte å få spalteplass om global oppvarming i US-amerikanske media).

Men endå meir skremmande for lesarane av denne bloggen: I ei scene litt seinare kjøper detektivane seg hjelp av ein FBI-agent med tvilsam, skulle det vise seg, tilgang lånardata ved biblioteket. Slik får dei ringa inn mordaren.

>> Bibliotekscena i filmen er faktisk ikkje frå eit bibliotek, men frå eit tidlegare lokale til Bank of America i Los Angeles.

Her på bloggen har vi tidlegare påvist seks døme på slike bibliotek-uetiske krimforfattarløysingar, alt frå denne filmen …

read more »
Translate »