Dette er sluttlinja i diktet «Evolusjonens røst» av Torger Rebolledo Pedersen i kultsamlinga «Tidr» frå 1983. Det handla om nedskjeringar og elende under den første høgrebølgja og nyliberalismen, men i dag toler han nok å sjå det gjenbrukt om tendensen at tekstane rundt oss blir stadig kortare, med resultatet at lesarane i sin tur krev endå kortare tekster. Langlesing er på veg ut.
Dette er tema i A-magasinet til Aftenposten under den sjølvsagt lange tittelen «Silje Tretvoll mener voksne har en jobb å gjøre som lese-rollemodeller. Selv skal hun lese 100 bøker i år». Og ingressen: «Vi faller ut av handlingen og går i stedet på Instagram. Men det går an å lære å lese bok igjen».
Dette til trøyst. Leseforskar Anne Mangen leverer eit firepunkts kurs i dette i ei undersak. Men ho blir også intervjua, og her ein smakebit for dei som ikkje tingar:
« … folks evne til å lese lange og komplekse tekster er viktig for alle siviliserte samfunn. Jeg tenker da ikke bare på å komme gjennom en tekst rent teknisk, men også evnen til å lese mellom linjene og bak ordene. Gå i dybden, kontemplere.
– Er vi mange som strever med det?
– Ja, til og med professor Maryanne Wolf, en internasjonal kapasitet på studier av leseferdigheter, skrev om hvor vanskelig det var blitt for henne å lese favorittromaner fra studietiden. Det føltes som om noen hadde helt sirup i hjernen hennes.
– Så da ga hun opp?
– Nei, hun lot det gå en uke. Da kom hun litt lenger. Ved tredje gangs forsøk begynte hun å finne tilbake til sitt gamle, lesende jeg.
…
– Er det stimulerende med noen peanøtter eller lakrisbåter mens man leser?
– Jeg har gode erfaringer med mye kaffe og te».
Fleire kloke folk blir intervjua, som nemnt blant anna Silje Tretvoll i Foreningen! les.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply