Biblioteket tar saka #librarycase

Tysdag var NRK på nett med bodskapen at «Kommuneøkonomien går med dundrende overskudd». Rett nok med tilføyinga: «– samtidig er gjelden mer enn firedoblet». Og om det siste intervjuar dei blant anna to økonomar som «advarer … mot å se seg blind på kommunenes overskudd».

Og i leiarartikkelen sin i dag siterer Nationen KS-leder Bjørn Arild Gram som meiner «kommuneøkonomien [har] strammet seg til. Oversikter KS har, viser at kommunene har vært nødt til å gjennomføre større kutt enn tidligere». Og vidare: «… kommuneøkonomien må styrkes fordi store, krevende oppgaver står i kø for kommunene: Barnehagereformen – som er kraftig underfinansiert. Dessuten er fastlegeordningen i ferd med å kollapse, og kommunene får flere eldre som trenger velferdstjenester, for eksempel».

På bloggen har vi tidlegare påpeika at det vil koste å få folkebiblioteka opp på før-korona-nivået. Og opp på eit trygt nivå for brukarar og tilsette med tanke på at pandemien ikkje er over og at nye vil kome. Den einaste øyremerka støtta biblioteka fekk var i fjor, til ekstra e-bøker. Nokre bibliotek har nok fått noko kompensert frå eigen kommune for løpande utgifter til vakthald osv., men slett ikkje alle. Dette er likevel noko alle bør søkje om. På kort sikt.

Men med tanke på 2021-budsjetta og framover må biblioteka rekne ut kor mykje dei vil trenge for den varige omstillinga.

Posted on juli 21, 2021 at 8:02 pm in Bibliotekøkonomi, Korona og biblioteka   |  RSS feed |   Svar   |   Trackback URL