– a concept, an attitude – and this blog
På den faste sida vår, Nye bibliotekbygg, har det skjedd endringar i toppen dei siste par vekene. I to såkalla Viken-kommunar (som snart er Østfold igjen!) og éin i Agder (tidlegare Vest-).
Sjå gjerne gjennom lista og tips oss om nye planar og om viktig utvikling ved dei som alt står der: frilanders @ gmail.com
Jo, dette er namnet på ein flunka ny DIGITAL FILMKLUBB i regi av Mossebibliotekene. Onsdag 6. oktober kl. 18.00 er dei på FB med «… en av Norges mest interessante filmregissører og manusforfattere – Dag Johan Haugerud! Mannen – som til daglig jobber som bibliotekar – skrev sin første bok «Noe med natur» i 1999, og har siden opplevd å vinne Amanda for både regi og manus for så vel «Som du ser meg» i 2013 og «Barn» i 2020! I tillegg skjenket P2-lytterne ham den høythengende romanprisen i 2016 for «Enkle atonale stykker for barn». Vi gleder oss til å snakke med Dag Johan om den oppsiktsvekkende karrieren hans – og kunsten som har oppstått underveis».
Kristoffer Tangård, ansvarleg for dette på Moss bibliotek, fortel oss at dette er ein digital møteplass som baserer seg på lesesirkelprinsippet: Du ser ein gitt film og møtast på Zoom hvor éin eller fleire bibliotektilsette er «vertar» for ein samtale. Filmoteket brukast til å velje ut filmane.
Sjølv om denne klubben er grenselaus, vil vel oppretting av lokale klubbar ha noko å seie for lokal oppslutning. Tenkjer bloggaren. Så her bør filminteresserte bibliotekfolk melde seg på og sjå kva som er muleg å få til utan å måtte gå til innkjøpsstopp i mars.
Sjå blogginnlegga våre under kategorien Filmformidling.
Ved hjelp av Nrk.no i dag må vi konstatere at forfattaren Kjell Askildsen gjekk ut av tida i går, 91 år gammal.
Vi vel å sitere oss sjølve frå 2018 og «… historia om biblioteket og kampen om innkjøp av mandalitten Kjell Askildsens debutbok fra 1953, novellesamlinga Heretter følger jeg deg helt hjem. I den ene lokalavisa fikk boka god kritikk, men i den andre, eid av Indremisjonen, ble boka omtalt bare fordi «vi har fått sterke anmodninger om å advare folk mot å kjøpe den». Dette var altfor vågalt og «erotisk» for sørlandsbyens borgerskap. Noe som ble en «sak» i hovedstadsavisene, som ga boka god reklame.
I bibliotekstyret gikk kampen i flere runder, der Arbeiderpartiets representant tapte så det sang mot sognepresten, som var formann, og hans likesinna. Askildsen mista jobben som turistsjef og forlot etter hvert byen. Før han i 1999 fikk kommunens kulturpris og nå tar imot folk når de kommer til det nye, flotte biblioteket, i form av en byste ved inngangen».
Vi har også sitert Inge Eidsvåg om Askildsen i fjor: «Kjell Askildsen mot overdreven oppstemthet».
Det var «berre» dei sju-åtte hundre åra som Sverige rådde over Finland at Stockholm låg sentralt og eigna seg best som rikets hovudstad. Til dømes Gøteborg er mykje nærmare resten av Europa. Hadde denne «Sveriges framsida», for ikkje å seie Karlstad, vore hovudstad, ville svensk og norsk vore eitt språk, har nokon sagt. Men slik blei det jo ikkje.
Også på bibliotekfeltet har vi nokre interessante språkskilnader mellom dei to landa. Mange kjenner norsk kassere mot svensk gallra, kjøpe inn mot förvärva, avis mot tidning osv. Men i dag oppdaga vi eitt tydelegvis godt innarbeidd svensk ord som slett ikkje blir innlysande på norsk: For kva i all verda er eit kapprumsbibliotek? Og kor finn vi slike? Svaret finn vi med eit enkelt biletsøk på Google.
Det er jo eit fint og ganske lett ord å uttale. Barnehagebibliotek på norsk er tyngre, men det er presist på kor denne «institusjonen» finst.
Også interessant: Eit biletsøk på «barnehagebibliotek» kan tyde på at dei norske ikkje er så strengt lokaliserte til garderobane som dei svenske. Er dette faktisk eit søtt, lite døme på korleis språkbruk og ordval kan påverke realitetar?
Svenskane har elles eit anna, endå meir elegant og eksotisk ord for kapprum: Tambur! Men kan ein viss musikkvideo ha skapt nokre litt for vågale assosiasjonar, ikkje berre hos svenskar flest, men også arkitektar, slik at kapprum er blitt det gjengse ordet? I alle fall i barnehagar (norske eks-kulturminister Åse Kleveland forsøkte seg vel også med denne låta i Ballade-perioden?).
Tamburbibliotek hadde vore noko!