Archive for desember, 2021

desember 31, 2021

Bibliotek-domen i Oslo tingrett (det er fredag)

Nøklane til Nasjonalbiblioteket?! Frå opninga der i 2005. Vi fall ikkje for freistinga

Som vi nyleg skreiv, skal svenskane no få utvida det juridiske grunnlaget for bibliotekverksemda i form av ei lov som opnar for utvising av personar når det er «risk för vissa ordningsstörningar».

Noko slikt har ingen snakka høgt om her i landet enno. Men det vi derimot har, er ein blodfersk tingrettsdom som må forståast slik at kvaliteten på biblioteket sine kjernetenester er blitt grundig gjennomgått og juridisk klarlagd! Om enn ikkje til biblioteket sin fordel.

Greia er at eit «skytesenter» i hovudstaden, ifølgje Avisa Oslo, er dømt for uforsvarleg handtering av skytevåpen, og i denne samanhengen meiner retten at «oppbevaring og utleie av våpen til sammenligning var dårligere enn systemet som bibliotek har for utleie av bøker».

Retten må ha lese saka vår for to veker sidan om kor lett det er å lure eit bibliotek!

Så dårleg har våpenhandteringa vore at sjappa blei stengd, og eigaren fekk ei bot på heile 600 000 NOK. Men til ankesaka høyrer vi no at forsvaret vil innkalle kulturbyråd Omar Samy Gamal som kronvitne. Han er ein framifrå forsvarar av kor lytefritt bibliotektilbodet i Oslo eigentleg er, og etter vitnemålet hans vil nok bota bli sterkt redusert.

desember 30, 2021

Alvor for UH-biblioteka

På lista biblioteknorge skriv Helge Høivik ved OsloMet mykje og godt om høgare utdanning og bibliotek, men alltid om «Det Store Biletet». I dag er temaet at «Nå kaster internasjonale kapitalfond (hedge funds) sitt lystne blikk på utdanningsmarkedet, – 30 milliarder/år i Norge alene. På tide at norsk bibliotekvesen tar tak med systematiske oversikter og tilgang til OER-baserte digitale læreverk på norsk. UNIT’s MOOC.NO var et godt tiltak, men har ikke tilstrekkelig driv og er både for lett og tungt «i toppen». Det nasjonale biblioteksystemet med UB-ene som kjerne har verdier, tradisjon og evne til å forene den nødvendige lokale forankringen og den lokale kompetanse med nasjonal tilgang for alle».

PS: Biblioteknorge, e-postlista for bibliotekdebatt, er ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at var med). Påmelding her. For spørsmål: thomas@kunnskapsallmenning.no  

desember 29, 2021

Lønsauke og bonus for bibliotekarar

Løva ved New York Public Library på 5th Ave. Utsnitt: Anthony Quintano (CC BY 2.0)

Fagforbundet Union Library Workers (USA) har ei gladnyheit om dette i dag. Det er ved California State University at arbeidsgjevaren og fagorganisasjonen har forhandla seg fram til blant anna ein bonus på 3500 USD og diverse lønsauke, «as a thank your for their service during the coronavirus pandemic».  I tillegg til bibliotekarar gjeld dette «professors, coaches, counselors and other eligible faculty». 

desember 28, 2021

Sørgjeleg bokomsorg

Kor i Danmark kan dei oppbevare verdefulle bøker under hundre meter grunnfjell? Og over havnivået om Grønlandsisen smelter? Klikk og kikk

Nrk.no melder i dag at «Danmark vil ikke gi tilbake historiske dokumenter til Norge». Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre seier: «»Blant de mest kjente dokumentet er Sættargjerda, en avtale mellom kirken og staten fra 1277, og Codex Frisianus som inneholder Heimskringla. Vi har ikke slike dokumenter i Norge i det hele tatt, … Jeg skulle ønske at Den Arnamagnæanske Samling så på dette som et samarbeid, i stedet for å lukke døren helt». Myhre forteller at han ikke tar nei for et svar og at han har invitert seg selv til København for å diskutere dette videre».

Éin grunn skal vere at handskriftene er skjøre: «De bør ikke stilles ut i mer enn tre måneder, ellers begynner de å ta skade».

desember 28, 2021

Bibliotek-nekt hos «söta» bror?

Lånar som IKKJE lagar problem. På Realfagbiblioteket ved UiO (2012).

Ei hovudsak i svenske media i romjula er forslaget om ei lov om «tillträdesförbud till butiker, badanläggningar och bibliotek». Vi skreiv seinast i september om denne ideen som hadde oppstått, og då var motreaksjonane omfattande. Men no kjem likevel den sosialdemokratiske regjeringa (rett nok mindretals-), med dette utspelet. Truleg trygge på at dei også får støtte frå dei såkalla Sverigedemokaterna, eit parti med ei til no ukjend form for «bibliotekpolitikk». Blant anna.

I Biblioteksbladet finn vi: «En person ska kunna nekas tillträde om det finns risk att hon eller han begår brott eller kommer att trakassera personer som befinner sig där. När bedömningen görs ska det tas särskild hänsyn till om personen tidigare har begått brott på platsen. Särskilt för bibliotek gäller också att en person kan nekas tillträde om det finns risk att hon eller han kommer att störa verksamheten ”väsentligt”, eller orsaka betydande skada».

>> 29.12: SVT har intervjua leiaren for DIK-forbundet, som har mykje å innvende, og justisministeren er no på defensiven.

Som fleire stadar i Sverige, har USA liknande utfordringar, men These Times har intervjua ein bibliotekar i Dallas, Texas. Ho seier at folkebiblioteka mange stader er blitt ein siste tilfluktsstad for menneske utan annan tilgang til grunnleggjande ressursar — ein stad å bruke datamaskin, lese og skrive og å kvile. Å møte behova til desse brukarane — som kan vere heimlause, til dømes, eller som slit med narkotikamisbruk — krev ikkje ordenspoliti, men opplæring av bibliotekpersonalet i korleis ein taklar seksuell trakassering og utbrot relaterte til psykisk helse osv.

Også vår gamle kjenning og barske bibliotekar, Alison Macrina, blir intervjua. Ho tok i fjor initiativ til nettverket Abolitionist Library Association (AbLA).

PS: For ei tid sidan spurde vi om dette problemet er underrapportert her i landet eller om det er så mykje mindre enn i Sverige. Ingen har svart til no.

desember 27, 2021

God jul!

Klikk og lytt

Bloggens klart mest musikalske, Mikael Böök, står i år for julehelsinga til lesarane våre i 87 (!) land rundt på kloden.

Som pianist i bandet presenterer han «Trio BINs Julhälsning år 2021 / Trio BINin Joulutervehdys vuonna 2021!»

desember 27, 2021

Fagfellestreik!

Leif Longva og Bård Smedsrød ved UiT Norges arktiske universitet hadde i går, 26.12., eit debattinnlegg på Khrono.no med tittelen «Stans gratisarbeidet for grådige tidsskriftsforlag». Dei sett på kor mykje publiseringa burde kosta den norske vitenskapelige sektoren, nemleg ca. 68 millionar kroner per år, mens 482 millionar var det det faktisk kosta (i 2019) (kjelda deira her bør ein merkje seg, nemleg den ferske rapporten «Status for åpen publisering og kartlegging av kostnader» av Nina Karlstrøm, Lars Wenaas og Vidar Røeggen).

Men i tillegg kjem gratisarbeidet med fagfellevurdering, held Longva og Smedsrød fram:

«Tidsskriftene er helt avhengige av dette gratisarbeidet. Og det er kun forskerne som er kompetente til å utføre jobben. Denne gratisjobben må ses på som en del av betalingen til forlagene. Og da har man jo et forhandlingskort! Som forskernes arbeidsgivere bør universitetene kunne true med å stoppe dette gratisarbeidet, f.eks. i neste forhandlingsrunde med et av de aller grådigste forlagene. Og vi lurer også på om Riksrevisjonen har interesse for hvordan UH-sektoren forvalter sin forhandlingsposisjon».

Trass i juleglede, julestas og juleromantikk er ein kritisk kommentar alt på plass.

Forts go jul!

desember 26, 2021

Etter korona: Blir kultur ein endå mindre salderingspost?

Kultur: 4,1% av kommune-budsjetta. Klikk og forstørr. Kjelde: SSB

Vi har i fleire samanhengar referert undersøkingar og spådomar om redusert interesse for kultur etter korona-nedstengingar, medrekna bibliotek. Så kom Klassekampen 18. desember med eit større oppslag om faren også for «kulturelle seinskadar»; ein langsiktig nedgåande og sjølvforsterkande spiral, slik vi forstår det:

Kulturforskar Bård Kleppe seier til avisa: «Det kan være at vi nå vil se endrede kulturvaner blant publikum – at flere velger å gå turer i skog og mark enn å benytte kulturtilbudene i de store byene. … dette [kan] ramme mer enn bare publikumsinntektene som mange aktører er avhengig av. Dersom kulturbruken går ned, kan det også føre til at befolkningen blir mindre opptatt av at det offentlige skal bruke mye penger på å støtte kulturlivet».

Saka i Klassekampen har fleire innfallsvinklar. Professor Anne-Britt Gran ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI meiner blant anna at: «Myndighetene burde brukt pengene på å bygge opp helsevesenet, … snarere enn å komme løpende med kompensasjonspenger etter hver stenging».

desember 22, 2021

Digital pliktavlevering: Pluss og fleire minus

Fjernlånshyllene i folkebiblioteka avslører ganske avanserte interesser i folkedjupet. Klikk og kikk

>> Sjå også viktig kommentar frå Lars Egeland nedanfor

Førstebibliotekar Åsne Høgetveit ved UiT er fast spaltist kvar sjette måndag på Khrono. Denne veka skriv ho om omlegginga til digital pliktavlevering av bøker til Nasjonalbiblioteket frå nyttår. Det blir endå færre papirbøker ved UH-biblioteka, og til fjernlån til andre bibliotek. For studentar og tilsette er betre digitalt tilbod eit stort framsteg, men nye utfordringar kjem til overflata, slike som vil råke blant anna frilansarar og forfattarar, som underteikna. Ho skriv:

«… bøkene skal vera knytt til «dokumentasjon eller forsking». Derfor må ein, for å få digital tilgang til materialet, signere på at det er innanfor ein slik bruk at ein ynskjer tilgang. Ein må sende søknad, som så vert godkjent før ein får ein tidsavgrensa tilgang.

Ein ting er at det ikkje er omtala kva dokumentasjon eller forsking inneber. Slik det vert praktisert i dag får til dømes studentar tilgang til bøker i samband med studiane sine, men om ein tolkar lova strengt er dette kanskje ikkje innanfor? Eg veit eigentleg ikkje».

Dét veit heller ikkje bibliotekarar i folkebibliotek. Underteikna, som i året som gjekk i bokform har grave djupt i østfoldsk målføregransking, har støtt på to ulike tolkingar ved tre ulike bibliotek. Éin stad kravde dei først tilknyting til eit UH o.l., noko eg ikkje har. Eg fekk tilgangen min, i periodar på åtte timar, men det var ikkje berre enkelt.

Dette har også Åsne Høgetveit røynsler med:

read more »
desember 21, 2021

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (Part 3)

In this third part of our quest for the librarians´ support for Julian Assange and WikiLeaks Mikael Böök takes a look at what that support would mean in practice. In line with the distinction he made in part two between the man and the thing, he will here focus on the demand to preserve the WikiLeaks in the libraries, for the public and for posterity.

>> See part 1 and part 2.

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

You should not just say it, you should do it too. This is how I perceive Michael Gorman`s remarks (see his comment on the previous two parts of this posting). And I fully agree! 

«The Wikileaks trove is present and should be preserved, just as every part of the human record, good bad or indifferent, should be preserved. How to do that?», Gorman asks. 

On my personal bookshelf I have a copy of Michael Gorman`s book Our Enduring Values, published back in the year 2000. I have also procured myself with the revised edition, from the year 2015. When I now re-read passages from these books, I cannot but agree with many of his «traditional» views. In particular, with the view that the «traditional» library must survive and will survive (like Gorman, I prefer to put the word «traditional» within quotation marks, because, like him, I don’t want to believe that the libraries will disappear and be replaced by something else).

Now, let’s do a rapid overview of the document collections at WikiLeaks.org.  

The sample of  items that are currently featuring on its front page gives a first impression. Here  is a listing with snippets from the press releases:

read more »
desember 20, 2021

Rett frå hjartet (rima)

Klikk og kikk

Verbet å refudere kan ha med freud å gjere…

desember 17, 2021

Deichman og utleige – prinsipp og pragmatisme

Morgenbladet er blitt hovudkanalen for «utleigedebatten» om Nye Deichman i Bjørvika. Her ei kort oppsummering for dei som (dessverre) ikkje tingar:

MBs eigen Bernhard Ellefsen seier 3.12. blant anna: «I Oslo har man tenkt at så lenge produktet skinner, er det ikke lenger et prinsipielt spørsmål, men et pragmatisk et. Ingen egg er hellige hvis bare omeletten smaker sublimt»

3.12. har MB også ei sak der vi kan lese om ei masteroppgåve om fenomenet. Sitat frå denne: «[her] beskriver informanter situasjoner hvor leietagere har hatt fest i lokalet, og «lyden [har] spredd seg i dette fantastiske taket som kaster lyd utover».

Så alvorleg var det rett nok ikkje 18. oktober. Sjå fotoet. Men eit stort, godt areal var okkupert av ein leigetakar som vel ikkje er heeeilt den typen avdelingsdirektør for det kommersielle, Astrid Aknessæther, ønsker seg: «Selv om de er kommersielle aktører, har de en god visjon, og de identifiserer seg også med våre verdier».

Leikny Haga Indergaard og Vidar Lund er intervjua av Morgenbladet 10.12. Lund frå NBF meiner at «når de har valgt å leie ut møtelokaler, og samtidig la dem være tilgjengelig i visse tidsrom, mener jeg at de har valgt det minste av to onder».

Indergaard, biblioteksjef i Bergen, men med litt tilsvarande røynsler frå Stavanger, presiserer: «Det jeg mener er viktig, er at kommersiell virksomhet og vanlig bibliotekdrift skal være tydelig adskilt. Besøkende skal alltid kunne skille disse fra hverandre, og biblioteket skal ha en tydelig profil som gjenspeiler folkebibliotekenes samfunnsoppdrag».

desember 17, 2021

Bibliotekarjuledietten (det er fredag)

Klikk og kikk

desember 16, 2021

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (part 2)

So it goes. Don’t let it happen to WikiLeaks! Ill: Ivan Simochkin (CC BY-SA 3.0)

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

Part 1 of this blog post gathered many international readers three days ago, not least thanks to Kathleen de la Peña McCook and her sharing and comments

Evidently,  the librarians» resistance to discuss this matter is considerable, even among peers in the Facebook (which is not really in the public sphere, and not really private either).

To overcome this inhibition, it is probably wise to divide the matter in two by drawing a line between the person and the thing (admittedly, this is often quite difficult).

Therefore, please consider that Julian Assange is a man and that a man is strictly speaking not a thing, whereas the WikiLeaks is a thing, I mean a certain collection of documents that WikiLeaks has released and made public on its website WikiLeaks.org and/or via their co-publishers; newspapers or other public media.

Also, ponder that documents can be mismanaged, locked up in a secret place, or simply destroyed, but not mistreated and tortured (in the same sense as a living being can be).

Then ask yourself and your peers, the other librarians: what will happen with the huge document library that now exists and can be studied at WikiLeaks.org? For how long do we think that a website, such as WikiLeaks.org, will stay alive? Where will all those documents be preserved if, one day, …

read more »
desember 16, 2021

Auka interesse for bibliotek etter pandemien!?

Ut i naturen med Rygge bibliotek! Foto 16.5.2020

Vi publiserte tidlegare i dag om ein dansk statistikk og ein svensk professor som meinte stengingane kan føre til at mykje vil gå tapt for biblioteka etter pandemien. Men i dag kjem vårt eige kulturdepartement med nokre delrapportar om kulturlivet, der vi i éin av dei (på side 29) kan lese at fleire norske innbyggjarar trur dei vil bruke biblioteket meir etter pandemien enn før; 60 mot 55 prosent! Det er rett nok eit statistikkfagleg atterhald fordi mange færre har svart på etter-situasjonen enn før-.

Når det gjeld mottak av krisestøtte frå staten har institusjonar i gruppa «Drift av bibliotek, arkiv, museum og anna kulturverksemd» mottatt forsvinnande lite. Så lite at det er nesten ingen vits å be dei om spesifisering. Musé og andre som har tapt billettinntekter har nok fått det som er.

PS: Kva er eigentleg etter pandemien …

Translate »