>> Teksten fekk nokre tillegg 11.12. kl 17.44.
Til Bok og Bibliotek under lanseringsarrangementet om boklova 19.11. seier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet at «Den nye boklova vil styrke biblioteka … Biblioteka er kjernen i kommunane sin velferdsproduksjon, så dei skal ein sjølvsagt lytte til. Boklova vil gjere at også biblioteka vert styrka, men akkurat korleis vil vise seg når arbeidet med boklova er kome lenger».
I eit oppslag hos Bibliotekarforbundet frå same arrangement seier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard: «… samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og «§6: Plikt til å skaffe og levere bøker», må også omfatte bibliotek … I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker».
I Bok og bibliotek seier leiaren for lovarbeidet, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, at «Dette er noko av det me skal sjå på i arbeidet med boklova».
Men så i ein kronikk i Morgenbladet denne veka skriv professor Tore Slaatta: …
… «Aslak Sira Myhre skal lede arbeidet med en ny boklov, men det foreligger ikke noe mandat. Mange som var til stede på det såkalte markeringsmøtet for utredningen 19. november, undret seg derfor over hva det kunne bety at nasjonalbibliotekaren sa at alle litteraturpolitiske virkemidler skulle vurderes? Men en boklov dreier seg om bokmarkedet – ikke andre forhold …».
Men dette overraskar ikkje oss. For to år sidan, i ei nærmast offisiell norsk utgjeving for det internasjonale litterære miljøet, tømde Slaatta og medforfattar Helge Rønning den nasjonale litterære verktøykassa vår for alt som heiter bibliotek.
PS: Slaatta er i alle fall einig i at lydbøkene må med i lova.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply