I Klassekampen i dag handlar hovudsaka på kultursidene om den ferske evalueringsrapporten om lydbøker i folkebiblioteka: «Lydbokpris gir hodepine». Rådgjevarfirmaet Rambøll har utarbeidd rapporten «Evaluering av utlånsmodellene for e- bøker og e-lydbøker» på vegner av Nasjonalbiblioteket.
På debattsidene finn vi samtidig eit opprop underteikna av 17 biblioteksjefar i dei større byane og fylkesbiblioteksjefane: «Folkebibliotekets framtid» (bak muren, men heile teksten i avisa Driva).
>> 9.2.: Oppropet er i dag også på Kommunal Rapport. Då blir det lese av lokalpolitikarane og kommuneadministrasjonen. Men kan det bli debatt av det?
Det er ikkje første gongen med nedturar for biblioteka, men no har det fått eit eksistensielt preg. Trass i ein framforhandla avtale i 2019 om levering av lydbøker må biblioteksjefane melde at det er «nesten umulig for oss å tilby disse formatene. Innholdet finnes, men er for dyrt. Å låne en papirbok på biblioteket koster samfunnet fire-fem kroner. Å lytte til en ny lydbok koster i snitt 62,50 kroner. … Offentlige biblioteker må betale mye mer enn andre for e-medier. En papirbok kan lånes ut 20–40 ganger før den må kastes, men en e-lydbok lånes ut bare seks ganger før lisensen må kjøpes på nytt. … Skal folkebibliotekene i praksis nektes å låne ut digitale formater? I så fall er vi om få år håpløst utdatert».
I saka om evalueringsrapporten blir dette utdjupa. Her seier Deichmansjef Knut Skansen: «Når vi ikke klarer å være i nærheten av å dekke behovet som finnes, ser vi at lånerne heller hopper over til engelske lydbøker, som vi har bedre tilgang til. Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur».
Men her kjem samtidig Forleggerforeningas Bjørgulv Vinje Borgundvaag med ei «løysing» som vi måtte lese både to og tre gongar for å tru kva vi såg:
«Han etterlyser også en større diskusjon om bibliotekenes rolle. – Selvsagt skal de ha et godt tilbud, men det er verdt å stille spørsmål ved om bibliotekene skal være med på å bidra til økt lytting eller om de skal bidra til økt lesing, særlig når vi vet at leseferdighetene går ned».
PS: Og hugs: På dei ulike strøymetenestene for lyd- og e-bøker er det ikkje vanskeleg å finne titlar dei berre har som lydbok. Til dømes «100 sitater fra Johann Wolfgang Goethe». Denne finn vi verken som e-bok eller p-bok, verken i ein av dei store nettbokhandlane, på antikvariat.net, i Biblioteksøk eller Oria.no. Og er ho ikkje i Oria, som er nasjonalbibliografien, så betyr det vel at ho ikkje finst som trykt bok. Og at lydboka ikkje er pliktavlevert.