I det ferske Bok og bibliotek nr. 1/2022 (ny, fin utsjånad!) har professor Ragnar Audunson ved OsloMet overskrifta Om å holde tunga rett i munnen, som handlar om den krevjande oppgåva til folkebiblioteket som arrangør og demokratisk møteplass: «Vi trenger en prinsipiell diskusjon og avklaring av bibliotekenes rolle som offentlighetsarenaer og arenaer for offentlig debatt. Det viser en rekke situasjoner vi har vært oppe i de siste årene – nå sist Ulstein Rødts ønske om å ha et foredrag av Mímir Kristjánsson i det lokale biblioteket».
Dette er ein konklusjon nærmast identisk med vår her på bloggen for ei veke sidan: Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»? Med skilnaden at Audunson ikkje kunne ha fått med seg det heilt ferske dømet frå Lindesnes.
Men han bidrar med viktige poeng om Nasjonalbiblioteket eller andre vil forsøke å oppsummere dei åtte åra med tillegget i §1 og stake ut vegen fram. Han peikar på behovet for å analysere den enkelte situasjonen i tid og stad: Biblioteket må «analysere hvilke utfordringer man står overfor med hensyn til de ulike offentlighetsdimensjonene. Er lokalsamfunnsrommet svakt slikt at en mangler møteplasser og miljøer der innbyggerne kan engasjere seg og treffe hverandre? Er miljøet fragmentert i ulike miljøer og grupper som i liten grad kommuniserer med hverandre? Mangler man debattarenaer? Er utfordringene heller knyttet til tilgang til informasjon innbyggerne trenger i rollen som borgere?»
