Vi har i det siste, under taggen «sensur», blogga nokre gongar om foreldrekampanjane i USA mot ulike «upassande» bøker i skolebibliotek. Saka har også nådd norske aviser, blant anna Morgenbladet denne veka. Vi har lånt overskrifta frå dei. Éitt problem er mobbinga av bibliotekarar, som faktisk kan ta slike former.
MB har hatt direkte kontakt med blant anna Deborah Caldwell-Stone, sjefen for intellektuell fridom i den amerikanske bibliotekforeininga ALA. Ho trur det vil auke; temaet kan bli viktig i mellomvalet i USA seinare i år: «Mange republikanske politikere deltar i debattene om bokforbud. Dette selv om spørreundersøkelser viser at 71 prosent av velgerne er mot at bøker forbys fra offentlige biblioteker, og 67 prosent er mot forsøk på å fjerne bøker fra skolebiblioteker. – Dette gjelder for republikanerne også, som ofte stoler på at skolebibliotekaren tar gode valg. Men de mest høylytte stemmene …
… forsterkes i sosiale medier og tyr til sjokktaktikker som i Nampa, der de leser de sterkeste avsnittene».
Dette ganske omfattande MB-oppslaget har fleire innfallsvinklar og er godt og opplysande. Avisa spør også ein forskar, Emily Knox, om dette at så små, lokale kampanjar verkeleg kan få store følgjer? Ved skolen som har fått mest merksemd i media var det trass alt berre 105 foreldrar som skreiv under på protesten.
Knox svarer: «Bokforbudene er truende nettopp fordi de er små og mange. De er så små at man kan gjennomføre dem overalt». Og protestane blir ikkje så tydelege; « … mange skoler og biblioteker er små og konservative institusjoner. De liker å støtte lokalsamfunnet, mange ansatte går til gudstjenester og ledelsen liker ikke negative overskrifter – så da fjerner de heller bøkene».
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply