Biblioteket tar saka #librarycase

Her er sitatene fra «de gule lappene» på utstillinga ‘Variations In Disco’ på Blomqvist Kunsthandel, 7. – 24. januar 2016.

Sitatene er bare unntaksvis kategorisert. Bibliotekopplevelser skal noen ganger være målretta og systematiske, andre ganger etter serendipitet. Her gjelder det siste. Men kanskje vi ordner dem alfabetisk seinere.

På post-it-lappene på utstillinga kan sitatene, av praktiske grunner, være både forkorta og delt opp.

Some links below lead to the national Bokhylla.no digitization program and are, for some strange reasons, only available for users with Norwegian IPs. You may however apply for access “for specific purposes, primarily research, education and professional translation”.

Først de nominerte til tittelen Barske Bibliotekarer (men det blir ingen kåring, for det liker vi ikke)

Barske Bibliotekarer 1: “WikiLeaks” anno 1968: Adolf Henriksson, biblioteksjef i Malmberget, Nord-Sverige: Biblioteket holdt en fotoutstilling i biblioteket av Odd Uhrboms bilder som ble utgangspunktet for Sara Lidmans reportasjebok “Gruva” om de tildels umenneskelige arbeidsforholda i de store malmgruvene til gruvekonsernet LKAB rundt Kiruna. Lidman var tilstede og leste fra boka. Da fikk biblioteksjefen stukket til seg et ark med konsernledelsens hemmelige rasjonaliseringplaner for gruvene. Han hengte dette opp på utstillinga. Dagen etter var dette i Stockholmsavisene, noe som bidro til  utløsinga av den største gruvestreiken i Norden året etter.

Barske Bibliotekarer 2: Ann Sparanese, New Jersey, USA. Starta kampanje blant bibliotekarerer for å presse forlaget HarperCollins til å gi ut Michael Moores bok “Stupid White Men”, som forlaget ville sensurere etter 9/11. De vant fram, og boka toppa New York Times bestsellerliste i 2003

Barske Bibliotekarer 3: Alison Macrina, Boston, USA. Kom på førstesida til magasinet The Nation i mai 2015 for å kurse bibliotekarer i å forsvare lånernes personvern mot NSA og USAs sikkerhetstjenester.

Barske Bibliotekarer 4: Trond Minken, tidl. biblioteksjef på Lillehammer, arrangerte imot kommuneledelsens ønske store folkemøter i biblioteket om byutvikling m.m. «Enkelte politikere og administratorer ble sure, men folk flest satte stor pris på det», oppsummerer Minken.

Barske Bibliotekarer 5: Reidun Johnsen, biblioteksjef i Kristiansand 1938 – 71. Satt et år i fangeleir i Tyskland 1944-45 for gjennom biblioteket å ha hjulpet illegale. Men nazistene oppdaga ikke at biblioteket engasjerte lånere for å gjemme bøker som nazistene ville brenne.

Barske Bibliotekarer 6: ”The Connecticut Four” – fire modige biblioteksjefer og -styreledere som trossa kneblingsparagrafen i USAs Patriot Act som forbød å informere om det når sikkerhetstjenestene tok beslag i data om hvem som låner hva i biblioteket. Måtte ha stand-in da de, anonymt, fikk tildelt en ytringsfrihetspris ved et universitet. Etter over tre år med rettssaker fikk de fire til slutt lov til å snakke.

Barske Bibliotekarer 7: Hundrevis av bibliotekarer i og rundt de flomramma områdene etter orkanen Katrina i USA 2005: Hjalp flyktningene med alt mulig fra ekstra pc-er med internettforbindelse, midlertidige lånekort, uavhengig av hjemkommune, bokgaver og høytlesing for barn i flyktningekvarterene og ekstra bokbusstopp der det var behov for det. Biblioteket i Houston oppretta et eget nettsted for de flomevakuerte, med bl.a. lenker til ressurser for oppsporing av slekt og venner.

Barske Bibliotekarer 8: Bibliotekstudent Halfdan Wiik skreiv en oppgave og avslørte, gjennom Dagbladet, i desember 1977, at annen hver biblioteksjef i Norges 100 største kommuner bedrev sjølsensur ved å unnlate å kjøpe inn boka “Loran C og Omega” om systemer for radionavigering av USAs atomubåter. Påstander om at boka inneholdt militære hemmeligheter var avvist, men biblioteksjefene lot seg likevel skremme, trass i lovpålegg om at biblioteket skal «fremme opplysning» og et reglement som sa at de skulle yte «… videst mulig informasjon og orientering om aktuelle samfunnsspørsmål …»

Barske Bibliotekarer 9: Norsk Bibliotekforening ved daværende leder, Frode Bakken, og Kristine Abelsnes, leder av NBFs Opphavsrettutvalg, leda kampen for bibliotekas og bibliotekbrukernes rettigheter under revisjonen av Åndsverkslova i 2005. Avisdebatten ble spesielt hard. Bakken oppsummerte i et intervju i Bok og bibliotek nr.2, 2006: ”Vi måtte kjempe på flere fronter samtidig: politikerne, departementet, pressen og ikke minst våre tidligere allierte fra Bibliotekaksjonen, Faglitterær forfatterforening og Barne- og ungdomsbokforfatterne. Disse organisasjonene kjørte et etisk uakseptabelt løp og iverksatte en desinformasjonskampanje hvor NBFs politikk ble framstilt feilaktig og som helt uansvarlig. Disse aktørene har ennå ikke erkjent at de brakte det offentlige ordskiftet ned på et absolutt lavmål. Vi har stått og skal stå i første rekke for å forsvare rettighetshavernes interesser – men forsøkene på å føre Stortinget og offentligheten bak lyset er fullstendig uakseptabelt.” NBF måtte her også forsvare det generelle gratisprinsippet, Et enstemmig Storting stadfesta gratisprinsippets nærmest uttømmende omfang så tydelig som det går an, bl.a. at: ”Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale”.

Barske Bibliotekarer 10: Som styremedlem i Norsk Bibliotekforening tok Marit Andersen Somby fra Tromsø i 2012 initativet til en intern debatt om Nasjonalbibliotekets evne og innsats for lokal og regional bibliotekutvikling. Året etter var hun den som tydeligst og mest åpent tillot seg å kritisere den daværende ledelsen ved NB, blant annet i bibliotekforum.no og i Morgenbladet. Etter direktørskiftet ved NB året etter, har bibliotekutvikling fått en mer framskutt posisjon i den nasjonale bibliotekpolitikken.

Barske Bibliotekarer 11: På den føderale bibliotekkongressen i USA i 1915 holdt George F. Bowerman en tale med tittelen ”How Far Should the Library Aid the Peace Movement and Similar Propaganda?”. Om dette skriver Mikael Böök i boka Biblioteksaktivisten: Bowerman besvarade frågan jakande. Det gällde för bibliotekarierna att motarbeta kriget och bidra till fredens bevarande när kriget väl skulle vara över. Då skulle den sympatiska världsandan (the sympathetic world spirit) behövas. Den sympatiska världsandan kan bara åstadkommas genom folkbildning (education) och där spelar biblioteken en allt större roll, förklarade Bowerman.

Barske Bibliotekarer 12: Barbro Bolonassos, inntil nylig sjef for biblioteket i den flerkulturelle drabantbyen Fisksätra i den blåblå kommunen Nacka ved Stockholm. ”En ockuperad frizon” het det i begrunnelsen da Svensk Biblioteksförening i 2009 ga henne prisen for god markedsføring. Fisksätra må være et av biblioteka i Norden med mest brukermedvirking, men ikke slik som mange steder i dag; publikumssuksess ved hjelp av krim og bestselgere. I Nacka har politikerne konkurranseutsatt bibliotekfilialene. I filialen Dieselverkstaden danna de ansatte et A/S og henter nå ut aksjeutbytte…  Mens bl.a. i Fisksätra valgte personalet å fortsette med vanlig kommunal drift.

Barske Bibliotekarer 13: Jan Szczepanski er en av mange bibliotekarer som forsvarer Open Access. Men den nå pensjonerte JS gjorde noe ekstra, og ofte i konflikt med sjefene sine ved Göteborgs Universitetsbibliotek: Han lokaliserte og registrerte snart 30 tusen frie digitale tidsskrift av høy kvalitet. Og han deler fortsatt opplysningene på faglige fora, der han også, ifølge Bibliotekforum nr. 4, 2009, “lar små og store (helst dei siste) få gjennomgå for fagleg sløvskap og unnlatingssyndar”. For mange bryr seg ikke om de gratis tidsskrifta, som bl.a. krever mer arbeid enn dem de får i store, men dyre «pakker» fra de kommersielle kunnskapsmonopolistene.

Barske bibliotekarer 14: Biblioteksjef Wenche Nyaas på Gran begynte alt i 2013 å arbeide med ideen om debattmøte om mulig sammenslåing av Gran og Lunner kommune. De inviterte lokalpolitikerne til debatt. Men fikk til svar at siden ingen av partiene hadde behandla spørsmålet internt ennå, ønska de ikke å stille. De oppfordra biblioteket om å ta debatten på et seinere tidspunkt. De rådførte seg med redaktøren i lokalavisa Hadeland, som de alt hadde engasjert som debattleder. De bestemte seg for likevel å følge skjemaet sitt, fordi de ønska å løfte diskusjonen opp fra lukka partirom til offentlig samtale. De fikk etter hvert booka nok representanter til at den kunne avholdes. Da ombestemte også begge ordførerne og den ene varaordføreren seg, og stilte i panelet.

Barske bibliotekarar 15: Biblioteksjef Anne Marken i Meråker. Ved nyttår 2020 kunne vi blant anna i Aftenposten lese at leiarar for det kinesiske skilandslaget hadde bedt om at biblioteket i Meråker fjerna «kinesisk litteratur biblioteket har. Blant bøkene de ønsket fjernet er en bok om Falun Gong-bevegelsen.» Denne filosofien og meditasjonsteknikken har vore forbode sidan 1999 i Kina. Biblioteksjef Anne Marken i Meråker hadde fått vite «at hvis noen av de kinesiske skiløperne blir tatt med disse bøkene, er de redd for at de risikerer arbeidsleir eller fengsel i Kina.» Likevel avviste biblioteksjefen dette presset og viste til ytringsfridomen og biblioteklova.

Barske bibliotekarer 16: Marion Stokes, den radikale bibliotekaren, forkjemparen for sosiale rettar, TV-produsenten, feministen og Apple-fanen, som 4. november 1979 starta opptak av US-amerikanske tv-program. Fram til ho gjekk ut av tida 33 år seinare. Det blei 71 716 VHS-kassettar. Bakgrunnen hennar for denne private «pliktavleveringa» var uro over falske fakta i media.

Barske bibliotekarar 17: Alan Canfora (1949-2020), kjend for å ha samla, organisert og formidla kunnskap om Kent-massakren i Ohio, USA, i 1970, der soldatar drap fire og skada ni anti-Vietnam-demonstrantar. Han avslørte at Nasjonalgarden ikkje skaut i panikk, men at det blei gitt ordre om å skyte.

Barske bibliotekarar 18: Bibliotekarane ved University of Cape Town (UCT). Etter brannen våren 2021 skreiv Tomm Kristiansen om korleis desse under apartheidregimet tok hand om blant anna opposisjonelle skrift, landets urfolk sine kulturminne og utanlandske, kritiske tv-program om Sør-Afrika som dermed studentar og forskarar fekk, ulovleg, tilgang til.

Barske bibliotekarar 19: Dordei Nesheim Raaen. Frå Lokalhistoriewiki (bibliotekhistorie-delen): «Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. … I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til Odda, var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs». Sjå 100-års jubileumsomtale her på bloggen, september 2021.

Det fins helt sikkert mange flere Barske Bibliotekarer. Kom med dem i kommentarfeltet!

Andre verdifulle utsagn, i bortimot komplett uorden:

-Thus in an age of specialization, of social fragmentation, the library, like the communication system of which it is a part, can become a great cohesive force at a time when social cohesion is most vital. But unlike the mass media of communication it need not be an instrument for the achievement of conformity. – Jesse Shera, 1972.

– There are those who, clinging to the idea that the library profession should be politically neutral, would contend that contributing to social projects is not an appropriate activity for librarians. However, without a clear and vital set of philosophical and political ideals acting as a guiding beacon, the library profession will not remain neutral, but will drift aimlessly with the currents of power and privilege. -Henry Blanke, 1989.

– Det vil ta tid før nokon kan tene pengar på bibliotekdrift. Men gjennom ein prosess med gradvis kommersialisering og privatisering vil tenestene bli tilpassa varebyttet slik det går føre seg på den opne marknaden. Vi vil få ei kulturendring som også bibliotekarane blir dregne med i. Dette er alt i gang. Eit av teikna på dette er utvatninga av bibliotekaryrket. Ein ting er alle oppseiingane, ein annan at kravet om å ha bibliotekarar i viktige stillingar fell bort. Dette skjer fordi yrkesmedvitne bibliotekarar er eit trugsmål mot marknadstilpassinga. -Ruth Rikowski om privatisering i London, 2002.

– Det er biblioteksjefene selv som velger og prioriterer hvordan de vil oppnå målene i den nye formålsparagrafen [i biblioteklova] … biblioteksjefen skal stå fritt til å planlegge aktiviteter ved et folkebibliotek. Bibliotekledelsen … vil innta en redaktørliknende rolle». Og: «Jeg tror det er viktig at biblioteket løfter frem temaer som engasjerer innbyggerne lokalt, for å bevare sin relevans». –Torhild Widvey, 2014.

– Som debattarrangører må biblioteksjefene forstå det samfunnet de er en del av og irritere seg over presserende problemstillinger som ikke blir reist. -William Nygaard, 2014.

– Det som skil folkebiblioteket i dag frå tidligare tiders bibliotek, er at … retten til berre å vera i det fysiske, offentlige rommet («public space») som biblioteket er, speglar av ei ny offentligheitsinteresse som nesten berre folkebiblioteket kan ivareta”. -Geir Vestheim, 1997.

– Dei nasjonale strategane har lurt oss!… rikspolitikarane [brukar] framleis omgrep som opplysning som argument for løyvingar til kulturlivet. Men den eigentlege agendaen er i dag nedskjering av dei offentlege utgiftene. Den grenselause norske lojaliteten til staten gjer likevel at verken lokalpoliti- karane eller folk flest er i stand til å ta dette inn over seg. -Halvard Vike, 2002.

– A word after a word after a word is power —Margaret Atwood.

– Når «alle er enige» må biblioteka presentere det kontrære. … Det trengs en pluralisme i tilgangen på kunnskap, og i dag er det bare biblioteka som kan levere dette. Både journalistikken og forskinga er ute av bildet. Journalistene får ikke lenger utdanning på feltet og forskinga styres av lønnsomhetskrav. Biblioteka bør lage seg en langsiktig strategi for å bli en mangfoldig arena på dette området. Dere må leite etter bøker som ingen andre har. Dette kan biblioteka klare. Det trengs en aktivistholdning, mye mer enn en refleksiv. – Terje Tvedt, 2007.

– Biblio­te­ker og lokale nyhets­re­dak­sjo­ner bør sam­ar­beide”. Fritt Ord-rapport 2013: “JOURNALISTIKK OG DEMOKRATI” (redaktør Sven Egil Omdal i samarb. m. Anders Bjart­nes, Paul Bjerke og Ragn­hild Kris­tine Olsen).

– De grupper som har minst resurser behöver också mest hjälp från biblioteket för att kunna presentera sina synpunkter och sitt arbete utan att drunkna bland snitsiga affisher och foldrar i fyrfärgstryck”. Sven Hallonsten, 1978 I: Jadinge, Anna-Lotta: Det politiska biblioteket.

– Menneskene i dette rommet representerer verdier totalt forskjellige fra dem som for tiden styrer kloden”. Naomi Klein på bibliotekkonferanse i Toronto i 2003.

– Dagens stadium av globalisering handler ikke bare om “handel” i tradisjonell forstand, men om å fylle markedenes umettelige behov for vekst ved å redefinere hele sektorer som tidligere var sett på som ”allmennhetens” – og ikke til salgs – som ”produkter.”-Naomi Klein

– Måtte livsviktige medisiner vært delt som bibliotekbøker, ganske enkelt fordi mennesker trenger dem for å overleve og ikke har råd til å betale for dem. Men begrepet å dele er den svorne fienden av det globale markedet – som er årsaken til at så mye av internasjonal handelsjus er beregnet på å kriminalisere deling. –Naomi Klein

– Dette er essensen av frihandel: Å være sikker på at absolutt ingenting – verken bøker eller vann eller tanker – blir tilbudt kostnadsfritt. –Naomi Klein

– Å være bibliotekar i dag, er en politisk handling. Å være bibliotekar må bety at man står opp for noen viktige verdier. Verdier som er under angrep over hele verden. -Magnus Marsdal, 2007.

– I demokratins namn borde vi nu satsa mera än någonsin på folkbiblioteken” … Uppgiften är ”att underlätta för medborgarna att göra egna bedömningar och handla självständigt”…. Vi är farligt nära den punkt där de aktuella lokala bestånden är så nedprutade att bibliotekarier och låntagare hamnar i en beställningskarusell. … folkbiblioteken [borde] förstärkas och bli lokala knutpunkter .. för litteraturupplevelser, kunskapsinhämtande och information. -Lars Furuland, litteraturprofessor, 1996.

– De fleste bibliotekarer trodde sikkert ikke at å hjelpe mennesker å dele bøker var revolusjonært da de valgte å bli bibliotekarer. Det er et faktum at dere har valgt et yrke som har blitt radikalt. Å være en bibliotekar i dag betyr å være mer enn en arkivar, mer enn en forsker, mer enn en underviser – det betyr å være en vakt av de omstridte verdiene kunnskap, det offentlige rom og delingen som preger yrket deres”. -Naomi Klein, 2003.

– Dess mer grensene mellom bibliotek og supermarked viskes ut, eller et bibliotek og – Gud forby, Google Answer – dess enklere vil disse multinasjonale selskapene være i stand til å sno seg og hevde at dere fratar dem deres rettmessige markedsandeler. Delprivatisering vil bli brukt som den tynne delen av en kile – det juridiske middelet – til å kreve helprivatisering senere. -Naomi Klein, 2003.

– Bibliotekbrukerne må vite at det ikke går an å sammenligne en bokhandelkjede, eller en Internettkafe med et virkelig lokalbibliotek. De må kjenne til “offentligheten” deres – som handler om mye mer enn om midlene deres kommer fra staten og om tjenestene deres er gratis. Det handler om den flyktige kvaliteten som gir et samfunn en kollektiv følelse av eierskap til noe. Dere vet bedre enn meg hva som trengs: En kontinuerlig, ustoppelig dialog mellom biblioteket og samfunnet det betjener. -Naomi Klein.

– Den kjærligheten, den følelsen av felles eierskap, er bibliotekets største sikkerhet i de uunngåelige kampene som kommer. Husk dette neste gang en organisasjonskonsulent forteller at den eneste måten dere kan redde biblioteket deres er ved å tenke mer som et privat selskap, eller å gjøre om biblioteket til en Barnes and Noble. -Naomi Klein.

– Jag upplever mycket starkt, att biblioteket i hög grad lever i sin egen värld, åtminstone här, och att en naturlig kontakt med omgivningen saknas. Förhållandet till den omgivna miljön är passivt och likaså förhåller sig utanförstående grupper passiva till oss”. -Anonym finsk bibliotekar i rapporten Heikkilä, Inkeri : Kunskapen och livet.

– A stress on the social impact of the library has been replaced by a dominant interest in satisfying individual users”. –Ronald McCabe.

– 15 330 259 gode grunnar for å satse på biblioteket. -Norsk Bibliotekforening 2011.

– Privat rikdom – offentlig fattigdom: Av de 900 000 m2 nybygg i Bjørvika vil Nye Deichman utgjøre 2% – FØR det ble kvesta. AE.

– …utruleg mykje [er] ugjort. Taj Mahal er enno ikkje ferdig oppmålt. Ein svensk forskar fann ein rad ukjende innsekt i ein tilfeldig dal utanfor Kabul. Ingen har enno sett grundig på dei svenske landskapslovene frå mellomalderen. Så mykje materiale og data er enno ikkje samla og ordna. Det er meir enn nok å ta fatt på.  -Jan Myrdal, 1995.

– For ein opphavsmann kan datanetta bli eit trugsmål, men eg er og opptatt av brukarane sin rett. Vi gjerdar inn meir og meir og stengjer folk flest ute. I si tid tillèt Masereel arbeidarorganisasjonane fri bruk av bileta sine. Og eg liker ikkje at vernetida på åndsverk no er utvida til sytti år. Rett nok lever og opphavsmenn lenger enn før, men det er ingen grunn til at barnebarna skal tyggje på liket! -Jan Myrdal, 1995.

– Folkebiblioteka burde frigjøres fra de vanlige budsjettrutinene og de politiske og administrative rutinene for å kunne stå friere til å spille en kritisk rolle i lokalsamfunnet. Finansiering kunne for eksempel skje via fond, der organisasjonsliv og offentlige instanser bidro mer indirekte økonomisk. -Jan Myrdal, 1995. Nytt poeng 2016: Crowdfunding! Anders E.

– Omsynet til demokratiet er og det sterkaste argumentet mot å bryte gratisprinsippet. Når det ikkje er avgift for å røyste ved val i dette landet, skal det ikkje vere avgift på dei tidlegare ledda i prosessen med å utøve demokrati, blant anna å skaffe seg den informasjonen som skal til for å skaffe seg grunnlag for å ta stilling! -Sven Lindqvist, 1994.

– Brød og smør skal ein betale for. Det er ei vare som ein bruker opp, til skilnad frå tenester, som til dømes å bruke ein park eller eit bibliotek eller offentlege informasjonstenester. Jo fleire som går i parken eller bruker biblioteket, jo betre er det samfunnsøkonomisk sett! Samfunnet skal fremje mest mogleg bruk av slike tenester. -Sven Lindqvist, 1994.

– På längre sikt borde man syfta till en mera aktiv roll för biblioteken och särskilt folkbiblioteken i den demokratiska processen. De bör utvecklas till ett slags folkets forskningscentraler som inte bara tillhandahåller informationskälloma utan också kan ta fram faktaunderlag för ställningstagande i olika frågor. Politisk makt i ett samhälle som vårt är ju i hög grad beroende av vem som förfogar över utredningsresurserna. De resurserna finns i dag enbart hos stat, kommun, näringsliv och stora organisationer. Vanliga människor kan inte lägga fram alternativa lösningar. Kan inte räkna ut vad alternativen skulle kosta. Vanliga medborgare saknar det underlag som behövs för politisk aktivitet och blir alltså ganska maktlösa även i en demokrati som vår. Därför borde folkbiblioteken få resurser att hjälpa miljögrupper och andra opinionsgrupper, stadsdelsföreningar och fackklubbar och byalag att ta fram faktaunderlag som de behöver – ungefär som riksdagens upplysningstjänst idag betjänar riksdagspartierna med utredningar i olika frågor. Det är det jag menar med att folkbiblioteken bör bli folkets forskningscentraler. –Sven Lindqvist 1988.

– Our knowledge is a little island in a great ocean of nonknowledge. -Isaac Singer (1904 – 1991)

– Folkebibliotekene må trekkes inn under den livsviktige funksjonen det er for ethvert samfunn å ha motkrefter og motekspertise. … Folkebibliotekene må betraktes på linje med behovet for kritisk journalistikk, kritisk forskning og kritisk debatt. Det må kort sagt formidles informasjon som mindretallet, minoritetene og opposisjonen ser seg tjent med at eksisterer. … Kritikk er vern mot degenerering … på samme måten som informasjonsformidling som fellesgode må finansieres med rede penger, må også demokratiet finansieres. Er vi ikke villige til å innse det, og evner vi ikke å se hvor penger må settes inn for å holde i hevd og helst videreutvikle demokratiet, er det demokratiets livsvilkår det gambles med.  Og gambling med demokratiet vil det være dersom folkebibliotekene taper terreng; dersom de ikke gis sjansen til å utvikle et skikkelig fellesgode hvor bredde, dybde, arbeid med informasjonsnøklene, motforestillingene og det kritiske elementet inngår i tjenesten. –Ole Berrefjord, 1983 (bl.a. sekretær for Maktutredningen 1972-81).

– Lokalsamfunnet er de egentlige bibliotekekspertene
. -John Pateman, 2014.

– Hvis biblioteket ikke alt hadde funnes, ville det ikke ha blitt oppfunnet i dag. -Odd Børretzen (4. mai 1992. Kåseri på fylkesbiblioteksjefmøtet i Tønsberg)

– I see WikiLeaks as a library. We’re the librarians who can’t say no.» –Julian Assange.

– If information and its related sets of critical skills are as important to economic and political participation as we keep insisting, … then why are schools, ‘colleges, and libraries so threatened on the fiscal front? –John Buschman, 2005.

– … for the last fifty years or so [libraries] have supported (sometimes completely alone) a fundamental right of access to information. … our admittedly biased and flawed classification schemes devised over time still “constitute one of the few bridges available to all who use thcm to help link the separate islands of dis-course. . . . Capitalism doesn’t necessarily appreciate [all of] this; democracy does”. –John Buschman, 2005.

– The public library network is arguably the nearest thing we have in Britain to an achieved public sphere. –Frank Webster, br. sosiolog, 2015.

– Bør biblio­te­kene være motmakt?– Ja, de må det når myn­dig­he­tene og lokal­avi­sene infor­me­rer for lite eller for ensidig. -Anders Ericson, 2015.

– Bibliotekarer skal oppfylle sine forpliktelser såvel overfor sin arbeidsgiver som overfor brukerne. Dersom det oppstår konflikt, skal forpliktelsen overfor brukeren gå foran. -IFLAs erklæring om bibliotek og åndsfrihet.

– Biblioteken ska metodiskt ge röst och rum åt opinioner, låna ut status till grupper och ge dem drag av formaliserad opinion, vara en alldeles naturlig partner i folkrörelselivet och en lika naturlig partner till partierna och politiska grupper. Kort sagt vara en naturlig del i det viktiga mönster genom vilket en idé, ett intresse, en opinion, gradvis formaliseras till en politisk verklighet. Kommunepolitiker Ture Edbom (S), Gävle, 1975. I: Jadinge, Anna-Lotta: Det politiska biblioteket.

– Til de væsentligste forklaringer på folkebibliotekernes økonomiske og organisatoriske nedtur hører:

• øget konkurrence om menneskers tid
• forkærlighed for eventkultur og det spektakulære
• omstilling fra analog til digital teknologi
• pres på offentlige finanser
• centralisering og fusionering
• fravær af nye, livsduelige folkebiblioteksfortællinger

-Elsebeth Tank, 2015

– Den danske kommunereformen i 2007: “270 biblioteksvirksomheder [blev] til 98. Det gav større enheder og potentielt, større handlerum og organisatorisk bæredygtighed. Men det var også vejen til en rutsjetur, der med enkelte undtagelser sendte bibliotekerne et trin eller to nedad i den administrative struktur, lidt længere væk fra politisk fokus. -Elsebeth Tank, 2015

– BTS (Biblioteket tar saka) er en type biblioteknettsted der biblioteket «griper inn» i samfunnsdebatten og tilfører mer-demokrati. Et BTS tar for seg konkrete aktuelle temaer og trenger djupere i materien enn dagspressa. Biblioteket går til kildene og lenker opp til de viktige dokumentene, både elektroniske og trykte. Biblioteket legger også her vekt på kvalitet og å være balansert i valg av kilder.

– Den hittil mest ambisøse kunnskapsportalen konstruert etter modellen BTS (Biblioteket tar saka) er nettstedet Nye kommuner – nye bibliotek. Fylkesbiblioteka i Trøndelag som står bak portalen, som igjen er en del av prosjektet deres, «Nye kommuner – bibliotek i nye roller». Prosjektet, som har støtte fra Nasjonalbiblioteket, har som mål om å «bidra til at beslutninger om bibliotek i Kommunereformen tas på kunnskapsbasert grunnlag».

– I really didn’t realize the librarians were… such a dangerous group. They are subversive. You think they’re just sitting there at the desk, all quiet and everything. They’re like plotting the revolution, man. I wouldn’t mess with them. You know, they’ve had their budgets cut. They’re paid nothing. Books are falling apart. The libraries are just like the ass end of everything, right?” -Michael Moore, 2006.

– The mission of librarians is to improve society through facilitating knowledge creation in their communities” – R.D. Lankes, 2011.

– To be a librarian is not to be neutral, or passive, or waiting for a question. It is to be a radical positive change agent within your community.” ― R. David Lankes, 2011. 

– Må bibliotekarar samtale – og konspirere – for å forbetre verda gjennom prosessar som fører til kunnskap om henne. -Mikael Böök, 2011.

– Bibliotekarane sin varige verdi, det alt er tufta på. er om dei er truverdige. – R.D. Lankes, 2011.

– Wie schlecht würde es also um das menschliche Wissen stehn, wenn Schrift und Druck nicht wären! Daher sind die Bibliotheken allein das sichere und bleibende Gedächtnis des menschlichen Geschlechts. – Schopenhauer, 1851.

– The Library is a growing organism. –Ranganathan, 1931.

– Kill the Corporation –Mike Daisey, 2012.

– Ty ett bibliotek som är inrättat för offentligt bruk bör vara universellt…” – Gabriel Naudé, 1627.

– Tid har vi bibliotekarer nok av” – Jon Bing, 1982.

– Bjørn Nilsen føregreip det no høgaktuelle «debattbiblioteket» alt i 1971, då han under ein stopp langs Sognefjorden improviserte eit debattmøte ombord. Temaet var ein lokal plan om ny vegtunnell”. -NBF, 2013.

– … the ever-increasing global responsibilities information professionals face”. -Mikael Böök, 2010 (pdf, s. 137)

– Knowing books and men; knowing computers, too. – Jesse Shera, 1973.

– Libraries = Socialism”. -Edward McClelland, 2011

– Biblioteket – den konverserande statsmakten!  -Mikael Böök, 2010

– «Moderniseringa» av bibliotek er nå gått så langt at et av de tradisjonsrike Carnegie-biblioteka i USA utelater ordet bibliotek i navnet. Men  det mest alvorlige er at dette «biblioteket» er blitt ensidig teknologifokusert og ser ut til å ha forlatt alle ambisjoner om å gjøre noe med sosiale utfordringer, fremming av mediekompetanse og brukermedvirking. -Mark Hudson, 2016.

– … hur [kan] jag i mitt arbete på folkbiblioteket … undvika en vardag som en av dem som författaren Antonio Gramsci kallade de ”organiska intellektuella”? Det vill säga en person som inte har etablerat en kritisk distans till det politiska systemet utan istället är ”ett” med den för tillfället mest inflytelserika ideologin. – Nick Jones, 2006.

Så en liten tredelt «historikk» om debattbiblioteket og biblioteksjefenes uavhengighet:

– Mer makt  till biblioteka­rierna!  Det är dom som kan bibliotek.  Det är dom som vill hålla biblioteken offentliga. Frågan  är rentav  om  det  inte  skulle behö­vas  en  lag eller förordning  som  säkrade bib­liotekschefernas  oberoende  i  förhållande  till de  myndigheter eller andra organisationer de tillhör  och  som  framför  allt  garanterade  de offentligt  finansierande  bibliotekens  offent­lighet”. –Sven Lindqvist. 1988.

– NBF mener bibliotekenes rolle som “arena for offentlig samtale og debatt” vil bli ytterligere styrket med en formulering om folkebibliotekenes uavhengighet: “Folkebibliotekene skal være en møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt”. –Norsk Bibliotekforenings høringsuttalelse (pdf) om forslag til endring i lov om folkebibliotek, 2012: … Også Kulturforbundet og Delta gikk for dette i høringsrunden.

– Flertallet slutter seg også til ønsket om å understreke bibliotekenes uavhengige rolle som arena for kunnskapsformidling.” Formuleringa “Folkebibliotekene skal være en møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt”, som tillegg til §1, ble enstemmig vedtatt av Stortinget. -Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i lov om folkebibliotek, 2013.

Til slutt noen gode, men så ikke godt kjente, nettsteder om alvoret i bibliotekutviklinga:

Föreningen Bis / Library Juice / ISC – Information for Social Change / Social Responsibilities Round Table / Progressive Librarians Guild