Nasjonalbibliotekets har fått god presse på oppsummeringa si av korona-perioden til no. Dei skriv i ei pressemelding blant anna at «digitale tjenester har hatt mer enn 2,5 millioner besøk under koronakrisen. Brukerne har åpnet 800 000 bøker og over en million gamle aviser. … Vi tror den digitale bruken av Nasjonalbiblioteket vil vokse også når samfunnet normaliserer seg og vi åpner lokalene våre igjen».
Tilvenninga til det digitale biblioteket er verkeleg gledeleg. Men både NB og vi, og alle, veit jo sjølvsagt at tala er små mot tida før koronaen, då norske folkebibliotek lånte ut 2 millionar bøker i tilsvarande tidsrom, pluss alle bøkene som blei opna og lesne i biblioteklokala. Og som stort sett var meir aktuelle bøker enn dei frå før 2001 som NB snakkar om (det hadde vore moro å sjå tal også frå bokhandelen, som var open både fysisk og digitalt. Kor mykje selde dei av nye bøker og frå backlists?)
Vi reknar det som sjølvsagt at det etter kvart også vil kome detaljar om desse endå meir interessante ekstraordinære tiltaka som Abid og Aslak lanserte 23. mars:
Sjølvsagt stod det ingenting om bibliotek i det reviderte nasjonalbudsjettet, men det har det vel heller aldri gjort (og det einaste som står om kultur er om kompensasjonsordninga for inntektsbortfall. Så dei som framleis tar overdagspengar og sel berenett og kaffi kan jo søkje 🙂 ).
Men det står mykje om kommuneøkonomi, og det regjeringa vil bidra med her er det fleire meiningar om, sjå illustrasjonen og klikk for å sjå eit nyheitssøk om dette.
Så vil sjølvsagt bibliotek-kampane stå i kommunestyra til hausten. Men det skumle no, er at biblioteket ikkje gjer seg synleg, til dømes verken fremst eller bakarst …
Når biblioteka opnar igjen (det skjer no enkelte stader i landet) vil det vere med ganske omfattande smittevern-tiltak, men likevel kan ikkje den nye «bibliotek-normalen» bli på langt nær som før koronaen. Blant anna fordi kvar femte innbyggjar må vere endå meir forsiktig enn i mars og april.
På fagforumet biblioteknorge i dag er det høg temperatur på debatten om opning av folkebiblioteka etter den verste smitteperioden. Bibliotekarar har venta på ei skikkeleg rettleiing slik andre sektorar har fått, men Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartmenetet signaliserer 27. april praktisk talt «faren over», så lenge ein held seg til generelle førebyggjande tiltak mot smitte.
Men nokre bibliotek har utarbeidd sine eigne planar i samarbeid med kommuneleiinga og kommunelegen, og desse er spesifikke på situasjonen i bibliotek og nokre ganske detaljerte. Blant anna har Modum/Midt-Buskerud bibliotek eit godt utgangspunkt …
I desse tider skjer ting som var utenkjelege for eit par veker sidan, som at den spanske staten nasjonaliserer alle private sjukehus. Og i ein fersk video på The Intercept minner Naomi Klein om at det same skjedde i endå større målestokk i USA for 80-90 år sidan.
Norskspråklege lydbøker handlar stort sett om krim og bestseljarar. Samfunnsviktig, for ikkje å seie samfunnskritisk (!), og dermed smalare litteratur, står langt bak i køen. Men kva om Abid Raja og gjengen gav nokre millionar til lydbokisering av slike titlar. På vilkår av at dei også skulle vere tilgjengelege gjennom biblioteka, på mykje betre vilkår enn i dag. For dei vil jo elles ikkje vere god butikk for forlaga og dei kommersielle appane.
Vi gjentar kva NBFs Heidi Hovemoen sa til Morgenbladet i førre veke:
Kerteminde, DK: Book en online-bibliotekar « … i op til en halv time over telefonen». Dette er ikkje noko nytt tilbod i danske folkebibliotek, men ekstra viktig no.
Härnösand i annleislandet Sverige: «Självklart har vi öppet som vanligt, men man ska inte behöva besöka biblioteket för att kunna låna eller återlämna om man är orolig för corona».
Montana, USA: Biblioteka reserverer no 3D-printarane sine for produksjon av masker for helsepersonell.
Risør var vel først ute (sjå nedanfor), men per 26.3. har sju andre bibliotek i Agder starta opp, pluss Skien i Telemark (og Vestfold, som det no skal heite). Og Hole i det såkalla Viken. Der Klassekampen var på reportasje 27.3. Her eit googlesøk, som kanskje vil vise endå fleire i morgon. OBS: Kartet og boksen på toppen er misvisande.
Nasjonalbiblioteket har lansert digitalt nasjonalt lånekort med BankID-registrering o.l., men i Luxembourg kan du få digitalt lånekort i tre månader ved berre å sende namn og adresse osv. i ein e-post.
Australske folkebibliotek stårfritt til å halde eventyrstunder og liknande på nett under pandemien ifølgje ein avtale med bokbransjen og forfattarane.
Lydbokløft for smale titlar? Kva om Abid Raja og gjengen gav nokre millionar til lydbokisering av slike titlar. På vilkår av at dei også skulle vere tilgjengelege gjennom biblioteka, på mykje betre vilkår enn i dag.
Mange bibliotek set no i gang med opplesingar og eventyrstunder på nett. Camilla C. og Asbjørnsen og Moe og dei har ikkje krav på vederlag lenger, men med tanke på forfattarar som var med oss i 1950 og frametter har Forfattersentrum publisert eit Anbefalt midlertidig rammeverk for digitale opplesninger. Vi skreiv meir om vernetid og sånt i januar i år.
Bergen offentlige bibliotek har ei god side med lenker til Frie e-bøker.
Danske Faktalink.dk har sjølvsagt ein fyldig artikkel om epidemien, i tillegg til at dette er verdas beste (?) elektroniske kunnskapsportal med eit folke- og skolebibliotekarisk utgangspunkt. Noko vi har blogga mykje om. Men for å lese alt i alle artiklane må ein abonnere.
The Internet Preservation Consortium’s (IIPC) Content Development Group (CDG) jobbar for å sikre nettressursar for framtida om blant anna også Koronaviruset og påfølgjande kriser. IIPC Members are organizations from over 45 countries, including national, university and regional libraries and archives. Nasjonalbiblioteka i NO, SE og IS er medlemmar.
I Moss har kommunen utplassert Coronaviruset på ein leikeplass i sentrum
>> Dette blei skrive 6. mars då vi enno kunne lese at «Korona-hilsing kan være kult, men ikke nødvendig ifølge ekspertene»(TV2).
Over hundre norskingar er no i karantene på grunn av virussmitte. Statistisk sett er omlag halvparten av dei bibliotekbrukarar med truleg auka lese- og lånebehov i denne nye situasjonen. Dei får ikkje gå på biblioteket, men dei har kanskje vener som kan hjelpe dei. Men kva gjer biblioteket med returnerte bøker frå isolerte og karantenerte lånarar? Det store spørsmålet er: Kor lenge smittar viruset på ei bok?
Først litt historikk: For hundre år sidan hadde vi både tuberkulose i stort monn og spanskesjuken, ein influensa som tok millionar liv, av desse femten tusen her i landet. Sidan kunnskapen var mykje dårlegare enn i dag, var det ikkje rart bibliotekarar blei urolege for smitte både i lokala og gjennom bøkene. Wenche Blomberg skreiv ein svarthumoristisk artikkel om dette i Bok og bibliotek nr. 6, 1991. Epidemien blei ein opptur …
«Folkebiblioteket blir noko av ein anomali. Dei blir avvikarar, for dei fungerer ikkje etter dei marknadsmessige lovene». Dette sa Joacim Hansson då eg intervjua han for tidsskriftet Bibliotekaren i november. Men kor mykje avvikarar er dei?
I intervjuet med Hansson er dette eit utsnitt av ein meir nyansert heilskap. Men det er for det meste éin ting i dag som gjer at folkebiblioteket skil seg ut, nemleg gratisprinsippet. Geir Vestheim gjer svært godt greie for dette i boka «Fornuft, kultur og velferd» (identisk med doktoravhandlinga hans frå 1997 – det viktigaste som til no er skrive om norsk folkebibliotekpolitikk!)
On request: Annleislandet = The Different Country / Anderledelslandet /Annorlundalandet
Foto: Liv Aarberg / Venstre. CC-BY-SA-2.0 Wikipedia.
Den nye borgarlege regjeringa er på plass. Forskerforum intervjuar Abid Raja, den nye kultur- og dermed bibliotekministeren, som overtar etter Trine Skei Grande. Og vi får vite at «en del av kulturlivet kjenner han godt, for biblioteket var en viktig del av oppveksten».
Dette er jo nokre år sidan, men slett ikkje bortkasta. Men kan han løfte bibliotekpolitikken over det tradisjonelle nivået frå alle norske regjeringar vi kan hugse, og som ser omlag slik ut: » Biblioteket er såpass populært at vi ikkje kan kutte så det synast»?
Her på bloggen har vi sitert Raja éin gong tidligare, nemleg for to år sidan. Og då kom han med ei viktig avklaring;
Medbloggar Mikael Böök tok nyleg turen frå Finland til Irland, til IFLA-konferansen om biblioteket som utgjevar, som fann stad i Dublin 28. februar til 1. mars. Her er rapporten hans:
I den irländska huvudstaden avslutades nyligen ett möte, sammankallat av den internationella bibliotekarieorganisationen IFLAs splitternya intressegrupp om biblioteket som utgivare, på engelska Library Publishing. För de lokala arrangemangen stod bibliotekarierna vid Dublins handelshögskola. (Se referenser)
Nytt 22.3.: Bööks tekst finst no også i Biblioteksbladet, organ for Svensk Biblioteksförening.
Mötesdeltagarna, ca 50 ledande universitetsbibliotekarier och akademiska förlagstjänstemän från Nordamerika och Västeuropa, föreföll eniga om att det pågår ett paradigmskifte. Hur detta ska beskrivas och vad det betyder är fortfarande oklart, men kan ändå preliminärt sammanfattas såhär:
Trine Skei Grande har gjort sitt første intervju som kulturminister der hun sier mer enn en bisetning om bibliotek. Tidsskriftet Kampanje gjengir NTBs intervju. Her tar hun først forbehold om fjerninga av moms på e-bøker: « … jeg kan ikke love noe som er i budsjettet før budsjettet kommer.»På spørsmål om hun er bekymret for at mange bibliotek vil forsvinne som følge av kommunesammenslåingene, bekrefter hun at: «Ifølge loven skal det være et bibliotek i hver kommune, det vil si at lokalpolitikerne kan velge å legge ned bibliotek med loven i hånd når to kommuner blir til en.»
Venstres Abid Raja forsikrer altså i en artikkel på Periskop.no at den nye regjeringa ikke mente finansielle modeller da de i «Jeløy-erklæringa» gikk inn for «nye modeller for drift av bibliotek». De mente sånt som «prosjektene på Tøyen og Furuset».
Jo, Furuset har kanskje et snev av ny driftsmodell over seg, i og med kombinasjonen bibliotek og aktivitetshus, og samtidig et sterkt innslag av frivillige i sistenevnte. Men Biblo på Tøyen: Er det en ny og spennende driftsmodell at ingen av de ansatte er bibliotekarer?
Men problemet med regjeringas utvanna driftsmodell-begrep er: Hvilket uttrykk kan ordboka tilby når noen vil innføre virkelig nye driftsmodeller? Som konkurranseutsetting, som øker blant annet i Sverige, eller at frivillige overtar hele avdelinger, som i UK? Eller brukerbetaling for én eller flere tjenester, som i flere land vi ofte sammenlikner oss med?
I disse dager opplever Jeløya i Moss stor trafikk av delegasjoner og lobbyister fra interesseorganisasjoner og andre verdig trengende. Og for en gangs skyld i slike regjeringsforhandlinger er kultur et synlig tema. Mye takket være Venstre og Trine Skei Grande, som ifølge seg sjøl og flere kommentatorer er en sterk kandidat til å overta kulturdepartementet. Om det blir enighet, og det ser det ut til å bli.
> Nytt kl. 17 i ettermiddag:Skei Grande & co. har likevel tenkt på bibliotek da de skreiv regjeringserklæring: Men sannsynligvis tenkt feil. De vil ha «nye modeller for drift av bibliotek». Dette lukter konkurranseutsetting etter svensk modell.
Nytt 7. februar: Abid Raja (V) forsikrer at den nye regjeringa ikke mente finansielle modeller da de i «Jeløy-erklæringa» gikk inn for «nye modeller for drift av bibliotek». De mente sånt som «prosjektene på Tøyen og Furuset»
I norske aviser (i Retriever) teller vi 29 oppslag når vi søker på kultur + Venstre + Grande. Men når vi tilføyer «bibliotek», får vi bare ett. Og ser vi for eksempel på to større oppslag i Klassekampen i uka som gikk, er både avisa og politikerne som blir intervjua mest opptatt av vilkåra for kunstnergrupper. Momsfritak for e-bøker ville vært bibliotekvennlig, hvis det ikke var for at forlaga helst ikke vil selge til bibliotek uansett.
12. januar har Klassekampen intervjua kulturforsker Per Mangset, men på konkret spørsmål tror ikke han at Venstre vil bidra til dramatiske endringer i kulturpolitikken:
«– Har Venstre et ufortjent rykte som kulturparti?
– Venstres kultursosiale basis, med velgere fra middelklassen, gjør at de er lydhøre for liberale kulturelle verdier. Men ut fra det jeg har sett, har de ikke markert seg noe voldsomt utover det å reversere kuttene i kulturbudsjettet de siste årene».
Vi gratulerer Lørenskog bibliotek som igjen har fått støtte fra Fritt Ord til den åpne møteserien «Det reflekterende rom». Her tar de opp aktuelle debatter, hver gang med Andreas Hompland som møteleder. Som kanskje starta det hele med sin kronikk i Dagbladet i 2006?
Disse møtene har vært holdt hittil:
«Er virkelig norsk skole dårligst i klassen?» (med Kristin Clemet og Nils Christie) 5.11.08
«Hvorfor klager vi så mye når vi har det så bra?» (med Thomas Hylland Eriksen og Einar Øverenget) 3.12.08
«Mellom himmel og jord – astronomen møter astrologen» (med Knut Jørgen Ødegaard og Per Henrik Gullfoss) 15.4.09
«Hva skal vi forvente av nye nordmenn?» (med Abid Raja og Unni Wikan) 29.4.09
«Røverøkonomi» (med Stein Morten Lier og Tom Kristensen) 11.11.09
«Hvor går det norske språket?» (Helene Uri og Sylfest Lomheim) 9.12.09
«Er det en «menneskerett» å få barn»? (med Johanne Sundby og Einar Øverenget) 14.4.10
Ifølge bibliotekets nestleder Karl-Arne Olsen, som vi har snakka med, vil de i kommende periode i enda større grad enn hittil prøve å fange opp temaer mens de debatteres. – Derfor har vi ikke lagt detaljerte planer for denne bolken. Fremdeles udebattert i Lørenskog er for eksempel spørsmål knyttet til miljø, religion, massemedia, skjønnlitteratur – og mye annet.
Og hva med brennbare saker i den egne kommunen?
Noen har foreslått at tiltaket bør inn på statsbudsjettet! Med fare for at det da blir tatt brodden av…
Når biblioteka opnar igjen (det skjer no enkelte stader i landet) vil det vere med ganske omfattande smittevern-tiltak, men likevel kan ikkje den nye «bibliotek-normalen» bli på langt nær som før koronaen. Blant anna fordi 
Her kjem det framover lenker til kreative utspel og tenester frå bibliotek, slik som situasjonen er med smittefare og stengde lokale:
«Folkebiblioteket blir noko av ein anomali. Dei blir avvikarar, for dei fungerer ikkje etter dei marknadsmessige lovene». Dette sa 
Biblioteket tar saka #librarycase 
.jpg){kind=link}