Danmarks Radio på nett har sammenlikna egenskapene til disse tre hovedtypene av bøker. Ikke overraskende er papirboka, den tradisjonelle trykte codex, fortsatt klart mest populær og sto for «81,5 procent af omsætningen, mens det digitale indhold kun bragte 18,5 procent ind.»
Men noe vi ikke hadde tenkt på er at lydboka er mest energieffektiv! Da snakker vi ikke om at lydbokfila som strømmes eller cd-en som presses sluker mindre energi enn papirboka, som blant annet krever koking av cellullose og trailertransport av sluttproduktet. Vi snakker derimot om at:
«Der foregår to overordnede processer oppe i din hjerne, når du læser i en bog. Først oversætter din hjerne blækklatterne på papiret til en række af ord, der former en meningsfuld sætning. Herefter går hjernen i gang med at prøve at forstå sætningen i den sammenhæng, den skrevet i bogen. Lytter du til en lydbog, kan du derimod springe hele den første del af processen over. Det kræver altså mindre af din hjerne at lytte – og det skyldes, ifølge Bo Steffensen, at vi fra naturens side er designet til at lytte og tale, men ikke til at læse.»
Til andre deler av artikkelen har vi enkelte kommentarer, for ikke å si protester:
Det påstås at e-boka, i motsetning til papir og lyd, tillater «hurtig søgning.» Men det er ikke alltid tilfelle. For eksempel ikke via appen til norske folkebibliotek, eBokbib. Når vi nå har lånt Simon Strauss’ roman «Syv netter» er det umulig å søke og finne for eksempel ordet «bibliotek», som skal være et relativt sentralt tema i boka ifølge et par anmeldere. Men søkefunksjon er kanskje underveis?
Videre heter det at lydboklytting tar mer tid enn lesing av tekst. Men på Storytel lytter jeg nå til Max Tegmarks «Liv 3.0» (svensk utgave; kommer den ikke snart på norsk?) i halvannen hastighet (det er seks hastigheter å velge mellom, fra 0,75 til 2,0). Dette er ei fagbok om kunstig intelligens, så hurtiglytting går bra, mens derimot lydboka «Å vere i livet», der Halldis Moren Vesaas leser egne dikt, sjølsagt må gå i normal hastighet.
Leave a Reply