Rapporten der NTNU-bibliotekarane er høgt profilertemed «Data analysis and literature searches».
NTNU-BIBLIOTEKARAR FÅR SKRYT – FOR BIBLIOTEKARBEID! Mens Google, ChatGTP osv. overtar mykje av kunnskapsformidlinga som biblioteka tradisjonelt har stått for, er UH-biblioteka framleis høgt på banen. Vi høyrer berre ikkje så mykje om det. Og Universitetsavisa på NTNU i Trondheim gnir det inn i ei overskrift at det er «et lite kjent tilbud», men følgjer opp med at det «gjør forskning bedre og enklere». Reportasjen bør brukast aktivt av alle med behov for å overtyde (dei mange) bibliotekeigarane med lågt medvit om kva bibliotekarar gjer og om nytta av det svært avanserte arbeidet. Og ikkje minst om kommunikasjonen mellom forskarar og bibliotekarar.
BOKBÅL FØR OG NO På svenske DagensArena skriv Lars Ilshammar om Bokbål som förändrat samhället. Dette konkrete bålet var Luther sitt i 1520, som førte til krig og elende, men som også innleia «den tidigmoderna tiden» med trykkekunsten, vitskapeleg framgang osv. Han minnar også om nyare bokbål, som nazistane sitt i Berlin i 1933, koranbrenningane i vår tid og russiske åtak på ukrainske bibliotek. PS: Han kunne også ha nemnd dei pågåande ukrainske utreinsingane av russiske forfattarar.
Ilshammar er historikar og inntil nyleg nestsjef ved det svenske nasjonalbiblioteket. Fleire vil også hugse han frå seminaret ”Biblioteket – en ljuspunkt?” som vi arrangerte i Stockholm 31. mai, saman med Världsbiblioteket og BiS.
«MOT EN SMALERE OFFENTLIGHET?» er tittelen på ein artikkel i tidsskriftet Gnist av Isak Lekve, sosiolog i De Facto. Utgangspunktet er falske nyheiter eller fakta, ein mykje brukt artikkel-kategori her på bloggen, og eit tema for tallause bibliotekseminar. Men Lekve tillet seg å stille spørsmål ved kjende tiltak mot fenomenet. Konkret blant anna: Faktisk.no.
Han oppsummerer slik: «Faktasjekk forutsetter at kompliserte politiske spørsmål kan besvares med to streker under svaret, det forutsetter en interessefri offentlighet, og det tar ofte utgangspunkt i at ens egne snevre interesser kan generaliseres. Alt er feil. I tillegg bidrar faktasjekk effektivt til å utdefinere standpunkter som illegitime, og slik innskrenke offentligheten og demokratiet – til tross for at nesten alt vi tar for gitt i dag en gang har vært kontroversielt og radikalt».
Ofte er det primært grunnskoleungane sin ukritiske skjermbruk og funksjonell analfabetisme det handlar om, så også i desember då ei stor norsk undersøking om digitalisering i skolen (GrunnDig) blei publisert, omtrent samtidig som den svenske skolministeren annonserte i riksmedia at “Digitaliseringen i skolan har varit ett experiment”. Dei to utspela var slett ikkje berre positive til utviklinga, blant anna minnar ministeren om at digitaliseringa gjer at «åtskilliga timmar framför en skärm per dag görs på bekostnad av annat».
Men så har vi utfordringane når dei håpefulle har starta på høgare utdanning. Og ikkje kan eller vil lese lengre tekstar. Professor Espen Ytreberg seier om dette til Morgenbladet 3. januar: «– I all min tid på universitet har jeg ikke sett noen større utfordring for undervisningen. … Blant mindre studenter leser nå et flertall nesten ikke annen kunnskapsbasert tekst enn det vi gir dem som pensum (…) Vi kan ikke bare lære studentene om det som står i bøkene – vi må nå også lære dem hva og hvordan de skal lese. Det må vi gjøre på tvers av en medie- og samfunnsutvikling som gjør langsom og konsentrert lesning av krevende tekster svært vanskelig».
For ikkje å gå altfor mykje i detalj, overlet vi ordet til Sandra Lillebø i Klassekampen i dag. Ho nemner først …
Dette blir det sikkert meir om (det er alt fem kommentarar kl. 15.30), så berre kjapt innpå no frå Khrono.no i dag:
I desse AI-tider søkte bloggaren i eigen Google Foto på «elektronisk» og fekk denne utsikta frå balkongen i mai … ?
Dei intervjuar rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og han «peker på åpen publisering, også kjent som Open Access, og sier det er et forsøk på å få et nytt system, riktignok med tidsskrifter. Men overgangen til åpen publisering er blitt kuppet, …
— Den er blitt kuppet av de store forlagene, som har sitt primære ansvar overfor aksjeeierne. De er mer opptatt av inntjening enn kvalitet, sier han og peker mot forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
— Om Borten Moe virkelig vil spare penger, da skal han si at vi ikke betaler for tidsskrifter fra de store forlagene. Jeg skulle ønske han gjorde det».
OsloMet-saka om bibliotekdirektør Lars Egelands avgang i protest, går vidare, i alle fall på Khrono.no. Seks dagar etter Egelands første innlegg er dette den nest mest lesne saka på den viktige nettstaden, jamfør illustrasjonen frå nettsida deira, til høgre (den mest lesne er dessverre ikkje overraskande …).
Biblioteksatsing = studentsatsing hadde leiar av Norsk Bibliotekforening, Vidar Lund, som overskrift på eit lesarinnlegg for to dagar sidan der han forsvarer Egeland varmt (vi gjorde ei sak på det då, men ho var ikkje med i backupen vi måtte ty til etter eit dataproblem). 18. august hadde rektor Christen Krogh eit svar, og Lars eit skarpt motinnlegg dagen etter: Hvor mye er et bibliotek verdt?
Egeland opnar: «Krogh framstiller det slik at det nærmest var snakk om en utredning om samling av biblioteket gjennom flere år, men at realitetsavgjørelsen først skulle tas i juni. Det er en feilaktig fremstilling som jeg gjerne vil korrigere». Noko han gjer, i detalj. Og konkluderer: «Det brukes så mye administrative ressurser på prosjekter som ikke blir realisert. Men her det ble fattet beslutninger sjøl om det tok tid. Jeg anerkjenner rektors rett til å stoppe prosjektet, men det er tydelig at avgjørelsen i juni var en omkamp der tidligere beslutninger ble gjort om på».
Og: «… hvis økonomien er årsaken til at fellesbiblioteket i P52, ble vraket, hva gjør man nå med behovet for å ruste opp de tre eksisterende bibliotekene? Hva gjør man for å oppbemanne bibliotekene til å holde tritt med utviklingen i resten av OsloMet, og holde seg på nivå med andre bibliotek i UH-sektoren når vi ikke får effektiviseringsgevinsten av et samlet bibliotek? Det er svært mye som tyder på at dette blir dyrere».
På Krono.no i dag: «Overrasket over hvor lite forskningsbasert skolepolitikken er». Dei intervjuar Kirsten Sivesind ved Institutt for pedagogikk, UiO, som leiar eit prosjekt der dei «undersøker kunnskapsgrunnlaget for de siste tiårenes skolereformer i de fem nordiske landene. … I Norge har de lagt særlig vekt på stortingsmeldingene og de offentlige utredningene (NOU-ene) som lå til grunn for Kunnskapsløftet i 2006 og Fagfornyelsen i 2020».
Og dei har kome fram til at: «Byråkratene som skriver stortingsmeldinger, henviser helst til de tekstene de har tilgang på via offentlige kanaler. De vil heller referere til en oppdragsrapport enn en vitenskapelig artikkel fra samme prosjekt. Forskere velger gjerne det motsatte … De [byråkratane, vår merknad] kan jo få tilgang via biblioteker og digitale søk, men tiden kan være knapp, og det er på mange måter rimelig at en oppsummerende rapport kan være mer tjenlig for dem enn en referee-vurdert artikkel».
Nyleg har vi her på bloggen lese og kommentert to typiske byråkratutgreiingar, rett nok ikkje på skolefeltet; høyringsnotatet til ny boklov og ytringsfridomskommisjonen. Vi har ikkje finlese noteapparat og litteraturlister. Trur ikkje vi orkar heller.
På Khrono i dag må vi lese at bibliotekdirektør gjennom femten år ved OsloMet, Lars Egeland, seier opp i protest. Først gjekk han i går kveld ut med ei grunngiving på Facebook, der han viser til ei overraskande avgjerd om ikkje å realisere det omfattande planarbeidet for å slå saman dei tre biblioteka. Avgjera «ble fattet på et lukket møte der prorektor for undervisning som er ansvarlig for biblioteket, ikke var til stede. Nå håper jeg vi kan få en åpen debatt om bibliotekets framtid i den institusjonen som utdanner nesten alle bibliotekarer i Norge». På Facebook og i eit debattinnlegg på Khrono kallar han vedtaket «inkompetent og udemokratisk».
Han utdjupar at «… skrinlegginga av bibliotekprosjektet skjedde uten at hverken rektor eller noen i hans ledergruppe har uttrykt innvendinger eller motstand mot prosjektet offentlig på forhånd. Da de skulle fatte sin beslutning ble alle unntatt ledergruppas medlemmer, hevet ut av møtet, da de snudde opp ned på den administrative innstillingen om å gjennomføre prosjektet». Og avsluttar: «Rektor ved det universitetet som utdanner norske bibliotekarer kan bli kjent som den store norske «bibliotekdødaren»: Først får biblioteket ikke nok ressurser til å drifte tre bibliotek, deretter får man ikke penger til å slå dem sammen».
Også denne bloggen har kommentar- og debattfelt. Velkomne.
Lesesal på London School of Economics i 2004. Kanskje er det ikkje slik lenger i dag?
Blant studentar, i alle fall i Oslo og sikkert mange fleire stader, har det festna seg eit «utvida bibliotekomgrep». Ifølgje ei sak på Khrono 1. juni handlar no biblioteket om «en arena for bibliotektjenester, fagfordyping, egenstudier og samarbeid, og sosiale og kulturelle arrangementer». Omtrent som det moderne folkebiblioteket når det er som best.
Slik som på Deichman Bjørvika, det nye hovudbiblioteket i Oslo. Og i april skreiv vi om korleis studentar er blitt den dominerande brukargruppa der. Dei står i kø når det opnar for å sikre seg gode plassar i dei ulike sitjemiljøa rundt i bygget.
Og dei blir der lenge. Det siste er no blitt mantraet for universitetet OsloMet, når dei planlegg eit nytt, samla bibliotek: «Vi må holde studentene mer enn en time på biblioteket». Og, som ein student seier det: «Studentene føler seg ikke hjemme på campus». Ord som «appell» og «attraksjon» går igjen i teksten.
Underteikna, med berre eitt år på baken som høgskolebibliotekar (1990-91), kjem til kort når det gjeld å forstå alvoret og endå mindre blogge noko lurt om temaet i denne saka på Khrono.no: «Ber departementet vurdere full stopp i nytt forskningssystem». I ingressen heiter det: «Sentrale organisasjoner i kunnskapssektoren roper alarm om ny løsning for registrering av forskning og vitenskap. De ønsker at Kunnskapsdepartementet vurderer full stopp av ny løsning».
>> Debatten er i gang nedanfor. Følg opp!
Namn i denne nyheita er: UHR, FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena), Unit, Cristin, Sikt og NVA (Nasjonalt vitenarkiv) (der det er ikkje er lenker har det vore omorganiseringar).
Men vi spør: Kor verkeleg alvorleg er dette for Vitskaps-Noreg på kort og mellomlang sikt osv? Kor alvorleg for fagbiblioteka?
«Klette er nå med i en ny gruppe, nedsatt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som er i gang med å utrede hvilke verktøy forskerne trenger for å enklest mulig gjøre sine forskningsdata tilgjengelige og gjenbrukbare. Gruppen ønsker nå innspill og kommentarer fra forskere på deres foreløpige rapport».
Av rapporten ser vi at bibliotekmiljøet er sterkt med, med Maria-Carme Torras, UBB, i styringsgruppa. På side 11, under overskrifta «Presentasjoner og innspillsmøter» kan ein få inntrykk av at biblioteka, ved UHR-Bibliotek, alt har fullført begge delar, men det gjeld vel berre det første? I alle fall er det tillyst eit digitalt innspelsmøte 19. januar, sjå lenka i det førre avsnittet.
På lista biblioteknorge skriv Helge Høivik ved OsloMet mykje og godt om høgare utdanning og bibliotek, men alltid om «Det Store Biletet». I dag er temaet at «Nå kaster internasjonale kapitalfond (hedge funds) sitt lystne blikk på utdanningsmarkedet, – 30 milliarder/år i Norge alene. På tide at norsk bibliotekvesen tar tak med systematiske oversikter og tilgang til OER-baserte digitale læreverk på norsk. UNIT’s MOOC.NO var et godt tiltak, men har ikke tilstrekkelig driv og er både for lett og tungt «i toppen». Det nasjonale biblioteksystemet med UB-ene som kjerne har verdier, tradisjon og evne til å forene den nødvendige lokale forankringen og den lokale kompetanse med nasjonal tilgang for alle».
PS: Biblioteknorge, e-postlista for bibliotekdebatt, er ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at var med). Påmelding her. For spørsmål: thomas@kunnskapsallmenning.no
Fjernlånshyllene i folkebiblioteka avslører ganske avanserte interesser i folkedjupet. Klikk og kikk
>> Sjå også viktig kommentar frå Lars Egeland nedanfor
Førstebibliotekar Åsne Høgetveit ved UiT er fast spaltist kvar sjette måndag på Khrono. Denne veka skriv ho om omlegginga til digital pliktavlevering av bøker til Nasjonalbiblioteket frå nyttår. Det blir endå færre papirbøker ved UH-biblioteka, og til fjernlån til andre bibliotek. For studentar og tilsette er betre digitalt tilbod eit stort framsteg, men nye utfordringar kjem til overflata, slike som vil råke blant anna frilansarar og forfattarar, som underteikna. Ho skriv:
«… bøkene skal vera knytt til «dokumentasjon eller forsking». Derfor må ein, for å få digital tilgang til materialet, signere på at det er innanfor ein slik bruk at ein ynskjer tilgang. Ein må sende søknad, som så vert godkjent før ein får ein tidsavgrensa tilgang.
Ein ting er at det ikkje er omtala kva dokumentasjon eller forsking inneber. Slik det vert praktisert i dag får til dømes studentar tilgang til bøker i samband med studiane sine, men om ein tolkar lova strengt er dette kanskje ikkje innanfor? Eg veit eigentleg ikkje».
Dét veit heller ikkje bibliotekarar i folkebibliotek. Underteikna, som i året som gjekk i bokform har grave djupt i østfoldsk målføregransking, har støtt på to ulike tolkingar ved tre ulike bibliotek. Éin stad kravde dei først tilknyting til eit UH o.l., noko eg ikkje har. Eg fekk tilgangen min, i periodar på åtte timar, men det var ikkje berre enkelt.
På Khrono.no i går: «Foreslår en felles publiseringstjeneste i sektoren». Og i ingressen: «En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) foreslår å slå sammen de åtte plattformene som i dag finnes på enkeltinstitusjoner, til én felles nasjonal publiseringstjeneste».
Alle dei aktuelle biblioteka er sentrale i publiseringa ved sine institusjonar. Det gjeld blant anna over 70 fagfellevurderte tidsskrift. Per Pippin Aspaas, historikar, førstebibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet og medlem av arbeidsgruppa, seier til Khrono:
«Dette startet opp med ganske få ressurser og er bygget på idealisme. Hver enkelt institusjon har selv laget sine egne tjenester. Det er et lavterskeltilbud. I motsetning til i tradisjonelle forslag, er ikke dette den eneste virksomheten ved et bibliotek. Vi trenger nok å samle ressursene mer, og løfte tjenesten, slik at det hele blir mer profesjonelt og strømlinjeformet … Det ligger egentlig en egen faglighet i å gi ut et tidsskrift … Ved å samordne arbeidet i sektoren kan vi ha veldig mye mer driv på utviklingsarbeidet. Det handler om å henge med i tiden».
Slike lause lappar med «1» og «2» vil nok alternere i semesteret som kjem
Dette handlar om «avstand mellom ansatte i skranke og låner» ved biblioteka ved Høgskolen i Innlandet. HINN er blitt oppsøkt på heimesidene av Khrono.no i eit oppslag om «Større smitteutbrudd. Slik planlegges studiestarten som nærmer seg akkurat nå». Khrono har også blant anna sjekka UiT Norges arktiske universitet, der dei skriv at «I fellesarealer som kantiner og bibliotek vil imidlertid 1-metersregelen fortsatt gjelde».
Khrono.no hadde i går eit «konstituerings-intervju» med Nina Waaler på OsloMet: «Vil løfte OsloMet til en teknologisk ener». Ho seier ho vil «utnytte og benytte de teknologiske mulighetene som finnes. Det gjelder i utvikling av både faglige og administrative prosesser. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom institusjonene slik at vi kan dra nytte av hverandres digitale løsninger, samt utvikle felles digitale løsninger».
Då var det ikkje veeeldig overraskande å sjå Helge Høivik først i kommentarfeltet. Han har mykje å melde, blant anna:
«Skal det faglig forankrede tiltaket Bokskapet med 30.000 registrerte studenter – utenfor Canvas – og forvaltet av universitetsbiblioteket, forbli der? Eller vil Waaler flytte det inn under studieadministrativ ledelse? Dette handler egentlig om faglig forvaltning i partnerskap mellom fagmiiljø og universitetsbibliotek».
Og: «Det gjelder de to hovedlinjene i nøkkelspørsmålet om hvordan man digitaliserer: Forsterkes maktforskyvningen fra fagmiljø til sentral studieadministrasjon opp mot det topptunge? Blir studentene kunder? Eller bruker vi teknologiens muligheter til å bemyndige lærere og studenter så de kan møte høyere faglige krav? Vi trenger større engasjement i digital transformasjon. Det kan skje ovenfra-ned eller med delaktighet. Nå blåser det en anti-sentralistisk vind».
Kjelde. Til Mossevassdraget. Smalvannsmåsan nær Skullerud i Oslo
Khrono.no følgjer i dag opp saka om sjølvplagiering, der ein sjukepleiarstudent UiA fekk eit års utestenging for sjølvplagiat og nokre referansefeil på ein eksamen. Studenten meinte sjølv at informasjonen rundt spesielt sjølvplagiering ikkje var god nok. Khrono har no snakka med studentleiarar, og «alle sier det varierer for mye fra institusjon til institusjon, fra studie til studie og fra underviser til underviser».
Sjå også fyldige kommentarar nedanfor
Men: «Utdanningsdirektør ved UiA Greta Hilding, mente også i den originale selvplagiatsaken at informasjonen og opplæringen universitetet tilbyr er tilstrekkelig». Og: «Universitetsbiblioteket ved UiA … gjennomfører blant annet kurs i kildebruk».
Vi får også vite at «UiA, sammen med Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), står også bak nettsiden kildekompasset.no».
