Archive for ‘UH-bibliotek’

august 22, 2022

OsloMet-direktøren som gjekk: – Hvor mye er et bibliotek verdt?

OsloMet-saka om bibliotekdirektør Lars Egelands avgang i protest, går vidare, i alle fall på Khrono.no. Seks dagar etter Egelands første innlegg er dette den nest mest lesne saka på den viktige nettstaden, jamfør illustrasjonen frå nettsida deira, til høgre (den mest lesne er dessverre ikkje overraskande …).

Biblioteksatsing = studentsatsing hadde leiar av Norsk Bibliotekforening, Vidar Lund, som overskrift på eit lesarinnlegg for to dagar sidan der han forsvarer Egeland varmt (vi gjorde ei sak på det då, men ho var ikkje med i backupen vi måtte ty til etter eit dataproblem). 18. august hadde rektor Christen Krogh eit svar, og Lars eit skarpt motinnlegg dagen etter: Hvor mye er et bibliotek verdt?

Egeland opnar: «Krogh framstiller det slik at det nærmest var snakk om en utredning om samling av biblioteket gjennom flere år, men at realitetsavgjørelsen først skulle tas i juni. Det er en feilaktig fremstilling som jeg gjerne vil korrigere». Noko han gjer, i detalj. Og konkluderer: «Det brukes så mye administrative ressurser på prosjekter som ikke blir realisert. Men her det ble fattet beslutninger sjøl om det tok tid. Jeg anerkjenner rektors rett til å stoppe prosjektet, men det er tydelig at avgjørelsen i juni var en omkamp der tidligere beslutninger ble gjort om på».

Og: «… hvis økonomien er årsaken til at fellesbiblioteket i P52, ble vraket, hva gjør man nå med behovet for å ruste opp de tre eksisterende bibliotekene? Hva gjør man for å oppbemanne bibliotekene til å holde tritt med utviklingen i resten av OsloMet, og holde seg på nivå med andre bibliotek i UH-sektoren når vi ikke får effektiviseringsgevinsten av et samlet bibliotek? Det er svært mye som tyder på at dette blir dyrere».

august 22, 2022

Byråkratar bruker ikkje bibliotek

På Krono.no i dag: «Overrasket over hvor lite forskningsbasert skole­politikken er». Dei intervjuar Kirsten Sivesind ved Institutt for pedagogikk, UiO, som leiar eit prosjekt der dei «undersøker kunnskapsgrunnlaget for de siste tiårenes skolereformer i de fem nordiske landene. … I Norge har de lagt særlig vekt på stortingsmeldingene og de offentlige utredningene (NOU-ene) som lå til grunn for Kunnskapsløftet i 2006 og Fagfornyelsen i 2020».

Og dei har kome fram til at: «Byråkratene som skriver stortingsmeldinger, henviser helst til de tekstene de har tilgang på via offentlige kanaler. De vil heller referere til en oppdragsrapport enn en vitenskapelig artikkel fra samme prosjekt. Forskere velger gjerne det motsatte … De [byråkratane, vår merknad] kan jo få tilgang via biblioteker og digitale søk, men tiden kan være knapp, og det er på mange måter rimelig at en oppsummerende rapport kan være mer tjenlig for dem enn en referee-vurdert artikkel». 

Nyleg har vi her på bloggen lese og kommentert to typiske byråkratutgreiingar, rett nok ikkje på skolefeltet; høyringsnotatet til ny boklov og ytringsfridomskommisjonen. Vi har ikkje finlese noteapparat og litteraturlister. Trur ikkje vi orkar heller.

august 16, 2022

Egeland går i protest!

Khrono i dag må vi lese at bibliotekdirektør gjennom femten år ved OsloMet, Lars Egeland, seier opp i protest. Først gjekk han i går kveld ut med ei grunngiving på Facebook, der han viser til ei overraskande avgjerd om ikkje å realisere det omfattande planarbeidet for å slå saman dei tre biblioteka. Avgjera «ble fattet på et lukket møte der prorektor for undervisning som er ansvarlig for biblioteket, ikke var til stede. Nå håper jeg vi kan få en åpen debatt om bibliotekets framtid i den institusjonen som utdanner nesten alle bibliotekarer i Norge». På Facebook og i eit debattinnlegg på Khrono kallar han vedtaket «inkompetent og udemokratisk».

Han utdjupar at «… skrinlegginga av bibliotekprosjektet skjedde uten at hverken rektor eller noen i hans ledergruppe har uttrykt innvendinger eller motstand mot prosjektet offentlig på forhånd. Da de skulle fatte sin beslutning ble alle unntatt ledergruppas medlemmer, hevet ut av møtet, da de snudde opp ned på den administrative innstillingen om å gjennomføre prosjektet». Og avsluttar: «Rektor ved det universitetet som utdanner norske bibliotekarer kan bli kjent som den store norske «bibliotekdødaren»: Først får biblioteket ikke nok ressurser til å drifte tre bibliotek, deretter får man ikke penger til å slå dem sammen». 

Også denne bloggen har kommentar- og debattfelt. Velkomne.

juni 4, 2022

Appell og attraksjon!

Lesesal på London School of Economics i 2004. Kanskje er det ikkje slik lenger i dag?

Blant studentar, i alle fall i Oslo og sikkert mange fleire stader, har det festna seg eit «utvida bibliotekomgrep». Ifølgje ei sak på Khrono 1. juni handlar no biblioteket om «en arena for bibliotektjenester, fagfordyping, egenstudier og samarbeid, og sosiale og kulturelle arrangementer». Omtrent som det moderne folkebiblioteket når det er som best.

Slik som på Deichman Bjørvika, det nye hovudbiblioteket i Oslo. Og i april skreiv vi om korleis studentar er blitt den dominerande brukargruppa der. Dei står i kø når det opnar for å sikre seg gode plassar i dei ulike sitjemiljøa rundt i bygget.

Og dei blir der lenge. Det siste er no blitt mantraet for universitetet OsloMet, når dei planlegg eit nytt, samla bibliotek: «Vi må holde studentene mer enn en time på biblioteket». Og, som ein student seier det: «Studentene føler seg ikke hjemme på campus». Ord som «appell» og «attraksjon» går igjen i teksten.

februar 23, 2022

Arkivert arkiv? 1

>> Sjå også del 2 om denne saka.

Underteikna, med berre eitt år på baken som høgskolebibliotekar (1990-91), kjem til kort når det gjeld å forstå alvoret og endå mindre blogge noko lurt om temaet i denne saka på Khrono.no: «Ber departementet vurdere full stopp i nytt forskningssystem». I ingressen heiter det: «Sentrale organisasjoner i kunnskapssektoren roper alarm om ny løsning for registrering av forskning og vitenskap. De ønsker at Kunnskaps­departementet vurderer full stopp av ny løsning».

>> Debatten er i gang nedanfor. Følg opp!

Namn i denne nyheita er: UHR, FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena), Unit, Cristin, Sikt og NVA (Nasjonalt vitenarkiv) (der det er ikkje er lenker har det vore omorganiseringar).

Men vi spør: Kor verkeleg alvorleg er dette for Vitskaps-Noreg på kort og mellomlang sikt osv? Kor alvorleg for fagbiblioteka?

Kan bibliotekorganisasjonane gjere noko? I alle fall har Arbeidsutvalget til UHR-Bibliotek på lista si over «Prioriterte innsatsområder og tiltak for UHR-Bibliotek 2020-2022» at dei skal vere «Tydelig aktør i arbeidet med utvikling av prosjektet Nasjonalt vitenarkiv».

Andre lesarar av bloggen kan vel også ha peiling. Bruk gjerne kommentarfeltet.

januar 10, 2022

Idédeling om forskingsdeling no!

«Open Science Logo» by gemmerich (CC BY-SA 2.0)

Ei overskrift på Khrono.no i dag: «47 studenter kunne skrive master­oppgave etter at professoren delte forsknings­data». Professoren er Kirsti Klette, skoleforskar ved UiO. Men problemet er at ho måtte gjere heile jobben sjølv og på toppen av alle andre arbeidsoppgåver. Og at gode metodar for slikt arbeid manglar. Men:

>> Sjå godt spørsmål i kommentar nedanfor

«Klette er nå med i en ny gruppe, nedsatt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som er i gang med å utrede hvilke verktøy forskerne trenger for å enklest mulig gjøre sine forskningsdata tilgjengelige og gjenbrukbare. Gruppen ønsker nå innspill og kommentarer fra forskere på deres foreløpige rapport».

Av rapporten ser vi at bibliotekmiljøet er sterkt med, med Maria-Carme Torras, UBB, i styringsgruppa. På side 11, under overskrifta «Presentasjoner og innspillsmøter» kan ein få inntrykk av at biblioteka, ved UHR-Bibliotek, alt har fullført begge delar, men det gjeld vel berre det første? I alle fall er det tillyst eit digitalt innspelsmøte 19. januar, sjå lenka i det førre avsnittet.

desember 30, 2021

Alvor for UH-biblioteka

På lista biblioteknorge skriv Helge Høivik ved OsloMet mykje og godt om høgare utdanning og bibliotek, men alltid om «Det Store Biletet». I dag er temaet at «Nå kaster internasjonale kapitalfond (hedge funds) sitt lystne blikk på utdanningsmarkedet, – 30 milliarder/år i Norge alene. På tide at norsk bibliotekvesen tar tak med systematiske oversikter og tilgang til OER-baserte digitale læreverk på norsk. UNIT’s MOOC.NO var et godt tiltak, men har ikke tilstrekkelig driv og er både for lett og tungt «i toppen». Det nasjonale biblioteksystemet med UB-ene som kjerne har verdier, tradisjon og evne til å forene den nødvendige lokale forankringen og den lokale kompetanse med nasjonal tilgang for alle».

PS: Biblioteknorge, e-postlista for bibliotekdebatt, er ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at var med). Påmelding her. For spørsmål: thomas@kunnskapsallmenning.no  

desember 22, 2021

Digital pliktavlevering: Pluss og fleire minus

Fjernlånshyllene i folkebiblioteka avslører ganske avanserte interesser i folkedjupet. Klikk og kikk

>> Sjå også viktig kommentar frå Lars Egeland nedanfor

Førstebibliotekar Åsne Høgetveit ved UiT er fast spaltist kvar sjette måndag på Khrono. Denne veka skriv ho om omlegginga til digital pliktavlevering av bøker til Nasjonalbiblioteket frå nyttår. Det blir endå færre papirbøker ved UH-biblioteka, og til fjernlån til andre bibliotek. For studentar og tilsette er betre digitalt tilbod eit stort framsteg, men nye utfordringar kjem til overflata, slike som vil råke blant anna frilansarar og forfattarar, som underteikna. Ho skriv:

«… bøkene skal vera knytt til «dokumentasjon eller forsking». Derfor må ein, for å få digital tilgang til materialet, signere på at det er innanfor ein slik bruk at ein ynskjer tilgang. Ein må sende søknad, som så vert godkjent før ein får ein tidsavgrensa tilgang.

Ein ting er at det ikkje er omtala kva dokumentasjon eller forsking inneber. Slik det vert praktisert i dag får til dømes studentar tilgang til bøker i samband med studiane sine, men om ein tolkar lova strengt er dette kanskje ikkje innanfor? Eg veit eigentleg ikkje».

Dét veit heller ikkje bibliotekarar i folkebibliotek. Underteikna, som i året som gjekk i bokform har grave djupt i østfoldsk målføregransking, har støtt på to ulike tolkingar ved tre ulike bibliotek. Éin stad kravde dei først tilknyting til eit UH o.l., noko eg ikkje har. Eg fekk tilgangen min, i periodar på åtte timar, men det var ikkje berre enkelt.

Dette har også Åsne Høgetveit røynsler med:

read more »
august 18, 2021

UH-bibliotek og publisering i støypeskjea?

På Khrono.no i går: «Foreslår en felles publiseringstjeneste i sektoren». Og i ingressen: «En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) foreslår å slå sammen de åtte plattformene som i dag finnes på enkeltinstitusjoner, til én felles nasjonal publiseringstjeneste».

Alle dei aktuelle biblioteka er sentrale i publiseringa ved sine institusjonar. Det gjeld blant anna over 70 fagfellevurderte tidsskrift. Per Pippin Aspaas, historikar, førstebibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet og medlem av arbeidsgruppa, seier til Khrono: 

«Dette startet opp med ganske få ressurser og er bygget på idealisme. Hver enkelt institusjon har selv laget sine egne tjenester. Det er et lavterskeltilbud. I motsetning til i tradisjonelle forslag, er ikke dette den eneste virksomheten ved et bibliotek. Vi trenger nok å samle ressursene mer, og løfte tjenesten, slik at det hele blir mer profesjonelt og strømlinjeformet … Det ligger egentlig en egen faglighet i å gi ut et tidsskrift … Ved å samordne arbeidet i sektoren kan vi ha veldig mye mer driv på utviklingsarbeidet. Det handler om å henge med i tiden».

august 2, 2021

« … minst 1 meter, gjerne mer»

Slike lause lappar med «1» og «2» vil nok alternere i semesteret som kjem

Dette handlar om «avstand mellom ansatte i skranke og låner» ved biblioteka ved Høgskolen i Innlandet. HINN er blitt oppsøkt på heimesidene av Khrono.no i eit oppslag om «Større smitteutbrudd. Slik planlegges studiestarten som nærmer seg akkurat nå». Khrono har også blant anna sjekka UiT Norges arktiske universitet, der dei skriv at «I fellesarealer som kantiner og bibliotek vil imidlertid 1-metersregelen fortsatt gjelde».

juli 26, 2021

OsloMet og digitalisering

OsloMet Foto: Ssu (CC BY-SA 4.0) Utsnitt

Khrono.no hadde i går eit «konstituerings-intervju» med Nina Waaler på OsloMet: «Vil løfte OsloMet til en teknologisk ener». Ho seier ho vil «utnytte og benytte de teknologiske mulighetene som finnes. Det gjelder i utvikling av både faglige og administrative prosesser. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom institusjonene slik at vi kan dra nytte av hverandres digitale løsninger, samt utvikle felles digitale løsninger».

Då var det ikkje veeeldig overraskande å sjå Helge Høivik først i kommentarfeltet. Han har mykje å melde, blant anna:

«Skal det faglig forankrede tiltaket Bokskapet med 30.000 registrerte studenter – utenfor Canvas – og forvaltet av universitetsbiblioteket, forbli der? Eller vil Waaler flytte det inn under studieadministrativ ledelse? Dette handler egentlig om faglig forvaltning i partnerskap mellom fagmiiljø og universitetsbibliotek». 

Og: «Det gjelder de to hovedlinjene i nøkkelspørsmålet om hvordan man digitaliserer: Forsterkes maktforskyvningen fra fagmiljø til sentral studieadministrasjon opp mot det topptunge? Blir studentene kunder? Eller bruker vi teknologiens muligheter til å bemyndige lærere og studenter så de kan møte høyere faglige krav? Vi trenger større engasjement i digital transformasjon. Det kan skje ovenfra-ned eller med delaktighet. Nå blåser det en anti-sentralistisk vind».

juli 22, 2021

Fokus på UH-bibliotek og info om kjeldebruk

Kjelde. Til Mossevassdraget. Smalvannsmåsan nær Skullerud i Oslo

Khrono.no følgjer i dag opp saka om sjølvplagiering, der ein sjukepleiarstudent UiA fekk eit års utestenging for sjølvplagiat og nokre referansefeil på ein eksamen. Studenten meinte sjølv at informasjonen rundt spesielt sjølvplagiering ikkje var god nok. Khrono har no snakka med studentleiarar, og «alle sier det varierer for mye fra institusjon til institusjon, fra studie til studie og fra underviser til underviser».

Sjå også fyldige kommentarar nedanfor

Men: «Utdanningsdirektør ved UiA Greta Hilding, mente også i den originale selvplagiatsaken at informasjonen og opplæringen universitetet tilbyr er tilstrekkelig». Og: «Universitetsbiblioteket ved UiA … gjennomfører blant annet kurs i kildebruk».

Vi får også vite at «UiA, sammen med Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), står også bak nettsiden kildekompasset.no».

mai 26, 2021

Folkebiblioteket og høgare utdanning i distrikta

Lesesalar som denne ved gamle British Library (dessverre stengd no) er uaktuelle ved desentrale UH-tilbod, men bibliotektilbod må dei ha

For ein månad sidan skreiv vi om Støre og AP sitt desentraliseringsforslag av høgare utdanning, med utgangspunkt i Kongsvinger bibliotek sitt samarbeid med det lokale utdanningssenteret til Høgskolen i Innlandet (men Støre nemnde aldri denne viktige sida ved det).

Etterpå har det vore ein god del skriving, blant anna i Dag og Tid, og i dag kan vi på Khrono.no lese om eit initiativ frå «ressursgruppa for framtidsskulen» i Nesna. Dei skal ha eit ope videoseminar i Bodø onsdag 2. juni kl. 8.30.

Får vi snart sjå om bibliotekbehovet kjem opp i debattane?

mai 5, 2021

Sentrum – periferi? Digitalt eller ikkje? Brukarbetaling??!

Klikk og kikk

Slik opnar Helge Høivik eit innlegg på lista Biblioteknorge i dag:

«Det skjer en samlet politisk dreining mot fellesløsninger i norsk politikk. En viktig driver er de økende forskjellene mellom folk og økt spenning mellom sentrum og periferi. Klima-krise, digitalisering og pandemi er også drivere. Kunnskapspolitikken er et delområde her med to viktige tendenser: Tydelig motstøt mot sentralisering av høyere utdanning og ny strid om gratisprinsippet. Dette er også bibliotekpolitikk».

Her burde det altså vere nok av «bibliotekar-mat», men denne veka har ikkje bloggaren kapasitet til å gå skikkeleg inn i dette, derfor berre nokre lenker til debatten på Khrono.no i kronologisk rekkjefølgje:

26.4.: Asheim vil åpne for mer egen­betaling ved videreutdanning

30.4.: Helge Høivik: Gratisprinsippet truet av digitale læringsressurser

4.5.: Venstresiden tar dissens om egenbetaling

Pluss 5.5.: Høst på universitetene: Annethvert sete. Minst!

Minnar også om: Slår Støre inn opne lesesalsdører?

Dei som er med på Biblioteknorge bør ta del i debatten Helge prøver å få igang. Meld deg på biblioteknorge-lista igjen

april 27, 2021

Slår Støre inn opne lesesalsdører?

Stine Merete Raaden, biblioteksjef på Kongsvinger

Før landsmøtet til Arbeidarpartiet var Jonas Gahr Støre ute på blant anna Khrono.no med bodskapen at han «vil flytte lesesalen ut i distriktene : Arbeiderpartiet går inn for lokale utdanningssentre for å fylle hullene i kartet for høyere utdanning».

Han nemnde nokre slike senter som førebilete, blant anna Kongsvinger. Her ringde det faktisk to små bjøller hos bloggaren: Ligg ikkje senteret til Høgskolen i Innlandet på Kongsvinger vegg i vegg med det relativt nye og delikate Kongsvinger bibliotek? Og hadde vi ikkje vore borti ein rapport om samarbeid mellom desse to institusjonane? Var samarbeidet blitt noko av?

Vi tok kontakt med biblioteksjef Stine Merete Raaden. Ho kunne stadfeste begge delar:

– Ja, høgskolesenteret ligg rett ved sidan av biblioteket. Men dei har verken bibliotek eller lesesal, berre studieplassar og gruppebord rundt i bygget. Vi har formalisert samarbeid med dei om innkjøp og utlån av litteratur. Vi er veldig tilgjengelege for studentane, og dei bruker oss mykje. Vi har meirope og vi veit at mange studentar vanlegvis sit utover kveldane.

Vi tenkjer også på denne brukargruppa når vi utviklar tenestene våre. Nyleg etablerte vi ein bokklubb for unge vaksne i samarbeid med ein kafé i byen. Det var med tanke på blant annet å nå studentane.

– Samarbeid med folkebiblioteket i satsinga på desentralisert utdanning er vinn-vinn, tenkjer eg. – Det er mange berøringspunkt, og det er naturleg på mindre stader at folkebiblioteket …

read more »
Translate »