Archive for ‘Sverige’

august 14, 2018

Hvor ble det av debattbiblioteket, del 3

min middag med andre

Både restauranter og bibliotek kan være åsted for gode samtaler

>> NB: Teksten er oppdatert og utvida 20. august kl. 11.55.

Vi har i to blogginnlegg siden februar sett på bibliotekstatistikken for 2016 og 2017 og måttet konstatere at trass i fire år med lovpålegg og mange millioner i støtte fra både NB og Fritt Ord, makter bare et fåtall store og mellomstore bibliotek jevnlig å arrangere debatter og gode samtaler. Det aller meste av arrangementene i bibliotek er forfatterbesøk med opplesinger, foredrag og arrangementer i sekkeposten «opplæring».

Oppdatering 20.8.:

Men faktisk kan tilstanden være enda dårligere. Noen bibliotek i småkommuner opererer med tall på høyde med bibliotek i større byer, og blant disse har vi gjort tre stikkprøver, etter modell av Marite Juuls undersøkelse, (se innlegget hennes på nettforumet biblioteknorge for to år siden):

read more »

juli 16, 2018

Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen

mannen som ikke nattens köldHvor går grensa for hva et bibliotek må skaffe og låne ut av bøker og materiale med rasistisk, nazistisk og annet mer eller mindre lovstridig innhold? I Sverige har denne debatten de siste par åra vært mye mer aktuell og intens enn i Norge. Den har til og med gått til justitieombudsmannen (JO), tilsvarende sivilombudsmannen i Norge. Bakgrunnen er i stor grad at frontene er hardere i Sverige når det gjelder innvandring, takket være blant annet de åpent innvandringskritiske Sverigedemokraterna, som på mange måter står sterkere enn vårt FrP, trass i (eller på grunn av?) sistnevntes regjeringsposisjon. Og etter at det enda mer ytterliggående høyre fikk delta på bokmessa i Göteborg ble det full splitt om boikott mellom Sveriges Biblioteksförening og foreninga Bibliotek i samhälle (bis).

Denne uka har dette kommet til overflata også i norsk rikspresse, nå i en miks med både #metoo og den svenske Nobels litteraturpris-kalibaliken. Det er Åsa Linderborg som i lørdagens Klassekampen (14. juli, ikke på nett) tar fatt i dette:

read more »

mai 30, 2018

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren

Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

read more »

mai 29, 2018

En virkelig bibliotekstrategi

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

read more »

mai 9, 2018

Siste: Svenske «KS» går hardt ut mot bibliotekstrategien

I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.

Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».

Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».

Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.

mai 8, 2018

Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!

projektträsketI dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».

I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.

I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.

I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut: 

read more »

januar 17, 2018

Privatisering splitter bibliotekmiljøet i Sverige

Mens vi fortsatt venter på hva den nye regjeringa av H+FrP+V mener med «nye modeller for drift av bibliotek»,  ser vi på hva noen «nye modeller» har ført til i Sverige. Der har høyrepartia ei lang historie med konkurranseutsetting og privatisering, riktignok med svært blanda resultater. Nå går de også «foran» når det gjelder å sette ut bibliotekdrift til private. To av landets bibliotekorganisasjoner, Svensk biblioteksförening og Bibliotek i samhälle (bis), har forskjellig syn på dette:

read more »

januar 16, 2018

Sverige: Statlig milliard til DRIFT av bibliotek

øremerke sau

Omtrent eneste form for øremerking på norsk

Sverige markerer seg som annerledesland når det gjelder folkebibliotek: I dag, 16. januar, gikk Kulturrådet i Stockholm ut med signaler om hvordan de 225 årlige millionene skal brukes i 2018, 2019 og 2020. Rådet bekrefter den tidligere informasjonen fra flertallet i Riksdagen og fra kulturministeren og sier at «bidragen ska utjämna ojämlikheter och lägga grunden för en långsiktigt stärkt biblioteksverksamhet i hela landet».

Da vi blogga om dette i september sa initiativtakerne i partiet Vänstern (SVs søsterparti) at pengene «kan till exempel handla om att starta nya verksamheter, förändra öppettiderna, se till att bokbussen kommer till orten på landsbygden eller skaffa fler bokbussar». Altså ikke primært til prosjekt, slik de statlige midlene blir brukt som Nasjonalbiblioteket vårt disponerer.

Foran det norske stortingsvalget i høst var fire småpartier mer eller mindre positive til svenskliknende øremerking til kommunal bibliotekdrift. Nå har Venstre, ett av de ivrigste, gått med i regjeringa, men tydeligvis ikke fått gjennomslag for noe sånt.

Apropos norsk øremerking: Like før jul ble rapporten Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren overlevert kommunal- og finansdepartementa. Her går det fram at de øremerka statsmidlene til ulike formål utgjør 44 milliarder eller ca. 3 prosent av statsbudsjettet. Og regjeringa vil redusere dette med 5 enda milliarder.

januar 3, 2018

2018: Nervepirrende svensk bibliotek-år

hickory janne c slasBis-blogger Tobias Willstedt er kjapt ute i januar med et varsel om «Fem biblioteksfrågor att hålla ögonen på 2018».

Noen av de svenske utfordringene er sjølsagt felles med de norske, som stagnasjonen på e-bokfronten og ikke minst e-lydbøkene. Og er det i 2018 kommunene for alvor vil begynne å erstatte bibliotekfilialer med ubemanna «meråpne»?

Men på flere områder er faktisk våre to naboland i utakt. Eller ligger Sverige bare litt «foran» oss? :

read more »

november 21, 2017

Går det an?

bah kuhnke

Det går an for Alice Bah Kuhnke og hennes regjering av miljöpartister og sosialdemokrater

Det positive svaret, Det går an, er tittelen på en liten roman om en stille og rolig tur med dampbåt langs svenske vassdrag og kanaler, men som ble en klassiker av de helt store. Der forfatteren, Carl Jonas Love Almqvist, i 1838 tvang hele den mer eller mindre opplyste allmennheten til å revurdere det etablerte synet på kvinnas underkastelse og økonomiske avhengighet og på ekteskapet og ja til samboerskap. Rundt førti år før Ibsens Nora!

I invitasjonen til neste års Halmstad-konferanse kan arrangørene skrive: «Aldrig tidigare har intresset för bibliotek varit så stor från politiskt håll som nu!»

Etter det milliard-nære gjennombruddet i det svenske statsbudsjettet, men Hellelands blanke avvisning av noe liknende i Norge, kan bibliotekets posisjoner i rikspolitikken virke diametralt motsatte i våre to land. Men går det faktisk an i Sverige, så gjør det også det i oljelandet Norge.