Archive for ‘Samfunnsoppdraget’

september 7, 2018

Teoretiker og praktiker

hegna_forskningsbiblioteket-214x300Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

read more »

september 3, 2018

Biblioteket – vidunderlig nytteløst!

the misfits

En film om noen relativt verdiløse

I en avisbunke fra juni finner vi Morgenbladet nr. 23, der den britiske litteraturprofessoren og forfatteren Terry Eagleton er intervjua av Ingrid Grønli Åm (nå med flere svært gode intervjuer i MB, men også kjent som vikarierende redaktør av NBFs salige Bibliotekforum i 2014). Eagleton var i Bergen for å foredra om «krisen i humaniora». Han har markert seg sterkt imot ulike myndigheters markedstilpassing av høyere utdanning og forsking, noe han mener rammer humanistiske fag spesielt sterkt: «- Krav om markedsretting, publikasjonspoeng og tellekanter går særlig utover humaniora … fordi de humanistiske fagene ikke kan måle sin verdi i hverken nytte eller penger».

Grønli Åm spør Eagleton om hvordan humanister bør svare når de blir bedt om å gjøre seg nyttige? «- De burde si at de ikke er nyttige, og at det er hele poenget», svarer han. «Vi er vidunderlig nytteløse!»

Hva om vi ser på folkebiblioteket fra samme synsvinkel?:

read more »

august 31, 2018

Alt for lånerne

Dette kan vi lese i Klassekampen i dag. Det kan bli dyrt for mange, tenker vi. Så når bibliotek nå låner ut alt fra frisbees til kakeformer, hvorfor ikke supports!

Utlånstid bør kanskje diskuteres. Og må skjerf og caps følge med?

august 24, 2018

Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?

Skjermbilde 2018-08-24 13.26.52

Filmen «1984» fins i dag i 40 eks. ved 37 bibliotek, fra Ulvik til NTNU. Klikk og se traileren.

Musikktilbudet er gått fra CD via nettsalg til strømming i løpet av få år. Det samme med filmtilbudet. Men fortsatt, etter flere år, tilbyr de norske utgavene av Netflix osv. hovedsakelig serier og US-amerikansk action og «romantiske komedier» på et B- og C-nivå, ikke ulikt det som dominerte i videosjappene for få år siden.

Spotify & co har i dag alle musikksjangrene i bortimot full bredde, men Netflix & co i Norge mangler det aller meste av kvalitetsfilm og klassikere, gamle og nye. Kunnskapen om film og filmhistorie kan gå tapt i Norge i løpet av en generasjon.

Men det kan det ikke-kommersielle biblioteket gjøre noe med:

read more »

august 2, 2018

Når presidenter satser på bibliotek

franske stockholm

Lyse franske bokomslag skiller seg ut på biblioteket i Stockholm

I Norge følger vi dårlig med på hva som skjer i Frankrike, utenom sykkelløp og vinsmaking. Og franske bibliotek, hvem har peiling på det? Men i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique denne måneden har de ei dobbeltside, med tittelen Verken bøker eller lesing, om ingenting mindre enn arbeidet med en nasjonal bibliotekplan – på president Macrons ordre. Men den blir ikke bedre av den grunn. Enden på chansonen blir også her: Ut med bibliotekarene og inn med de frivillige, som i UK og Nederland.

På nett for abonnenter, og for abonnenter på Klassekampen, der LMD er månedlig bilag.

Artikkelen er kanskje oversatt av en som ikke har vært på et bibliotek siden tidlig 70-tall, for å påstå at «kartoteket» er bibliotekarenes viktigste verktøy, er solid misvisende. Det hele blir litt springende, men alt i alt får vi diskusjonen, om igjen, om biblioteket skal spre kunnskap og kultur eller være etterspørselsstyrt. Også i Frankrike skal det bli en møteplass; «et tredje sted».

>> NB: Ytterligere kritikk av oversetting, se nederst.

Det mest oppsiktsvekkende er vel at sjølveste presidenten er pådriveren:

read more »

juli 17, 2018

«Utstyrsbibliotek» i vekst

skiprestenLørdagens Klassekampen (14. juli, men ikke på nett) har et større oppslag om BUA, som er intet mindre enn «en nasjonal forening [som] skal bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter for barn og unge uavhengig av sosioøkonomisk status.» Dette skjer «ved å styrke og synliggjøre utlånsordninger, utstyrssentraler og utstyrsbanker som låner ut sports- og fritidsutstyr til barn og unge.»

Den daglige lederen innrømmer at «de kanskje [er] Noregs best bevarte løyndom.» Noe vi skriver under på. Organisasjonen BUA var helt nytt for oss. Noe som ikke er en løyndom, er at en del bibliotek også driver med sånt. Tre av dem, Oppegård, Nedre Eiker og Vågan, har slutta seg til BUA.

Det er heller ingen løyndom at dette er omstridt. Det er i dag en risiko for at sånt går på bekostning av de kjerneoppgavene, fri tilgang til kunnskap og kultur, som biblioteket blir stadig mer aleine om og som mange steder lir under dårlig økonomi. Særlig må dette gjelde utlån av verktøy og teknisk utstyr, som, i tillegg til plass og innkjøp krever kompetanse for vedlikehold og instruksjon.

Det framgår av bua.io at det meste av virksomheten er sponsa av private og med gaver, og at en god del arbeid utføres av frivillige.

Vi har gruppert innlegga om dette på bloggen under stikkordet X-utlån.

juli 17, 2018

Når verden blir for liten

«Poesien vekker opp en døende verden og skaper den om. Mange bryr seg ikke om bøker, og i hvert fall ikke poesi. Og det er helt greit, så lenge vi har institusjoner som skole, universitet, bibliotek, forlag og avishus som bryr seg. Da kan folk vende seg til institusjonene den dagen de eventuelt oppdager at verden er for liten, for dårlig beskrevet, eller rett og slett helt ulidelig uforståelig».

Atle Christiansen i en omtale i Aftenposten 15.7. av «Verden ønsker at se sig selv», ei bok basert på den danske lyrikeren Inger Christensens personlige arkiv som hun donerte til Det Kongelige Bibliotek i 2009.

juni 28, 2018

Historietimer i biblioteket?

ingenting oseberg

Er vi lei av historie? Dette skiltet står langs veien nær Oseberghaugen i Vestfold

Fagfornyelse er et ord som låter positivt og snilt, men når nå regjeringa skal gjennomføre det i skolen, reagerer mange på at mye av tradisjonen og det historiske vil gå tapt i undervisninga. Klassekampen kjører en artikkelserie om dette og intervjua i går blant annet Jakob Maliks, professor i samfunnsfag ved NTNU. Han er bekymra:

read more »

juni 7, 2018

X-utlån?

Skjermbilde 2018-06-07 16.36.30Ikke før hadde vi onsdag blogga oss varme om bibliotekutlån av slagdriller, magnoliafrø og fiskestenger, så renner det inn et blodferskt svensk doktorgradsarbeid om samme tema (takk til Jan Szczepanski på Biblist). Det er Jonas Söderholm som skriver om «Borrowing and Lending Tools: The Materiality of X-Lending Libraries». Det kan låte fremmedarta, men vi finner at «Materialitet er … et perspektiv som ser ut over tingenes fysiske egenskaper, til den ’sosiale’ vekselvirkningen mellom ting og mennesker.» Okei.

Söderholm studerer biblioteket som modell «för att tillhandahålla resurser», til forskjell fra den tradisjonelle formidlinga av dannelse, kultur og kunnskap osv. Han har hovedsakelig studert utlån av fysiske verktøy (hus, hobby, hage osv.) og for det meste i USA, der biblioteka ligger i teten på dette feltet, etter en virkelig lang tradisjon med toy libraries. Samtidig som mange bibliotek der borte er generelt gode på å hjelpe folk som er «down and out».

Doktoranden opplever at det er lite som er skrevet om dette tidligere, så arbeidet hans blir viktig for alle som nå hiver seg på denne bølgen. Og for skeptikerne.

Sentralt i avhandlinga (NB: vi har ikke lest alle de 108 sidene, men alle sammendrag og litt her og der) står intervjuer med lånere og bibliotekansatte om opplevelsene deres med lån og utlån. Söderholm oppsummerer i et svenskspråklig resymé:

read more »

juni 6, 2018

Nye bein å stå på – eller fallgrav?

pass norsk

Bibliotekoppgave?

En debatt som går, eller burde gått, i bibliotekmiljø i flere land er den om utlån av fysiske gjenstander; verktøy og hjelpemidler som folk flest strengt tatt ikke trenger å eie, da de bruker dem sjelden, eller som de kan låne for å teste dem ut før de eventuelt kjøper sjøl. Behova er absolutt rimelige, og deling og gjenbruk er godt miljøvern. Sånt kan rette opp myter om biblioteket som noe for bare de «boklærde», og det kan gi avisoppslag og ettertrakta oppmerksomhet. Sjøl om mye av det slett ikke er nytt, noe Ragnar Audunson påviste i april, på det viktige (vi kan ikke få sagt det ofte nok) nettstedet Vox Publica.

Men er det oppgaver for biblioteket? Vi har nylig intervjua Audunsons svenske forskerkollega, Joacim Hansson. Han omtaler mye av det som «tveksamma satsningar, … exempelvis e-sport eller maker-space-aktiviteter som har mycket lite med demokratiutvecklande grunduppgifter att göra». Og som han mener «prioriteras för att fånga lokala beslutsfattares intresse.»

I slekt med dette er sammenslåing og samlokalisering av bibliotek med andre tjenester, noe som gis forskjellige begrunnelser, men der innsparing ofte viser seg å ligge under.

Vi har notert oss en god del eksempler på tilbud av denne typen:

read more »