Archive for ‘Samfunnsoppdraget’

november 9, 2018

85 i dag

Siden spydkaster Egil Danielsen fyller 85, og siden det er fredag, tillater vi oss en reprise av den dramatiske historia rundt verdensrekorden og OL-gullet hans. PS: Dette ER bibliotekrelevant.

november 1, 2018

Om å gjøre lokalsamfunnet smartere

Skjermbilde 2018-11-01 16.08.15Her på bloggen for en måned siden viste Mikael Böök til den US-amerikanske bibliotekaren og forfatteren R.David Lankes om folkebibliotekets misjon: « … att hjälpa sina sociala omgivningar, lokalsamhällena … att bli smartare».

At behovet er der blir vi minna på når vi leser på Nord Universitets nettsted om ny forskning på norsk lokalpresse: Lokale medier er lite kritiske.

Vi siterer: «Hver femte artikkel i lokale og regionale medier handler om sport. På andreplass ligger politikk, som er tema for 12 prosent av artiklene. Innvandring tar jumboplassen med bare 0,5 prosent. …  – Kritisk vinkling på makt og samfunn er selve kjernen i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan vi si at det står skralt til i lokale og regionale medier». Det sier den ene av forfatterne, førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen.

Og videre: «NRKs distriktskontorer brukte bare én kilde i 37 prosent av sakene. Lokalaviser som bare kommer ut én eller noen få dager i uken, hadde bare én kilde i 53 prosent av oppslagene sine».

Vi gjentar at folkebiblioteket mye mer aktivt enn i dag burde kunne formidle lokal informasjon som ikke dekkes eller dekkes ensidig og dårlig av de stadig mer ressursfattige avisene. Det er foreløpig på engelsk vi har formulert dette grundigst: How a Public Library Can Improve Public Participation and Democracy.

oktober 24, 2018

Flere bærekraftanstrengelser

I september siterte vi en dansk blogg som hadde oppdaga det interaktive kartet til NBF over «hvordan folkebibliotekene jobber bærekraftig i tråd med FNs bærekraftmål for 2030». I dag har IFLA en nyhetssak om det samme. På det tilhørende verdenskartet er det p.t. bare fire land som flagger virksomhet, men Norge kommer vel snart med?

oktober 18, 2018

Hva med byttedag i biblioteket …

… for byttinger, hekser, troll og ulike artsfrender?

Her på bloggen har vi både kritisert og harselert med det vi har kalt x-utlån. Men etter en runde på byn etter Halloween-kostyme til en etterkommer har sympatien med småbarnsforeldre vokst seg så sterk at vi på en fredag velger å dele den kanadiske ideen om byttedag i biblioteket for den slags tekstiler (for ikke å si plast).

Det vil opplagt trekke folk, og kan vel ikke koste så mye (vi snakker IKKE om innkjøp og utlån!).

Kanadierne innbyr til innlevering på forhånd. De som så vil finne seg noe nytt får et «verdipapir» som gir dem fortrinnsrett til å sikre seg noe på byttedagen.

Leste også om bibliotek som låner ut penklær til ubemidla jobbsøkere. Sannelig var det ikke World Economic Forum som skreiv om New York Public Library.

Markeringer av biblioteket som samfunnets mest sosiale institusjon er viktig. Men hvor bør grensa gå?

september 29, 2018

Skjønnlitteratur = avbrekk – og livsviktig!

oj06%mUbTUe5TdgSI3QprgNettstedet Studvest ved Universitetet i Bergen intervjua torsdag professor i litteratur Eirik Vassenden som sier kloke ting om hvorfor studenter bør lese skjønnlitteratur, som «avbrekk fra en prestasjonsrettet lesemåte» og som «fristed fra det dagligdagse stresset», men også med begrunnelser av typen utvida horisont og at man får «ta del i samfunnsdebatten på en mer nyanserende måte.»

Det minner oss om at vi for femten år siden for Bok og bibliotek intervjua en jussprofessor med liknende ideer, men som konkret integrerte lesing av klassikere og skjønnlitteratur i undervisninga – og det ved en handelshøgskole! Leif Alsheimer (1953 – 2010) praktiserte dette både ved Handelshögskolan i Jönköping og ved et college i USA. Litteraturlista til studieopplegget hans er fortsatt på nett.

Alsheimer sa blant annet til Bok og bibliotek: 

read more »

september 7, 2018

Teoretiker og praktiker

hegna_forskningsbiblioteket-214x300Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

read more »

september 3, 2018

Biblioteket – vidunderlig nytteløst!

the misfits

En film om noen relativt verdiløse

I en avisbunke fra juni finner vi Morgenbladet nr. 23, der den britiske litteraturprofessoren og forfatteren Terry Eagleton er intervjua av Ingrid Grønli Åm (nå med flere svært gode intervjuer i MB, men også kjent som vikarierende redaktør av NBFs salige Bibliotekforum i 2014). Eagleton var i Bergen for å foredra om «krisen i humaniora». Han har markert seg sterkt imot ulike myndigheters markedstilpassing av høyere utdanning og forsking, noe han mener rammer humanistiske fag spesielt sterkt: «- Krav om markedsretting, publikasjonspoeng og tellekanter går særlig utover humaniora … fordi de humanistiske fagene ikke kan måle sin verdi i hverken nytte eller penger».

Grønli Åm spør Eagleton om hvordan humanister bør svare når de blir bedt om å gjøre seg nyttige? «- De burde si at de ikke er nyttige, og at det er hele poenget», svarer han. «Vi er vidunderlig nytteløse!»

Hva om vi ser på folkebiblioteket fra samme synsvinkel?:

read more »

august 31, 2018

Alt for lånerne

Dette kan vi lese i Klassekampen i dag. Det kan bli dyrt for mange, tenker vi. Så når bibliotek nå låner ut alt fra frisbees til kakeformer, hvorfor ikke supports!

Utlånstid bør kanskje diskuteres. Og må skjerf og caps følge med?

august 24, 2018

Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?

Skjermbilde 2018-08-24 13.26.52

Filmen «1984» fins i dag i 40 eks. ved 37 bibliotek, fra Ulvik til NTNU. Klikk og se traileren.

Musikktilbudet er gått fra CD via nettsalg til strømming i løpet av få år. Det samme med filmtilbudet. Men fortsatt, etter flere år, tilbyr de norske utgavene av Netflix osv. hovedsakelig serier og US-amerikansk action og «romantiske komedier» på et B- og C-nivå, ikke ulikt det som dominerte i videosjappene for få år siden.

Spotify & co har i dag alle musikksjangrene i bortimot full bredde, men Netflix & co i Norge mangler det aller meste av kvalitetsfilm og klassikere, gamle og nye. Kunnskapen om film og filmhistorie kan gå tapt i Norge i løpet av en generasjon.

Men det kan det ikke-kommersielle biblioteket gjøre noe med:

read more »

august 2, 2018

Når presidenter satser på bibliotek

franske stockholm

Lyse franske bokomslag skiller seg ut på biblioteket i Stockholm

I Norge følger vi dårlig med på hva som skjer i Frankrike, utenom sykkelløp og vinsmaking. Og franske bibliotek, hvem har peiling på det? Men i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique denne måneden har de ei dobbeltside, med tittelen Verken bøker eller lesing, om ingenting mindre enn arbeidet med en nasjonal bibliotekplan – på president Macrons ordre. Men den blir ikke bedre av den grunn. Enden på chansonen blir også her: Ut med bibliotekarene og inn med de frivillige, som i UK og Nederland.

På nett for abonnenter, og for abonnenter på Klassekampen, der LMD er månedlig bilag.

Artikkelen er kanskje oversatt av en som ikke har vært på et bibliotek siden tidlig 70-tall, for å påstå at «kartoteket» er bibliotekarenes viktigste verktøy, er solid misvisende. Det hele blir litt springende, men alt i alt får vi diskusjonen, om igjen, om biblioteket skal spre kunnskap og kultur eller være etterspørselsstyrt. Også i Frankrike skal det bli en møteplass; «et tredje sted».

>> NB: Ytterligere kritikk av oversetting, se nederst.

Det mest oppsiktsvekkende er vel at sjølveste presidenten er pådriveren:

read more »