Archive for ‘Kunnskapsbiblioteket’

juli 16, 2018

Biblioteket publiserer i DK

Vi vender stadig tilbake til den danske bibliotektjenesten Faktalink.dk. Gjennom den demonstrerer folkebiblioteka i dronningriket at de tar ansvar for sjøl å publisere også når andre nøler, og å gjenspeile debatter, hele tida uavhengig av myndigheter og administrasjon.

Ta for eksempel denne grundige artikkelen (uten abonnement får vi langtfra hele saken, og ikke vellet av lenker og referanser) om «Danmarks aktive krigsdeltagelse siden 2001». Innholdet samsvarer ikke over alt med det danske Forsvarsministeriets. For å si det mildt.

Vi mener, og har lenge ment, at sånt som dette burde vært en naturlig følgetjeneste til det norsk «debattbiblioteket», til møtene og debattene som trekker folk til biblioteket.

Vyer om hybridbiblioteket og det digitale biblioteket blir tomme ord om det bare skal dreie seg om å låne ut forlagsutgitte e-bøker og digitaliserte bøker fra det forrige tusenåret.

juni 23, 2018

Når kunnskap blir Big Bizniss

Lars Wenaas ved Cristin tvittra i går om en artikkel i tidsskriftet Fontene Forskning av Ronny Kjelsberg ved NTNU og kaller den «Meget solid gjennomgang av mye rundt Open Access og forskningspublisering.»

Vi siterer: «Fra å ha vært idealistiske foretak hvor formålet var å formidle forskning, dominerer i dag kommersielle konglomerater hvis formål er å tjene penger. I tillegg har både finansieringssystemer, konkurranse mellom institusjoner på ulike internasjonale rangeringer, samt konkurranse mellom ansatte om stillinger i akademia gjort vitenskapelige publikasjoner stadig viktigere og dermed skapt et betydelig publiseringspress.»

juni 14, 2018

Falsk forsking

Tati postskolenEn hovedsak i Morgenbladet denne uka er en femsiders om vitenskap (krever at du har abonnement eller veit veien til biblioteket. Og at biblioteket har Morgenbladet). Vitenskapelige fakta er vel det vi dagstøtt hevder å formidle og favorisere i alle typer bibliotek. Men statistikeren Andrea Saltelli, for tida gjesteforeleser ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og med bakgrunn som leder av Europakommisjonens avdeling for «økonometri og anvendt statistikk», mener, og begrunner, at vitenskapen virkelig er i krise. Utfordringa er ikke lenger å unngå tilfellene av bevisst falske forskingsresultater, men at «en fryktinngytende andel av forskningen vi betaler for, ganske enkelt er feil. Vitenskapen har mistet evnen til å selvjustis over produksjonen sin, og det virker ikke som om samfunnet har noen anelse om hva det skal gjøre.»

Vi siterer videre: «Studier med få deltagere, hemmelighold av data, dårlig designede eksperimenter og misforstått bruk av statistiske analyser, er blant forklaringene på fenomenet. Ikke minst peker mange på målstyring og publiseringspress i akademia som den grunnleggende årsaken: Skaper belønningssystemene overproduksjon av artikler og en overflod av bortkastet eller dårlig forskning? Blir det for fristende å ta snarveier for å få flere eller mer sensasjonelle artikler på trykk?»

juni 7, 2018

X-utlån?

Skjermbilde 2018-06-07 16.36.30Ikke før hadde vi onsdag blogga oss varme om bibliotekutlån av slagdriller, magnoliafrø og fiskestenger, så renner det inn et blodferskt svensk doktorgradsarbeid om samme tema (takk til Jan Szczepanski på Biblist). Det er Jonas Söderholm som skriver om «Borrowing and Lending Tools: The Materiality of X-Lending Libraries». Det kan låte fremmedarta, men vi finner at «Materialitet er … et perspektiv som ser ut over tingenes fysiske egenskaper, til den ’sosiale’ vekselvirkningen mellom ting og mennesker.» Okei.

Söderholm studerer biblioteket som modell «för att tillhandahålla resurser», til forskjell fra den tradisjonelle formidlinga av dannelse, kultur og kunnskap osv. Han har hovedsakelig studert utlån av fysiske verktøy (hus, hobby, hage osv.) og for det meste i USA, der biblioteka ligger i teten på dette feltet, etter en virkelig lang tradisjon med toy libraries. Samtidig som mange bibliotek der borte er generelt gode på å hjelpe folk som er «down and out».

Doktoranden opplever at det er lite som er skrevet om dette tidligere, så arbeidet hans blir viktig for alle som nå hiver seg på denne bølgen. Og for skeptikerne.

Sentralt i avhandlinga (NB: vi har ikke lest alle de 108 sidene, men alle sammendrag og litt her og der) står intervjuer med lånere og bibliotekansatte om opplevelsene deres med lån og utlån. Söderholm oppsummerer i et svenskspråklig resymé:

read more »

mai 30, 2018

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren

Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

read more »

mai 29, 2018

En virkelig bibliotekstrategi

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

read more »

mai 15, 2018

Momsfritak på e-tidsskrift – alibi eller fornuftstilnærming?

kun elektroniskRevidert nasjonalbudsjett ble offentliggjort i dag. Når det gjelder Kulturdepartementets kapittel, kan vi få inntrykk av at det fortsatt er «idrettsminster» Hofstad Helleland som inntar kulturministerstolen, for tre av fem pressemeldinger handler om millioner til idrettsformål og X-Games. Men så finner vi også momsfritak for norske e-tidsskrift, også kalt merverdiavgiftsfritak. Dette er høyst bibliotekrelevant, og kanskje et tiltak som kan styrke den sørgelige bibliotekformidlinga av tidsskriftinnhold.

Men dette er noe regjeringa bare «tar sikte på å innføre». Siste setning lyder: «Den konkrete utformingen av regelverket må utredes nærmere av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet.»

Og hva med e-bøkene? Ikke ett ord om dem. Det hadde sjølsagt vært logisk å inkludere e-bøkene. Men tidsskrifta er sjølsagt – enda – billigere å gjennomføre.

>> Se også Lars Egelands blogg om dette: Revidert nasjonalbudsjett med avgiftspolitikk som hemmer åpen tilgang til forskning.

mars 3, 2018

Tidsskriftoffensiv i folkebibliotek?

På Kulturrådets seminar om kulturtidsskrift fredag ble behovet for bedre formidling av tidsskrift i folkebiblioteka nevnt opptil flere ganger, først godt konkretisert av NBFs Mariann Schjeide, som blant annet oppfordra utgivere og redaksjoner til en høyst overkommelig innsats retta mot bibliotekarene i form av teasere, PR-materiell m.m. om det enkelte nummeret. Noe som ble understøtta av Tidsskriftforeningas Bente Riise og Kulturrådets Arne Vestbø.

Og Vestbø avrunda oppsummeringa si med behovet for bedre tilgang til metadata til tidsskriftartikler i bibliotekkatalogene. Jamfør bloggposten vår 28.2., der vi slo et slag for synliggjøring av tidsskriftartikler både i den kommende felleskatalogen bibsok.no og Bokhylla.no.

PS: På seminaret var det mye snakk om hvordan kulturtidsskrift kan tillate seg å eksperimentere, i motsetning til aviser blant annet. Her om dagen tvittra «Olav H. Hauge» dette fra dagboka si. 48 år har gått:

februar 28, 2018

Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?

bibliotekknuten tidsskrift

Hvor gordisk er bibliotekknuten?

15. februar ba NBF-leder Mariann Schjeide om innspill fra fagmiljøet til spørsmålet «Kva gjer biblioteka med tidsskrifta sine?» Her fullfører og publiserer vi nå ei «bekymringsmelding» som vi har hatt liggende halvferdig siden august om nettopp situasjonen for tidsskrifta i norske folkebibliotek. Dette er ikke annet enn en journalistisk betraktning fra en relativt storbruker av tidsskrift i mange fasonger og sammenhenger, og samtidig med litt peil på nasjonale bibliotekverktøy. Andre vil kunne grave djupere, og gjerne korrigere allerede i kommentarfeltet nedenfor.

read more »

februar 28, 2018

Kjør slagdrill- og fiskestangdebatt!

I det norske fagmiljøet har debatten om bibliotekutlån av slagdrillerkakeformer, redningsvester og musikkinstrumenter (for ikke å si motorsykler) aldri tatt helt av, men når det nye stortingspartiet Rødt vil profilere seg på bibliotekpolitikk, er det dette de fronter (sant skal sies; i valgkampen var de også tilhengere av bibliotekmilliarden). Til Klassekampen i dag foreslår partileder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes å «gjennomføre en prøveordning med utlån av verktøy, musikkinstrumenter, leketøy eller andre ting, på ti offentlige biblioteker i minst ett år. De fleste av oss eier mange ting som vi bruker veldig sjelden. En drill brukes i snitt 13 minutter av sin levetid. Avfallsmengden blir unødvendig stor når alle disse tingene byttes ut.»

Avisa spør: 

read more »