Archive for ‘Kunnskapsbiblioteket’

juli 22, 2021

Kristiansunt og godt

I førre veke var det her på bloggen mykje kritikk av folkebibliotek med uklar og mangelfull presentasjon av Nasjonalbiblioteket sine digitale tenester. Men så snubla vi over Kristiansund bibliotek sine heimesider, og her ville det nok vanka eit terningkast 5, om vi hadde operert med slike vulgære rangeringsmodellar.

Om dei hadde lagt ut denne lenka også hadde det blitt ein 6-ar. Om vi altså hadde operert med …

juli 21, 2021

Den populære krigen – og den nære

Nokre bøker frå Foreningen !les si liste frå i fjor

i eit innlegg i fleire aviser i går skriv AUF-leiar Astrid Willa Eide Hoem og nestleiar Gaute Børstad Skjervø at «Vi lar oss aldri true til taushet». Det handlar altså om den høgreekstreme terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 og om kor vanskeleg det faktisk har vore å snakke om dette dei siste ti åra.

Dei skriv blant anna: «… hvorfor er det slik at bøkene om andre verdenskrig lånes ut hele tiden, mens bøkene om 22. juli forblir urørte i norske bibliotek? Kanskje har den siste bokvåren endret på dette, og kanskje bidrar nye tv-serier, podcaster og annen populærkultur å fjerne denne berøringsangsten».

Kanskje, kanskje ikkje. Men vi ser i alle fall at mange bibliotek no har laga bokutstillingar om temaet.

I tråd med denne bloggen sin kjærleik til norske tidsskrift gjorde vi vi eit søk i Idunn.no og fekk 529 treff. Noko som med fordel kunne presenterast på bibliotekheimesider osv. Mykje av dette vil folk kunne lese kor som helst, anna får dei på skjermar i biblioteket.

juli 12, 2021

Sjokk x 2 – når det gjeld «Bokhylla»

Døme på nytt satsingsområde for bloggaren

Bloggaren er gradvis i ferd med å flytte arbeidsinnsatsen sin frå bibliotekpolitikk (takk for god og jamn respons frå fleire av dykk, men oppover i systemet er dette fånyttes) over til Wikipedia og Lokalhistoriewiki, med vekt på østfoldhistorie.

Dermed er det blitt meir kontakt med lokalhistorikarar av alle slag, frå entusiastar på FB-grupper av typen «Du veit du er frå …. når…», via lokale historielag og til dei profesjonelle. Men med unntak av dei siste er det sjokkerande å treffe på mange som er dårleg kjende med NB.no, altså Nettbiblioteket, eller «Bokhylla.no» som det heitte før. Nokre har prøvd det «opne» tilbodet; det som har falle i det fri pluss det nyare t.o.m. år 2000 som er omfatta av avtalar med Kopinor. Men mange veit ikkje at dei på det lokale biblioteket kan få tilgang til også det «lukka» innhaldet, altså det som er nyare enn 2000 pluss aviser med ulike avtalar. Med andre ord det NB kallar «utvidet tilgang for forskning og dokumentasjon» (dei bruker også «pliktavlevert» om dette materialet, sjølv om mykje av det eldre også var pliktavlevert i si tid).

Mange journalistar og særleg skrivande frilansarar kunne også trengt betre informasjon.

Men så driv vi då med ein-til-ein-kursing her og der. Før vi nyleg forsøkte å finne ein god instruksjon på nett, så folk kunne bli meir sjølvhjelpne. Då fekk vi sjokk nummer to:

read more »
juli 8, 2021

Lovdata: Privatiserer for å omgå progressiv EU-reform

For halvtanna år sidan feira vi her på bloggen at «ALLE norske rettsavgjerder skal bli FRIE!». Då hadde regjeringa gått inn på ei løysing som gjorde at Lovdata ikkje lenger skulle tene store pengar på desse abonnementa. Men no forsøker Lovdata-styret å vri seg unna både dette og meir til. Bjørn Remseth, veteran i EFN, blant anna, skriv no i eit ope brev til Justiskomiteen på Steigan.no:

«Jeg er bekymret over at Lovdata nå ser ut til å endre sine vedtekter på et vis som vil privatisere og kommersialiseres. Dette er en alvorlig sak som både på kort og lengre sikt vil gjøre det vanskeligere for befolkningen å få tilgang til lovtekster og annet rettsgrunnlag». Lovdata kan oppnå å «omgå EUs nye viderebruksdirektiv 2019/1024, slik at de unngår å bli omfattet av direktivets definisjon av «offentlig organ» (public sector body), jf. direktivets artikkel 1 nr. 6. Formålet med direktivet er å fremme viderebruk av offentlig informasjon».

>> Følg landets mest aktive bibliotekpolitiske blogg! På Twitter eller Facebook eller nyheitsbrev på e-post (sjå påmelding borte i høgre kolonna og litt nedover).

Eit fritt Lovdata, eller ei liknande offentleg teneste, er sjølvsagt viktig for offentleg innsyn, informasjonsfridom og demokrati, og dermed for biblioteka og brukarane. Og bibliotekorganisasjonane. Stå på!

mai 15, 2021

«Like Merton Said and Sci-Hubs do»

The Library Publishing Forum 2021 was held on Zoom, May 10-14. Below, we publish the text of Mikael Böök’s presentation ”How to cooperate with Sci-Hub and Libgen (if at all)?”:

Hi, my name is Mikael Böök, and I live in Finland. The subject of my presentation is the extrajudicial publishing of scientific articles and books, which is also called piracy. I thought I would begin with a little song. It’s a cover of a hit from the nineteen sixties by Sam the Sham and the Pharaohs. It was called Little Red Riding Hood, but I have have written some new lyrics for my band:

Who’s that I see walking in these woods? Why, it’s the Scholarly Library: 

Hey there Scholarly Library

You sure are looking good

You’re everything a Big Tech Clan could want!

Scholarly Library!

I don’t think that a library should

go walking with this spooky crowd alone.

Is copyright a human right? Oh no!

But knowledge is a human right

and science is a commons, too

like Merton said and Sci-Hubs do

I sure think you ought to admit

that science is not property

so give it all with no delay

for everybody free to share

Hey there Scholarly Library

You sure are looking good

You’re everything a Big Tech Clan could want!

(The song can be listened to via Youtube https://youtu.be/Z55Jd-JZbGQ )

See the presentation below:

read more »
mai 5, 2021

Sentrum – periferi? Digitalt eller ikkje? Brukarbetaling??!

Klikk og kikk

Slik opnar Helge Høivik eit innlegg på lista Biblioteknorge i dag:

«Det skjer en samlet politisk dreining mot fellesløsninger i norsk politikk. En viktig driver er de økende forskjellene mellom folk og økt spenning mellom sentrum og periferi. Klima-krise, digitalisering og pandemi er også drivere. Kunnskapspolitikken er et delområde her med to viktige tendenser: Tydelig motstøt mot sentralisering av høyere utdanning og ny strid om gratisprinsippet. Dette er også bibliotekpolitikk».

Her burde det altså vere nok av «bibliotekar-mat», men denne veka har ikkje bloggaren kapasitet til å gå skikkeleg inn i dette, derfor berre nokre lenker til debatten på Khrono.no i kronologisk rekkjefølgje:

26.4.: Asheim vil åpne for mer egen­betaling ved videreutdanning

30.4.: Helge Høivik: Gratisprinsippet truet av digitale læringsressurser

4.5.: Venstresiden tar dissens om egenbetaling

Pluss 5.5.: Høst på universitetene: Annethvert sete. Minst!

Minnar også om: Slår Støre inn opne lesesalsdører?

Dei som er med på Biblioteknorge bør ta del i debatten Helge prøver å få igang. Meld deg på biblioteknorge-lista igjen

april 27, 2021

Slår Støre inn opne lesesalsdører?

Stine Merete Raaden, biblioteksjef på Kongsvinger

Før landsmøtet til Arbeidarpartiet var Jonas Gahr Støre ute på blant anna Khrono.no med bodskapen at han «vil flytte lesesalen ut i distriktene : Arbeiderpartiet går inn for lokale utdanningssentre for å fylle hullene i kartet for høyere utdanning».

Han nemnde nokre slike senter som førebilete, blant anna Kongsvinger. Her ringde det faktisk to små bjøller hos bloggaren: Ligg ikkje senteret til Høgskolen i Innlandet på Kongsvinger vegg i vegg med det relativt nye og delikate Kongsvinger bibliotek? Og hadde vi ikkje vore borti ein rapport om samarbeid mellom desse to institusjonane? Var samarbeidet blitt noko av?

Vi tok kontakt med biblioteksjef Stine Merete Raaden. Ho kunne stadfeste begge delar:

– Ja, høgskolesenteret ligg rett ved sidan av biblioteket. Men dei har verken bibliotek eller lesesal, berre studieplassar og gruppebord rundt i bygget. Vi har formalisert samarbeid med dei om innkjøp og utlån av litteratur. Vi er veldig tilgjengelege for studentane, og dei bruker oss mykje. Vi har meirope og vi veit at mange studentar vanlegvis sit utover kveldane.

Vi tenkjer også på denne brukargruppa når vi utviklar tenestene våre. Nyleg etablerte vi ein bokklubb for unge vaksne i samarbeid med ein kafé i byen. Det var med tanke på blant annet å nå studentane.

– Samarbeid med folkebiblioteket i satsinga på desentralisert utdanning er vinn-vinn, tenkjer eg. – Det er mange berøringspunkt, og det er naturleg på mindre stader at folkebiblioteket …

read more »
mars 23, 2021

Biblioteket og vaksineskepsisen

Vaksinemotstand i London i 1802. Klikk og les om bakgrunnen for karrikaturen

I Klassekampen i dag er redaktør Mari Skurdal klar på at det finst «Ingen snarvei» når det gjeld å hindre eller avgrense vaksineskepsisen i folket. Med solide referansar skriv ho at «Det eneste som hjelper, er å ta skepsis på alvor og besvare den så saklig som mulig».

Altså bibliotekarmat! Kunnskap skal vere biblioteka sin styrke, har vi høyrt. Og folk har stor tiltru til biblioteket.

Men kva kan biblioteket by på? På Biblioteksøk gir «Vaksineskepsis» null treff og «vaksinemostand» eitt, men dette er irrelevant. Men «Covid19» gir 64 treff i bøker og «vaksinasjon» 127. Det kan ein kanskje få gjort ei lita bokutstilling av.

Men kva så med heimesida og informasjonsskjermane? Då går vi sjølvsagt til Helsebiblioteket.no, der vi i alle fall finn lenker til to oppdaterte artiklar på FHI. Men med gode lenker vidare pluss referansar til fagleg stoff. Bokmåls-Wikipedia ser også ut til å ha ein god, i alle fall omfattande artikkel. Søk i Helsebiblioteket.no på «vaksine AND covid19» gir 93 treff som ser lesbare ut for dei fleste.

Litt meir prøving og feiling: I Google Scholar får vi 22 ferske treff (nyare enn 2016) på «vaksinemotstand» og 16 treff på «vaksineskepsis». Vi har ikkje søkt på andre språk.

Men så er jo biblioteket blitt eit debattbibliotek og skal også vere skeptisk til vaksineskepsisskeptikarane …

Dei danske biblioteka si teneste Faktalink.dk har sjølvsagt ein balansert artikkel om «Vacciner». Kvifor har ikkje norske bibliotek ei tilsvarande teneste?

mars 3, 2021

Og så var det denne debatten

Klikk og les tråden. Denne bloggposten er i kategorien «Kunnskapsbiblioteket»

februar 24, 2021

MoM

Vi har vore inne på det før, at blant norske bibliotek som bloggar har vi stor sans for Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket (M0M). Dette biblioteket til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og tenestene deira er sjølvsagt viktig for alle folkebibliotek, institusjonen som utan tvil er ein av dei mest inkluderande offentlege institusjonane våre.

I dag bloggar dei om ei ny bok frå Fagbokforlaget: «Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser». Forlaget minnar om at «det kommende stortingsvalget vil ha ulikhet som tema. Bidra til å sette tema tettere på dagsorden. Det er mye som reproduseres gjennom generasjoner».

MoM-biblioteket har også som vane å leggje ut lenker til andre relevante kjelder. Her på bloggen kategoriserer vi dette under «Kunnskapsbiblioteket». Sjå denne og andre kategoriar borte i høgre kolonne >>

februar 4, 2021

Rasismeressurs!

Mange er interesserte i og tar del i debattar om rasisme, men mykje er først og fremst kjensleladde greier på sosiale medium og høgrepopulistiske nettstader. Men når dei norske kunnskapsbiblioteka, medrekna folkebiblioteka, vil blande seg inn og formidle kvalitetssikra kunnskap om dette, så er Tidsskrift for samfunnsforskning i dag på gata med eit temanummer – med open tilgang – blant anna med fleire viktige og lesbare artiklar frå eit fagsymposium om strukturell rasisme. Alle artiklane er på norsk, mens dei tre innleiande har samandrag på engelsk.

I Klassekampen i går hadde Arnfinn H. Midtbøen, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, ein kronikk – «Strukturell rasisme på norsk» – som er ein «bearbeidet versjon» av essayet hans i tidsskriftet.

desember 11, 2020

Berekraftige bibliotek

Bibliotekarforbundet melder i dag at dei har levert innspel til regjeringa sin nye, nasjonale handlingsplan for bærekraftmåla. Dei skriv at dei legg vekt på «bibliotekarers fagprofesjon, og at å systematisere, vurdere og formidle informasjon er et viktig bidrag til å oppnå målene. … Dette er en kompetanse som vil være spesielt viktig i arbeidet med bærekraftsmålene. Her holder det ikke å fokusere på utdanningsløpet, vi må sikre at hele befolkningen har tilgang til god og kunnskapsbasert informasjon».

Ein gong i tida, på 1990-talet, var det ein tendens til å opprette såkalla kompetansebibliotek, med varm støtte frå dåverande Statens bibliotektilsyn. Eitt av desse var Miljøbiblioteket på Steinkjer (Wayback-kopi frå 1998). Det var kanskje for tidleg eller for mykje å gape over eller også for dårleg marknadsført. ABM-utvikling la i alle fall heile konseptet i grava i utgreiinga «Bibliotekreform 2014» i 2006.

november 19, 2020

«Håber at tiltrække flere til Biblioteksvagten»

Den danske virtuelle tenesta Biblioteksvagten innbyr til ein minst like virtuell konferanse 8. desember med tema: «Tilbage på sporet – informationssøgning og referencearbejde som kerneopgave i den digitale tidsalder». Ser vi på programmet og detaljane, ser vi det er gratis og også ope for «andre interesserede». Det bør vel kunne omfatte norske bibliotekarar også?

Og så til kjepphesten: Vi må få Biblioteksvar på beina igjen her i landet.

mai 6, 2020

Fagfellevurderingsvurderingar

Ei sak på Khrono.no i dag som kan vere opplysande for oss (mange) som aldri har blitt «offer» for fagfellevurdering, men berre fått drittkjeft på Face og Twitter osv.

januar 31, 2020

Innkjøpsordningar utan orden

«Innkjøpsordningen er vanskelig å forutsi». Ifølge forlagssjef Myriam H. Bjerkli på BOK365 onsdag. Samtidig som ho foreslår å gjere vurderinga av påmeldte bøker anonym. Dei skriv mykje om nulling for tida, både der og i Klassekampen blant anna.

Men til ei anna side ved innkjøpsordninga: Eg høyrde her om dagen at særleg sakprosabøkene tar så j… lang tid fram til biblioteka. Rekorden hos dei eg snakka med er ni – 9 – månader. Nokon høgare? 🙁 Bruk kommentarfeltet.

Kunnskapsbiblioteket blir jo ein vits mange stader, der dei ikkje har råd til å kjøpe inn mens dei venter. Og dei som kjøper inn sit brått med for mange eksemplar. Dette har sikkert nokon prøvd å gjere noko med, men …

No ser vi tydeleg innkjøpsordningane sine sovepute-eigenskapar. Dei lokale mediebudsjetta er gradvis over mange år justert ned som resultat av innkjøpsordningane. Dette må vi rekne på og diskutere meir.

Translate »