Archive for ‘Kunnskapsbiblioteket’

mai 6, 2020

Fagfellevurderingsvurderingar

Ei sak på Khrono.no i dag som kan vere opplysande for oss (mange) som aldri har blitt «offer» for fagfellevurdering, men berre fått drittkjeft på Face og Twitter osv.

januar 31, 2020

Innkjøpsordningar utan orden

«Innkjøpsordningen er vanskelig å forutsi». Ifølge forlagssjef Myriam H. Bjerkli på BOK365 onsdag. Samtidig som ho foreslår å gjere vurderinga av påmeldte bøker anonym. Dei skriv mykje om nulling for tida, både der og i Klassekampen blant anna.

Men til ei anna side ved innkjøpsordninga: Eg høyrde her om dagen at særleg sakprosabøkene tar så j… lang tid fram til biblioteka. Rekorden hos dei eg snakka med er ni – 9 – månader. Nokon høgare? 😦 Bruk kommentarfeltet.

Kunnskapsbiblioteket blir jo ein vits mange stader, der dei ikkje har råd til å kjøpe inn mens dei venter. Og dei som kjøper inn sit brått med for mange eksemplar. Dette har sikkert nokon prøvd å gjere noko med, men …

No ser vi tydeleg innkjøpsordningane sine sovepute-eigenskapar. Dei lokale mediebudsjetta er gradvis over mange år justert ned som resultat av innkjøpsordningane. Dette må vi rekne på og diskutere meir.

januar 30, 2020

Kva om biblioteket tok saka!

Tenkjer på denne Boltonboka som har så tungt for å kome ut…

Her på bloggen har Mikael Böök skrive ein god del om biblioteket som utgjevar. Og meir blir det, for på konferansen med det lange namnet «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing» på OsloMet 5. og 6. mars skal han, og mange andre, delta og halde innlegg om folkebiblioteket som utgjevar.

januar 28, 2020

Atekst snart berre for dei rike

unnamed-2

Gamle aviser må vel trykkast opp igjen no? Her ei viss 50-årsjubileumsutgåve

For eitt år og fire dagar sidan skreiv vi om krisa for Atekst når nokre aviser trekker seg og stadig fleire aviser innfører embargo på artiklane sine på ei veke eller meir. No har dette stått på eit år, og ved inngangen til 2020 har Retriever/Atekst valt ein ny betalingsmodell som for dei fleste vil bety ein sterk prisauke. Så mykje dyrare blir det, meiner i dag NBF-nestleiar og bibliotekdirektør på OsloMet Lars Egeland på Khrono.no, at fleire bibliotek må seie opp avtalane.

>> 31. januar: Retriever støttar delvis Egeland, men skuldar på avisene.

OsloMet forlenger avtalen med same sum som i fjor, men alt utpå våren vil pengane ta slutt, då den nye betalingsmodellen går på forbruk, artikkel for artikkel. Det blir ein prisauke på 170% om dei skulle halde fram med like mykje bruk som i fjor. Det same valet har UiO, UiB, UiT og NTNU gjort.

Kritikken til Egeland er skarp; han skriv blant anna at «avisarkivet er en monopolist som nå presser prisene oppover samtidig som folks mulighet til å kunne søke i gamle avisartikler i høyeste grad er av stor demokratisk betydning». Men han foreslår også konkrete løysingar baserte på røynslene med Lovdata i året som gjekk:

read more »

januar 28, 2020

Opne data med Google

Når no Computerworld Norge skriv om at Google Dataset Search har avslutta betaperioden, vil truleg medvitet rundt Open Data auke for mange.

For å få ein idé om denne typen kunnskapskjelder, sjå oversikta til Digitaliseringsdirektoratet over norske dataset. Og ein grei omtale av den nye søkemotoren har dei på Stanford:

read more »

januar 28, 2020

Nettguiden?!

Då Lasse Christensen pensjonerte seg etter ei årrekke frå Bærum bibliotek avslutta han med at han var «glad for at nettguiden kanskje kan bli videreført i en eller annen form, ett eller annet sted. Hva som skjer, vil tiden vise». Men no er den søkk vekk. Dei mange biblioteka som lenker til Bærums guide må no fjerne lenkene.

Dette var ei raus deling av ressursar i mange år, og Bærum bibliotek skal først og fremst ha takk og ros så lenge det varte. Det einaste rimelege ville vere at Nasjonalbiblioteket vidareførte tenesta.

Veit nokon noko meir? Det var nyleg ein konferanse om referansearbeid og kunnskapsformidling i Tønsberg. Var saka oppe der?

Bruk kommentarfeltet.

november 28, 2019

Hugs tidsskrifta: BLFT!

blft_2019_01_2xBarnelitterært  forskningstidsskrift (BLFT) er eit av desse som kjem med eitt «nummer» i året, men som på nett publiserer enkeltartiklar når det passar dei. Alt er Open Tilgang (OA). Utgjevar er Norsk barnebokinstitutt, i samarbeid med Universitetsforlaget.

Blant artiklane i år:

  • Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker, av Tatjana Kielland Samoilow
  • Climate Fiction in Nordic Landscapes, av Lykke Guanio-Uluru
  • «Moltemyrene våre skal få stå gule». Økologi og kultur i Birger Jåstads barnebøker

Fleire bloggpostar i serien «Hugs tidsskrifta».

november 27, 2019

«Tidsskrift – ei uåpna skattkiste»

Skjermbilde 2019-11-27 22.36.10Dette er tittelen på eit programpunkt på Bibliotekmøtet i 2012 (der bloggaren ikkje var) og ein samtidig artikkel på Tidsskriftforeningen.no. Som vi alt saman oppdaga no. Her ser vi kor mange opne dørar vi eigentleg slo opp då vi tidlegare i år først spurde, pessimistisk
«Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?», og så starta serien «Hugs tidsskrifta». For dette hadde kanskje hundrevis av bibliotekfolk lytta til og diskutert på møtet for sju år sidan. Utan at det dermed skjedde så mykje. Så ein reprise skada nok ikkje.

I artikkelen hos Tidsskriftforeningen blir det vist til ein faktaboks med «ti tips til bibliotekarer som vil synliggjøre sine tidsskrift». Men faktaboksen er ikkje der. Derimot blir det vist til at artikkelen opprinneleg sto i Bok og bibliotek nr. 3, 2012. Og her finst artikkelen og faktaboksen på sidene 52 – 53.

Dei som hadde ansvar for programpunktet om tidsskrift på Bibliotekmøtet var Bente Riise, leiar i Norsk tidsskriftforening, Eva Haga Rogneflåten, rådgjevar i Nasjonalbiblioteket og Line Fallan Sørensen, rådgjevar i Norsk kulturråd. Dåverande, i alle fall.

november 7, 2019

Vil ikkje ha fancy bibliotek

Det Bostonbaserte magasinet The Atlantic har sett på bibliotek ved colleges i USA og oppsummerer at studentane er meir opptatte av tradisjonelle bibliotektenester som sikrar dei kunnskap heller enn slikt som «interior-design updates and building renovations, or into “glitzy technology,” such as 3-D printers and green screens, that is often housed in “media centers” or “makerspaces».»

november 1, 2019

Freud, Gramsci og Graeber

Kunnskapsbibliotekarar (jau, det bør ein kunne kalle seg) har mange verktøy i dag. Eit av dei er gode nyheitsbrev, til dømes dette upopulære frå Cappelen Damm.

oktober 18, 2019

Reprisetimen (3)

For to år sidan var bloggaren i Chicago på den US-amerikanske bibliotekforeninga sin årskongress, og heldt blant anna dette foredraget. Men noko av det viktigaste var intervjuet med Michael Gorman med tittelen «Bibliotekets varige verdier.» I ingressen heiter det at han «er mest kjent som «faderen» til AACR2, de internasjonale katalogiseringsreglene gjennom de siste par generasjonene. Men fokuset i hans nyeste bok, Our Enduring Values Revisited (2015), er på bibliotekpolitikk og -etikk og er en vass polemikk mot nye, fancy trender på bibliotekfeltet.»

september 11, 2019

Forskarar til folkebiblioteket

Skjermbilde 2019-09-11 21.16.17

Foredrag av Chris Anderson om å halde foredrag. Klikk og kikk

Kunnskapsbiblioteket i praksis: Formidling av foredrag av forskarar har Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og folkebiblioteka i Buskerud, Telemark og Vestfold alt halde på med nokre år: «Folkebibliotekene er selv ansvarlige for å gjøre en avtale med den aktuelle foredragsholderen. Universitetet i Sørøst-Norge betaler et honorar til foredragsholder, mens bibliotekene selv må betale eventuelle reiseutgifter og opphold for foredragsholderne de lager avtaler med.»

Sjå video-opptak frå nokre av foredraga.

Andre som har liknande tilbod og samarbeid kan skrive om det i kommentarfeltet nedanfor. Og gjerne om røynslene i folkebiblioteka.

september 6, 2019

Går lærarar og NAV-tilsette på biblioteket?

Skjermbilde 2019-09-06 12.21.06I det nyaste nummeret av Norsk sosiologisk tidsskrift finn ein artiklar som bør interessere folk i desse yrkesgruppene, til dømes «Du vil ha behov for ytterligere arbeidstrening». En studie av begrunnelser i arbeidsavklaringsprosess» og omtale av boka «Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet.»

Ein enkel digital og/eller trykt plakat om dette i biblioteket vil:

read more »

september 4, 2019

Bibliotekstrategiar under kapitalismen

scotts snake

Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress

Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.

Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).

I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka:

read more »

september 3, 2019

Hugs tidsskrifta (3)

tfk_2019_03_2xPå denne bloggen er vi opptekne av seriøse norske tidsskrift, særleg kulturtidsskrifta, men også fagtidsskrift med relativt brei appell. Vi meiner folkebiblioteka bør formidle dei meir aktivt, noko også leiaren i Norsk Bibliotekforening signaliserte i Dagsnytt18 nyleg.

Det aller ferskaste på tidsskriftportalen Idunn.no er Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3, 2019. Statistikkane fortel oss at ein del fleire kvinner enn menn er bibliotekbrukarar, og kan hende er dei også i overtal når det gjeld interesse for kjønnsforsking og innhaldet i dette nummeret; kjønnsbalanse i politikken.

Så kvifor ikkje lage ein plakat i biblioteket, digital og/eller analog, om innhaldet i dette nummeret, og gjerne med forteikninga over innhaldet:

read more »