Archive for ‘Kunnskapsbiblioteket’

mars 3, 2021

Og så var det denne debatten

Klikk og les tråden. Denne bloggposten er i kategorien «Kunnskapsbiblioteket»

februar 24, 2021

MoM

Vi har vore inne på det før, at blant norske bibliotek som bloggar har vi stor sans for Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket (M0M). Dette biblioteket til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og tenestene deira er sjølvsagt viktig for alle folkebibliotek, institusjonen som utan tvil er ein av dei mest inkluderande offentlege institusjonane våre.

I dag bloggar dei om ei ny bok frå Fagbokforlaget: «Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser». Forlaget minnar om at «det kommende stortingsvalget vil ha ulikhet som tema. Bidra til å sette tema tettere på dagsorden. Det er mye som reproduseres gjennom generasjoner».

MoM-biblioteket har også som vane å leggje ut lenker til andre relevante kjelder. Her på bloggen kategoriserer vi dette under «Kunnskapsbiblioteket». Sjå denne og andre kategoriar borte i høgre kolonne >>

februar 4, 2021

Rasismeressurs!

Mange er interesserte i og tar del i debattar om rasisme, men mykje er først og fremst kjensleladde greier på sosiale medium og høgrepopulistiske nettstader. Men når dei norske kunnskapsbiblioteka, medrekna folkebiblioteka, vil blande seg inn og formidle kvalitetssikra kunnskap om dette, så er Tidsskrift for samfunnsforskning i dag på gata med eit temanummer – med open tilgang – blant anna med fleire viktige og lesbare artiklar frå eit fagsymposium om strukturell rasisme. Alle artiklane er på norsk, mens dei tre innleiande har samandrag på engelsk.

I Klassekampen i går hadde Arnfinn H. Midtbøen, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, ein kronikk – «Strukturell rasisme på norsk» – som er ein «bearbeidet versjon» av essayet hans i tidsskriftet.

desember 11, 2020

Berekraftige bibliotek

Bibliotekarforbundet melder i dag at dei har levert innspel til regjeringa sin nye, nasjonale handlingsplan for bærekraftmåla. Dei skriv at dei legg vekt på «bibliotekarers fagprofesjon, og at å systematisere, vurdere og formidle informasjon er et viktig bidrag til å oppnå målene. … Dette er en kompetanse som vil være spesielt viktig i arbeidet med bærekraftsmålene. Her holder det ikke å fokusere på utdanningsløpet, vi må sikre at hele befolkningen har tilgang til god og kunnskapsbasert informasjon».

Ein gong i tida, på 1990-talet, var det ein tendens til å opprette såkalla kompetansebibliotek, med varm støtte frå dåverande Statens bibliotektilsyn. Eitt av desse var Miljøbiblioteket på Steinkjer (Wayback-kopi frå 1998). Det var kanskje for tidleg eller for mykje å gape over eller også for dårleg marknadsført. ABM-utvikling la i alle fall heile konseptet i grava i utgreiinga «Bibliotekreform 2014» i 2006.

november 19, 2020

«Håber at tiltrække flere til Biblioteksvagten»

Den danske virtuelle tenesta Biblioteksvagten innbyr til ein minst like virtuell konferanse 8. desember med tema: «Tilbage på sporet – informationssøgning og referencearbejde som kerneopgave i den digitale tidsalder». Ser vi på programmet og detaljane, ser vi det er gratis og også ope for «andre interesserede». Det bør vel kunne omfatte norske bibliotekarar også?

Og så til kjepphesten: Vi må få Biblioteksvar på beina igjen her i landet.

mai 6, 2020

Fagfellevurderingsvurderingar

Ei sak på Khrono.no i dag som kan vere opplysande for oss (mange) som aldri har blitt «offer» for fagfellevurdering, men berre fått drittkjeft på Face og Twitter osv.

januar 31, 2020

Innkjøpsordningar utan orden

«Innkjøpsordningen er vanskelig å forutsi». Ifølge forlagssjef Myriam H. Bjerkli på BOK365 onsdag. Samtidig som ho foreslår å gjere vurderinga av påmeldte bøker anonym. Dei skriv mykje om nulling for tida, både der og i Klassekampen blant anna.

Men til ei anna side ved innkjøpsordninga: Eg høyrde her om dagen at særleg sakprosabøkene tar så j… lang tid fram til biblioteka. Rekorden hos dei eg snakka med er ni – 9 – månader. Nokon høgare? 😦 Bruk kommentarfeltet.

Kunnskapsbiblioteket blir jo ein vits mange stader, der dei ikkje har råd til å kjøpe inn mens dei venter. Og dei som kjøper inn sit brått med for mange eksemplar. Dette har sikkert nokon prøvd å gjere noko med, men …

No ser vi tydeleg innkjøpsordningane sine sovepute-eigenskapar. Dei lokale mediebudsjetta er gradvis over mange år justert ned som resultat av innkjøpsordningane. Dette må vi rekne på og diskutere meir.

januar 30, 2020

Kva om biblioteket tok saka!

Tenkjer på denne Boltonboka som har så tungt for å kome ut…

Her på bloggen har Mikael Böök skrive ein god del om biblioteket som utgjevar. Og meir blir det, for på konferansen med det lange namnet «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing» på OsloMet 5. og 6. mars skal han, og mange andre, delta og halde innlegg om folkebiblioteket som utgjevar.

januar 28, 2020

Atekst snart berre for dei rike

unnamed-2

Gamle aviser må vel trykkast opp igjen no? Her ei viss 50-årsjubileumsutgåve

For eitt år og fire dagar sidan skreiv vi om krisa for Atekst når nokre aviser trekker seg og stadig fleire aviser innfører embargo på artiklane sine på ei veke eller meir. No har dette stått på eit år, og ved inngangen til 2020 har Retriever/Atekst valt ein ny betalingsmodell som for dei fleste vil bety ein sterk prisauke. Så mykje dyrare blir det, meiner i dag NBF-nestleiar og bibliotekdirektør på OsloMet Lars Egeland på Khrono.no, at fleire bibliotek må seie opp avtalane.

>> 31. januar: Retriever støttar delvis Egeland, men skuldar på avisene.

OsloMet forlenger avtalen med same sum som i fjor, men alt utpå våren vil pengane ta slutt, då den nye betalingsmodellen går på forbruk, artikkel for artikkel. Det blir ein prisauke på 170% om dei skulle halde fram med like mykje bruk som i fjor. Det same valet har UiO, UiB, UiT og NTNU gjort.

Kritikken til Egeland er skarp; han skriv blant anna at «avisarkivet er en monopolist som nå presser prisene oppover samtidig som folks mulighet til å kunne søke i gamle avisartikler i høyeste grad er av stor demokratisk betydning». Men han foreslår også konkrete løysingar baserte på røynslene med Lovdata i året som gjekk:

read more »

januar 28, 2020

Opne data med Google

Når no Computerworld Norge skriv om at Google Dataset Search har avslutta betaperioden, vil truleg medvitet rundt Open Data auke for mange.

For å få ein idé om denne typen kunnskapskjelder, sjå oversikta til Digitaliseringsdirektoratet over norske dataset. Og ein grei omtale av den nye søkemotoren har dei på Stanford:

read more »

januar 28, 2020

Nettguiden?!

Då Lasse Christensen pensjonerte seg etter ei årrekke frå Bærum bibliotek avslutta han med at han var «glad for at nettguiden kanskje kan bli videreført i en eller annen form, ett eller annet sted. Hva som skjer, vil tiden vise». Men no er den søkk vekk. Dei mange biblioteka som lenker til Bærums guide må no fjerne lenkene.

Dette var ei raus deling av ressursar i mange år, og Bærum bibliotek skal først og fremst ha takk og ros så lenge det varte. Det einaste rimelege ville vere at Nasjonalbiblioteket vidareførte tenesta.

Veit nokon noko meir? Det var nyleg ein konferanse om referansearbeid og kunnskapsformidling i Tønsberg. Var saka oppe der?

Bruk kommentarfeltet.

november 28, 2019

Hugs tidsskrifta: BLFT!

blft_2019_01_2xBarnelitterært  forskningstidsskrift (BLFT) er eit av desse som kjem med eitt «nummer» i året, men som på nett publiserer enkeltartiklar når det passar dei. Alt er Open Tilgang (OA). Utgjevar er Norsk barnebokinstitutt, i samarbeid med Universitetsforlaget.

Blant artiklane i år:

  • Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker, av Tatjana Kielland Samoilow
  • Climate Fiction in Nordic Landscapes, av Lykke Guanio-Uluru
  • «Moltemyrene våre skal få stå gule». Økologi og kultur i Birger Jåstads barnebøker

Fleire bloggpostar i serien «Hugs tidsskrifta».

november 27, 2019

«Tidsskrift – ei uåpna skattkiste»

Skjermbilde 2019-11-27 22.36.10Dette er tittelen på eit programpunkt på Bibliotekmøtet i 2012 (der bloggaren ikkje var) og ein samtidig artikkel på Tidsskriftforeningen.no. Som vi alt saman oppdaga no. Her ser vi kor mange opne dørar vi eigentleg slo opp då vi tidlegare i år først spurde, pessimistisk
«Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?», og så starta serien «Hugs tidsskrifta». For dette hadde kanskje hundrevis av bibliotekfolk lytta til og diskutert på møtet for sju år sidan. Utan at det dermed skjedde så mykje. Så ein reprise skada nok ikkje.

I artikkelen hos Tidsskriftforeningen blir det vist til ein faktaboks med «ti tips til bibliotekarer som vil synliggjøre sine tidsskrift». Men faktaboksen er ikkje der. Derimot blir det vist til at artikkelen opprinneleg sto i Bok og bibliotek nr. 3, 2012. Og her finst artikkelen og faktaboksen på sidene 52 – 53.

Dei som hadde ansvar for programpunktet om tidsskrift på Bibliotekmøtet var Bente Riise, leiar i Norsk tidsskriftforening, Eva Haga Rogneflåten, rådgjevar i Nasjonalbiblioteket og Line Fallan Sørensen, rådgjevar i Norsk kulturråd. Dåverande, i alle fall.

november 7, 2019

Vil ikkje ha fancy bibliotek

Det Bostonbaserte magasinet The Atlantic har sett på bibliotek ved colleges i USA og oppsummerer at studentane er meir opptatte av tradisjonelle bibliotektenester som sikrar dei kunnskap heller enn slikt som «interior-design updates and building renovations, or into “glitzy technology,” such as 3-D printers and green screens, that is often housed in “media centers” or “makerspaces».»

november 1, 2019

Freud, Gramsci og Graeber

Kunnskapsbibliotekarar (jau, det bør ein kunne kalle seg) har mange verktøy i dag. Eit av dei er gode nyheitsbrev, til dømes dette upopulære frå Cappelen Damm.