Archive for ‘Kunnskapsbiblioteket’

november 20, 2018

Sakprosaens framtid i Norge?

IMG_4132

Tilbudet av JULEBØKER kunne kanskje tålt en nedjustering?

Cappelen Damm skal ifølge Klassekampen i dag redusere antall sakprosautgivelser med 20–30 prosent og nedbemanne avdelinga. Spartacus sier de «har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.»

Norsk bokbransje har hatt det svakeste bokåret siden 2005, får vi vite. «Spesielt sakprosaen sliter, og omsetningen i år har så langt gått ned 5,8 prosent.» Riktignok benekter de fleste forlaga at de skal kutte i sakprosa, og både Gyldendal og Aschehoug skal gjøre det motsatte, hevder de.

I en bisak (ikke på nett) er fokus på «den selektive innkjøpsordningen, hvor budsjettet avgjør antall innkjøp. For 2017 ble 302 titler oppmeldt, men bare …

read more »

november 8, 2018

Viktig nytt referanseverktøy?

NRK Beta var først ute i går med Arkivverkets nyskapning på nett: Hva sier våre politikere på sosiale medier? (betautgave). Den gjør det mulig å søke i uttalelser av stortingspolitikere, politiske partier og departementer på sosiale medier, også etter at innlegg er sletta. Og omfatter innlegg på Facebook, Twitter og Instagram siden i fjor vår.

Både media og utgiverne sjøl kjører sjølsagt fram innlegg som for lengst har skapt overskrifter, som Listhaugs takk-for-meg-som-justisminister-innlegg på Facebook niende mars i år klokka 08:35:04.

Mens bibliotekarer bør undersøke hvor nyttig supplement dette kan være til bøker, aviser, stortinget.no og annet nettinnhold.

Vi gjorde et søk og avslørte at politikerne bare hadde brydd seg om bibliotek 28 ganger på halvannet år. Og fem av disse er pressemeldinger fra Kulturdepartementet.

november 8, 2018

Forskingsformidling

Høyst relevant også for bibliotekarer: Vox publica la i går ut blant annet et intervju med sosiolog og migrasjonsforsker Mette Andersson som er ute med boka Kampen om vitenskapeligheten – Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (med Idunn-abonnment får man boka i fulltekst)I tillegg har VP en podkast med samme tema. Og ei spennende temaside om forskingsformidling.

 

oktober 31, 2018

Norsk tidsskriftkrise: Hva kan biblioteket gjøre?

image_56258233989273Klassekampen (ja, vi siterer den avisa igjen, men den er den eneste dagsavisa som jamt skriver om viktige kultursaker) har vært på høring om tidsskriftstøtta. Som deptet vil gjøre om til en «eliteordning» for ti-tolv kulturtidsskrift.

De fleste kulturtidsskrifta sliter økonomisk. Vi kan lese at trykking av papirutgaver for innkjøpsordninga til bibliotek er en del av utfordringa, men samtidig presiserer Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening det er «avgjørende at en del norske tidsskrift fremdeles skal være gratis tilgjengelig i folkebibliotekene». Både for brukerne og biblioteka, mener hun vel da?

Mange bibliotekbrukere (og ikke-brukere) tenker mest Internett og bøker når de søker kunnskap, men glemmer tidsskrifta. Her på bloggen har vi derfor gjentatte ganger tatt til orde for økt og bedre formidling av tidsskrift i norske folkebibliotek. Ikke minst i en større bloggpost 28. februar i år.

> Tips for å følge med i viktige norske og nordiske tidsskrift:

read more »

oktober 2, 2018

Pyramidalt påfunn

Skjermbilde 2018-10-02 15.25.35

Bloggerens morforeldres attåtinntekt var å male prikker på dominobrikker. Klikk og kikk

Sigbjørn Hernes, kjent hovedbibliotekar ved høgskolen på Lillehammer siden bortimot tidenes morgen, har ifølge Forskning.no, sammen med filosof Kåre Letrud, fått på en artikkel i tidsskriftet Cogent Education: Excavating the origins of the learning pyramid myths (ja, den er Open Access). Det kan låte som egyptologi, men handler om avsløringa av den vitenskapelige myten (!) om «læringspyramiden». Med prosenter og det hele er pyramiden rett og slett dikta opp av noen. En gang før 1852, da den eldste teksten med pyramiden ble utgitt.

PS: Forskning.no bruker en læringspyramideillustrasjon til artikkelen som de hevder er fra 1954. Men med forekomster i tekstene av blant annet begrep som video, vil vi foreslå en ny utgraving i regi av Hernes og co.

Vi har tidligere tatt for oss gravende bibliotekarer, og her har vi altså en ny variant. For øvrig har vel flere merka seg at Ingeborg Rygh Hjorthen, tidligere NBF-leder og nå for veteran å regne ved NRKs bibliotek / Research, i en periode har utført flere faktasjekker for Faktisk.no.

oktober 1, 2018

Lankes virtuelt i Berlin: – Biblioteket skal gjøre lokalsamfunnet smartere

Av Mikael Böök

I dag har jag lyssnat på R.David Lankes hälsning till NextLibrary-konferensen i Berlin tidigare i september och sänt in min medlemsansökan till nästa NextLibrary-konferens som ska anordnas i Århus, Danmark, 2-4 juni 2019; se nextlibrary.net (Lankes var for sjuk til å reise til Berlin, men er under kompetent behandling, ifølge et nylig blogginnlegg. AE).

Lankes tal, på video och som utskrift, finns på nätet, även som texten.

Lankes konstaterar att «vi, bibliotekarierna, lever i en ny verklighet som skapas av trender i den nationella och internationella politiken». Därefter ger han en rudimentär analys av världsläget inklusive det nya läget för «förståelsen av bildningens (learning) och informationens roll i människornas liv».

Han framhäver än en gång (jfr. hans berömda «Atlas of New Librarianship» från år 2011) bibliotekariernas betydelse:

read more »

august 14, 2018

Hinduistisk vitenskap og robot-artikler

I sommer har blant annet Klassekampen tatt for seg et forslag fra studentorganisasjonen SAIH om «avkolonisering» av pensum ved UH-ene. De mener, ifølge KK, at flere fag bør «ta inn et større mangfold på sine pensumlister. Målet har vært å blant annet «unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse». Det etablerte vitenskapssynet har vært karakterisert som «mannlig, vestlig og hvitt».

Vi for vår del støtter oss på Bjørn Vassnes når han i samme avis 9. august skriver (ikke på åpent nett): «Vitenskap er en singulær hendelse, akkurat som livet synes å være  … , noe som kun har oppstått en gang. Noen vil protestere på dette, og hevde at vitenskap har oppstått i flere kulturer – men da er det ikke vitenskap det handler om, men ting som målinger … og ulike teknologier».

Så til Morgenbladet 10. august (papirutgaven) som har oversatt en artikkel fra Die Zeit der ingressen sier det vesentligste: «India opplever en bølge av pseudo-vitenskap og bisarr historieforfalskning. Det ligger en politisk strategi bak forsøkene på å gi religionen æren for vitenskapelige nyvinninger».

I vitenskaps- og i bibliotekmiljøet har de lenge diskutert kvaliteten på mye av fagfellevurderinga som finner sted, og problemet med maskingenererte bøker og artikler. Men det er altså mer i kjømda, mye mer.

juli 29, 2018

Norske avislesere fortjener bedre (R)

Ja, det blir reprise på reprisene å blogge om blindsoner eller ikke-saker i norsk presse. Pål Steigan skriver i dag om BRICS 2018 – et viktig møte du ikke hører om. Og det stemmer: Et søk på «BRICS» i Atekst for juli 2018 viser:

read more »

juli 19, 2018

Informasjons- og omdømmekaskader

skreddersydd

Bjørn Vassnes i Klassekampen, i vitenskapspalta si denne torsdagen (og alle torsdager – grunn god nok til å abonnere), skriver om Cass Sunstein si siste bok #republic. Overskrifta til Vassnes er «De tusen ekkokamres tid», som antyder ei velkjent retning. Men det kommer mer:

read more »

juli 16, 2018

Biblioteket publiserer i DK

Vi vender stadig tilbake til den danske bibliotektjenesten Faktalink.dk. Gjennom den demonstrerer folkebiblioteka i dronningriket at de tar ansvar for sjøl å publisere også når andre nøler, og å gjenspeile debatter, hele tida uavhengig av myndigheter og administrasjon.

Ta for eksempel denne grundige artikkelen (uten abonnement får vi langtfra hele saken, og ikke vellet av lenker og referanser) om «Danmarks aktive krigsdeltagelse siden 2001». Innholdet samsvarer ikke over alt med det danske Forsvarsministeriets. For å si det mildt.

Vi mener, og har lenge ment, at sånt som dette burde vært en naturlig følgetjeneste til det norsk «debattbiblioteket», til møtene og debattene som trekker folk til biblioteket.

Vyer om hybridbiblioteket og det digitale biblioteket blir tomme ord om det bare skal dreie seg om å låne ut forlagsutgitte e-bøker og digitaliserte bøker fra det forrige tusenåret.